Sau i kjøtt- og ullindustri

Selv om sauer er på beite om sommeren, tilbringer de størsteparten av året i trange binger innendørs. Sauer har sterke sosiale behov som neglisjeres i industrien.

Sauer holdes for ull- og kjøttproduksjon i Norge. Det slaktes 1,4 millioner sauer årlig1 Lam tas livet av når de er fra 5-7 måneder gamle – typisk fra august til november. Noen ganger fôres de videre opp innendørs og tas livet av i april som ett-åringer.2 Sauemødrene slaktes vanligvis ved 4 års alder.3 Sauer kan bli opp til 12 år gamle, noen ganger eldre.4

Sauens og lammets liv i industrien

Ca. 1 million sauer holdes til enhver tid i Norge (såkalt «vinterfôrede sauer»).5 2 millioner sauer og lam slippes på utmarksbeite om sommeren.6 I tillegg er det flere som går på innmarksbeite – totalt lever 2 360 000 sauer og lam i starten av sommeren.7 Om høsten slaktes mange av lammene og sauer som «utrangeres» - til sammen 1,4 millioner årlig.8

Om vinteren står de fleste sauer innendørs i binger. «Forskrift om velferd for småfe» har ingen krav for antall sauer som kan stues sammen på et gitt areal.9 Næringen selv anbefaler ca. 0,9 kvadratmeter på hver sau. Det er vanlig med binger på ca. ti kvadratmeter hvor ti sauer lever. Fjøsene er gjerne uisolerte. Det er drenerende gulv i bingene – strekkmetall eller trespaltegulv. Dette er ubehagelig å stå på. Sauer som står på strekkmetall får ofte en del skader på haler, klauver og spener. Livet i bingene er en stor kontrast fra beitet, og sauene kan utvikle stereotypier som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.10 Sauer kan holdes i fjøs i 8 måneder i strekk, forskriften sier at de skal ha 16 uker på beite om sommeren.11

"Dagens saueavl gir til dels alvorlige helsemessige og velferdsmessige problemer for søyer og lam. [… ] Høyt lammetall er en stor påkjenning for søya før og etter fødsel, gir økt risiko for sjukdom hos både mor og avkom, og fører til økt lammetap. […] Rådet vurderer situasjonen som dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."
- Rådet for dyreetikk

Fordi sauer ikke viser synlig aggressivitet mot hverandre, kan man forledes til å tro at det ikke er noe problem for dem å stå trykt sammen uten mye bevegelsesfrihet. Men sauer holder naturlig en viss avstand til hverandre, selv om de alltid er i nærheten av andre medlemmer i kjerneflokken. 4-5 meter mellom sauene er en ideell distanse for dem når de beiter. De kommuniserer ønske om å være i fred med subtile tegn som respekteres av andre sauer. De er veldig vare på blikk-kontakt, og yngre sauer vil ikke se i retning av en eldre, dominant sau uten videre. Når de trenges tett sammen, brytes mulighetene til subtil kommunikasjon ned, og alle individene ser rett frem for å unngå å provosere andre.12 I de trange bingene får de heller ikke utløp for annen adferd, som utforsking av miljøet, løping, hopping og annen bevegelse, leting etter spiselige planter og sosial interaksjon. Forskriften sier at sauer helst skal ha tilgang til et uteareal (av ubestemt størrelse) resten av året, men bare ca. 30% har dette.13

Sauer blir håndtert ved ulike anledninger mens de lever innendørs – de klippes, lammene veies før de slippes på beite, og sauene skilles med metallgjerder i mindre binger når de skal føde.14 Stortingsmeldingen for dyrehold og dyrevelferd påpeker at de «viktigste stressfaktoren i innefôringsperioden er atskillelse fra flokken, for eksempel ved lamming eller klipping».15 Sauer som blir skilt fra sin nærmeste flokk reagerer med sterk panikk. De kjenner alle individene i flokken, og trenger å ha kontakt med dem. Å skilles fra sin nærmeste flokk er noe av det mest psykisk belastende som kan skje en sau, og de blir også svært stressede ved å bli konfrontert med fremmede individer på trang plass.16 

Sauer blir klipt om våren, og før de sendes til slakt (eller på slakteriet).17 18 Det foregår ved at sauen settes på baken/legges ned og holdes fast, mens klipperen raskt klipper av all ull. Det kan lett forekomme skader på huden fra klippemaskinen. Det er ikke uvanlig å klippe 40 dyr i timen.19 Det arrangeres også klippekonkurranser som underholdning (eksempelvis på «Sirdalsdagene») hvor klippere konkurrerer om å klippe sauer raskest mulig, mens store folkeansamlinger ser på. Dette er svært fryktskapende og stressende for sauene. Det kan se ut som om de ikke reagerer fordi de er lette å håndtere, «fryser» og lar seg sette og legge i ulike stillinger. Men det er påvist betydelig økning av hjertefrekvensen i slike situasjoner.20 Mennesker kan tro at sauer ikke «oppfatter» ubehagelige situasjoner fordi de reagerer med passivitet snarere enn aggressivitet når de ikke har mulighet til å flykte.21 

"Sauen har et kroppsspråk som ikke er videre lett å tolke for mennesker. Den ytrer seg sjelden med lyd ved smerte eller redsel og gir fort opp å gjøre fysisk motstand. Ved stress, for eksempel om en sau tas ut av flokken og klippes, forholder den seg ofte helt passivt. Det kan likevel påvises betydelig økning av hjertefrekvensen i slike situasjoner."
- Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd

De fleste saueeierne parer årets lam, slik at søyene føder for første gang når de er ett år gamle. Ungsøyene har gjerne vanskeligere og mer smertefulle fødsler enn de eldre søyene. Ungsøyer får vanligvis ett til to lam, mens eldre søyer gjerne får to til tre lam. De fleste bønder slipper maksimalt to lam med moren på utmarksbeite. Dersom hun får mer enn to lam tas de enten fra moren og blir fôret opp som kopplam, eller de holdes på innmarksbeite med moren.22 Det er unaturlig for sauer å få mer enn to lam, men avlen har gjort dette stadig mer vanlig23 - noe som fører til mer sykdom og skader.24 

Sauene holdes i trange midlertidige binger delt med metallgitter mens de føder. Forskriften sier at lam skal ha fast underlag, så høy brukes. Lammene fødes oftest i april. Etter en kort periode på innmark, slippes de på beite.25 Sauer og lam utsettes også for andre inngrep: Noen sauebønder klipper et hakk i ørebrusken til lammene som et besetningsmerke – dette gjøres uten bedøvelse og er selvsagt vondt. De obligatoriske øremerkene i plast antas å være ubehagelige for sauene. Værlam som er født tidlig på året blir kastrert, da de kan bli kjønnsmodne før sanketidspunktet. Kastrasjonen foregår under bedøvelse ved at sædlederne og blodkar og nerver til testiklene knuses med en «burdizzo»-tang.26 Det er rett og slett en metalltang som man klemmer rundt vevet til det knuser, og holder i noen sekunder. Den «langtidsvirkende» smertestillende som skal gis, varer ikke lenge nok til å ta bort all smerten fra knuseskaden, og dyrene viser smerterelatert adferd etter inngrepet.27 

Mange steder transporteres sauene på bil til og fra sommerbeite. Transport er stressende for dyrene – enten det er lukket bil eller på et lasteplan. Ute på beite har sauene på seg bjeller, noe som påfører dyrene vedvarende støy. Ingen har undersøkt hvordan dette egentlig oppleves for sauene.28

"(…)utmarksbeite er ikke problemfritt. Sauer er avlet frem for å produsere mye kjøtt og ull, noe som gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen. De er dermed utsatt for flere farer enn ville dyr. Årlig dør 100 000 sauer og lam på beite."

På beite får dyrene bevege seg slik de vil, ha en mer normal sosial relasjon til hverandre og undersøke, lete etter mat og hvile på en naturlig måte. Men utmarksbeite er ikke problemfritt. Sauer er avlet frem for å produsere mye kjøtt og ull, noe som gjør kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen.29 De er dermed utsatt for flere farer enn ville dyr. Årlig dør rundt 100 000 sauer og lam på beite.30 Sauene har fortsatt like stort behov for å løpe og bevege seg som villsauer, men kan komme opp i situasjoner de ikke håndterer. De kan velte på ryggen i en grøft, og ikke klare å komme seg opp på grunn av at kroppene deres er mindre egnet enn ville sauers. De er også mer utsatt for rovdyr.31 Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr Selv om Norge har færre rovdyr enn andre sammenlignbare land, er det større tap til rovdyr på grunn av måten sauene slippes uten daglig tilsyn.32 Likevel er det bare 20% av de døde dyrene som erstattes som rovdyrtapte (og enda færre som er dokumentert).33 Les mer om hvordan sauer kunne blitt beskyttet fra ville dyr, uten å skade de ville dyrene, på våre informasjonssider om store rovdyr

Ca. 80% av sauer og lam som dør på beite dør av plante-forgiftning, fluelarver, flått-sykdom, innvollsparasitter, ulykker i ulendt terreng, drukning, ved at de setter seg fast i ødelagte gjerder, påkjørsler m.m. Den mest vanlige forgiftningen er rome-plante som gir leverskade og fører til at sauene ikke tåler sollys. Dyrenes hoder hovner kraftig opp, og de får væskende sår.34 Mattilsynet har uttalt at «Tapet av dyr på utmarksbeite er fortsatt en av de største dyrevelferdsutfordringene. Rovdyrangrep får størst oppmerksomhet, men det er ulykker, skader og sykdom som er årsak til de fleste tapene.»35

Når sauene og lammene drives ned fra beitet igjen, trenges sammen i sorteringsinnhegninger og sendes til slakt, brytes viktige sosiale bånd og dyrene påføres ekstrem stress og lidelse.

Fysiske lidelser

Man vet ikke hvor stor utbredelsen av ulike sykdommer og skader er på sauer i Norge, siden kun 40 % av gårdene registrerer helseopplysninger.36 I tillegg til sykdommer og skader som oppstår på beite, har sauer vært utsatt for flere smittsomme sykdommer. Noen av dem er svært alvorlige, og har resultert i et meget strengt regelverk når det gjelder forflytting av sau over fylkesgrenser i Norge.37 Over 13 % lam dør enten før de slippes på beite eller i løpet av beitetiden, i tillegg er 4 % dødfødte.38 Lam er utsatt for en rekke sykdommer - bl.a. mageproblemer og diaré, lungebetennelse, leddbetennelse, ulike mangeltilstander og misdannelser. En arvelig betinget feil ved øyelokkets form, som ubehandlet fører til blindhet, er meget utbredt. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd beskrev at mange lam ikke behandles for sykdommer og skader fordi det ikke anses praktisk og økonomisk gunstig.39 På beite oppdages ikke sykdom lett, siden forskriften bare setter krav om tilsyn en gang i uken.40

"Tapet av dyr på utmarksbeite er fortsatt en av de største dyrevelferdsutfordringene. Rovdyrangrep får størst oppmerksomhet, men det er ulykker, skader og sykdom som er årsak til de fleste tapene."
- Mattilsynet

De vanligste produksjonssykdommene hos voksne sauer er jurbetennelse, egglederbetennelse, fødselsvansker og melkefeber. Jurbetennelse er aller vanligst, og er veldig smertefullt. Minst 6 % av alle norske sauer får jurbetennelse i løpet av et år.41 «Norsk hvit sau», som er den vanligste sauerasen i Norge, er blitt avlet for å få mange, tunge og «kjøttfulle» lam. De trenger ofte assistanse under fødselen, St.meld. nr. 12 (2002-2003)  og fødslene er dermed vondere for dem. Rådet for dyreetikk har uttalt: «Dagens saueavl gir til dels alvorlige helsemessige og velferdsmessige problemer for søyer og lam. (…) Høyt lammetall er en stor påkjenning for søya før og etter fødsel, gir økt risiko for sjukdom hos både mor og avkom, og fører til økt lammetap. (…) Rådet vurderer situasjonen som dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel.»42 Når sauene får mange lam har de ikke nok melk, og lam tas fra moren43 – noe som er stressende for både mor og unge. Sauene kan rett og slett dø eller risikere å avlives, fordi de får store fysiske skader av selve fødselen.44

Avliving

Den sterkt belastende prosessen med transport og slakt starter for sauene og lammene med at de jages ned fra beite. Særlig i områder med mange sauer fra flere besetninger, foregår «sauesanking» på en måte som både kan skade dyrene fysisk, og som utsetter dem for mye stress, voldsom håndtering og store emosjonelle belastninger.

Sauer i en flokk har svært sterke bånd til hverandre – de kjenner alle individer i flokken, merker når én er borte og har ekstra nære venner innenfor flokken. Tvillinglam får særlig sterke bånd til hverandre. Moren og lammene har også en sterk tilknytning selv etter at de har sluttet å die etter 6 måneder.45 I sauesankingen jages dyrene fra beitet ved hjelp av hunder (border collier). Hundene glefser og nappe-biter i sauene. Menneskene slår på sauene med pinner, skremmer, sparker og drar i dem. Først er det mest hundene som jager, men når sauene kommer ned til sorteringsinnhegningene, blir håndteringen fra menneskene desto mer voldelig. Når sauene «fosser» nedover fjellet i formasjoner, er det lett å tenke på dem som en «masse» som bare flyter av gårde i rask fart. Men hvert enkelt individ som utgjør denne «massen» er stresset, redd, forvirret – og de som har blitt skilt fra sine unger, mødre, nærmeste venner eller søsken er i full panikk. Ser man på enkeltindividene i mengden, vil man se at noen fortvilet prøver å snu og lete etter andre sauer, noen løper i panikk for å nå igjen flokken de er blitt skilt fra, og kroppsspråket til hele flokken viser at de er oppjagede og redde. Dette er det imidlertid så lite fokus på, at sauesanking tvert imot er blitt underholdning. «Sirdalsrittet» hvor 5000 sauer drives ned fra fjellet har i årevis vært kombinert med en «festival» - her trenges sauene inn i trange innhegninger46, både barn og voksne herjer med dem under sorteringen og det arrangeres i tillegg «klippekonkurranser» og lignende.

"I sauesankingen jages dyrene fra beitet ved hjelp av hunder(…) som glefser og nappe-biter i sauene. Menneskene slår på sauene med pinner, skremmer, sparker og drar i dem.(…) når sauene kommer ned til sorteringsinnhegningene, blir håndteringen fra menneskene desto mer voldelig."

Lokal media beskriver hvordan barn drar sauene etter seg og rir på dem, mens voksne gir dyrene «et vennlig spark», som en journalist valgte å kalle det.47 Sauene dras og kastes rundt på til alle er sortert på ulike eierne i ulike innhegninger. Deretter jages de på transportbiler, og de fleste sendes til gården for å legge på seg ekstra før de sendes til slakt.

Stresspåkjenningene i forbindelse med transport og på- og avlessing til slakteriet er store. For at gulvet i transportbilen skal holde seg tørt og rent fastes sauene i 6-12 timer før transport.48 Sauene drives på bilen og står veldig tett. De transporteres i to-etasjers biler.49 50 Etter å ha blitt drevet på og av transportbilen, og blitt kjørt opptil 8 timer i slaktebil (opptil 11 timer for de nordligste fylkene), ankommer dyrene slakteriet.51

Her lukter de mange fremmede dyr, stress og frykt. Det hender at sauene står oppstallet flere dager på slakteriet, og at de klippes der. Sauene er konstant i panikk over å ikke kunne flykte og bli skilt fra sine flokkmedlemmer. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet.52

"Det hender at sauene står oppstallet flere dager på slakteriet, og at de klippes der. Sauene er konstant i panikk over å ikke kunne flykte og bli skilt fra sine flokkmedlemmer."

På slakteriet bedøves sau med elektrisk strøm. Dette foregår ved at det plasseres en tang på hver side av dyrets hode som fører strøm til hjernen. Fett og ull som legger seg på elektrodene kan redusere effekten av bedøvingen. Dette kan føre til at sauen er bevisst når halsen skjæres over for avblødning.53 Da de både drives og står i grupper, kan sauer og lam ofte være vitne til at andre får strømstøt og faller om. Bransjens egen film om sauehold viser hvordan lam drives opp en metallrampe til samlebåndet hvor de døde lammene henger opp ned med blodet rennende ut av halsen. På toppen av rampen står et menneske og setter elektroder rundt hodet på det fremste lammet, mens det kan se de døde lammene som henger foran seg. Lammene bak i linjen kan også se hvordan en og en dør rett foran dem.54 For dyr med sterke sosiale relasjoner og evne til empati – som sauene er55 – er dette en svært lidelsesfull slutt på livet.

Kilder

  1. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  2. https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/fakta-om-sau-og-lam/
  3. http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/smafehold/
  4. https://www.newscientist.com/article/dn3393-dolly-the-sheep-dies-young/
  5. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar
  6. https://www.agropub.no/fagartikler/atferd-og-velferd-hos-sau
  7. https://www.agrianalyse.no/getfile.php/133038-1525420084/Dokumenter/Dokumenter%202018/Rapport%205%20-%202018%20Småfenæringen%20i%20Norge.pdf
  8. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  9. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-02-18-160
  10. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  11. Forskrift om velferd for småfe § 9
  12. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  13. https://www.agropub.no/fagartikler/atferd-og-velferd-hos-sau
  14. https://www.youtube.com/watch?v=w6rmqQvcpwE (Animalia)
  15. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  16. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  17. https://www.youtube.com/watch?v=fBypMrNYVp0 (Animalia)
  18. https://www.youtube.com/watch?v=YYSi3eeNIpI (Sunnmøringen lokalavis)
  19. https://www.youtube.com/watch?v=YYSi3eeNIpI (Sunnmøringen lokalavis)
  20. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  21. https://pdfs.semanticscholar.org/2473/ee8fd9190bb3478f6fc35380acf430b5f863.pdf
  22. St.meld. nr. 12 (2002-2003) 
  23. https://www.youtube.com/watch?v=w6rmqQvcpwE (Animalia)
  24. https://www.nrk.no/nordland/_-store-lammekull-er-dyreplageri-1.7693253
  25. https://www.youtube.com/watch?v=w6rmqQvcpwE (Animalia)
  26. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  27. https://www.researchgate.net/publication/242560176_Dyrevernsmessige_konsekvenser_ved_avhorning_og_kastrering_av_kalv_og_kje
  28. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  29. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  30. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-og-svar-i-rovviltforvaltningen/id2625129/#Spm11
  31. Bondebladet 18.3.1999
  32. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hvorfor-har-norge-hoyest-tap-av-sau-til-rovdyr/1096385
  33. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-og-svar-i-rovviltforvaltningen/id2625129/#Spm11
  34. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  35. Mattilsynet, Mattilsynets årsrapport for 2017, https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/mattilsynets_aarsrapport_for_2017.30447/binary/Mattilsynets%20%C3%A5rsrapport%20for%202017
  36. https://www.animalia.no/globalassets/sauekontrollen---dokumenter/arsmelding-sau-2018.pdf
  37. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  38. https://www.animalia.no/globalassets/sauekontrollen---dokumenter/arsmelding-sau-2018.pdf
  39. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  40. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-02-18-160
  41. https://www.animalia.no/no/Dyr/sauehelsenett/arstid/lamming/mastitt-hos-sau/
  42. Rådet for dyreetikk, Etiske vurderinger av dagens saueavl, 2015, https://www.radetfordyreetikk.no/wp-content/uploads/2015/06/2015-Etiske-vurderinger-av-dagens-saueavl.pdf 
  43. https://www.animalia.no/no/Dyr/sauehelsenett/problemstillinger/kopplam/
  44. https://www.nrk.no/nordland/_-store-lammekull-er-dyreplageri-1.7693253
  45. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  46. https://www.youtube.com/watch?v=Bt-HK6sKTQc
  47. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/lk6PA/Den-siste-dansen
  48. Animalia (2015), https://www.animalia.no/no/Dyr/sau/velferd-hos-sau/kan-sauen-transporterast/
  49. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  50. https://www.youtube.com/watch?v=w6rmqQvcpwE (Animalia)
  51. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-08-139?q=transport%20dyr
  52. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  53. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  54. https://www.youtube.com/watch?v=w6rmqQvcpwE (Animalia)
  55. Marino, Lori and Merskin, Debra (2019) Intelligence, complexity, and individuality in sheep. "Animal Sentience"
Hovedfoto: Eirik Anzjøn/ NOAH

FAKTA

  • Sauer har krav på å være ute 16 uker av året. De kan holdes innendørs i 8 måneder i strekk.
  • Det er unaturlig for sauer å få mer enn 2 lam, men avlen har gjort dette stadig mer vanlig.
  • Det slaktes 1,4 millioner sau og lam årlig. Lam når de er rundt 5-7 måneder, sauer når de er ca 4 år.
  • Å holdes innendørs i lang tid gjør at sauene kan utvikle stereotypisk adferd, og få skader på klauver, haler og spener.
  • Sauer er sosiale flokkdyr, og sau som skilles fra flokken f.eks for klipping, eller slakt reagerer med sterk panikk.
  • Ca. 80% av sauer og lam som dør på beite dør av sykdom, ulykker el. skader, ikke angrep fra rovdyr.