Lovverket

Oppdatert 06.09.2024

Dyrevelferdsloven skal beskytte dyrene mot unødige påkjenninger og belastninger, men for dyrene i landbruket går økonomiske interesser foran hensynet til dyrene.

Dyrevelferdsloven¹ § 3 sier at dyr skal "beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". Hva som er å anse som "unødige" påkjenninger og belastninger beror på en vurdering av påkjenningene og belastningenes karakter og omfang, hva som er formålet med å utsette dyr for dette, og om handlingen er allment akseptert.² Resultatet av en slik avveining har blitt at flere typer dyrehold anses som lovlig, selv om dyrevelferden er dårlig.

Selvmotsigende regelverk

Dyrevelferdsloven sier at dyr skal "beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger" (§ 3) og "holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd" (§ 23).

Produksjonsdyrforskriften³ gjelder for alle dyr som holdes i produksjon i Norge. Forskriften sier: "Dersom et dyr holdes varig eller regelmessig bundet eller innesperret, skal det gis nok plass i forhold til viktige artsspesifikke og individuelle fysiologiske og atferdsmessige behov." (§7) Forskriften påpeker også at "Bestemmelsene i denne forskriften skal gjelde framfor bestemmelser i forskrifter om velferd for særskilte dyrearter som stiller svakere krav til dyrevelferden enn denne forskriften." (§ 2)

Intensjonen i begge disse regelverkene står i skarp kontrast til de ulike forskriftene for hold av dyr i landbruket – hvor hensyn til artstypiske og individuelle behov ikke er mulig innenfor regelverket. Produksjonsdyrforskriften innebærer i seg selv en selvmotsigelse – da dyr som holdes varig bundet nødvendigvis ikke får utløp for sine behov.

Forskrifter for dyr i landbruket

Egne forskrifter finnes for hold av "småfe", "storfe", "høns og kalkun" og "svin". Disse stiller et minimumskrav til hvordan dyrene skal ivaretas fra de fødes og frem til de slaktes eller avlives. Drift basert på minimumskravene gir gjerne høyest økonomisk fortjeneste. Det finnes også forskrifter som regulerer avliving og slakt, transport og fjerning av horn på dyr.

Ku, kalv og okse

Hold av ku, kalv og okse reguleres av forskrift om hold av storfe.⁴ Denne sier at melkekyr kan holdes på bås frem til 2034, jf. § 32. Det er ingen spesifiserte minstekrav til areal per dyr i forskriften, men krav om at "storfe skal ha adgang til en bekvem, tørr, ren og trekkfri liggeplass. Okser kan likevel oppstalles på drenerende gulv", jf. § 22. Den vanligste båstypen er typisk 120 cm bred og 175 cm lang, med gjødselrist bak.⁵ Båsgulvet er gjerne av betong, med flis eller gummimatter på. I løsdrift går kuene enten på spaltegulv eller betong. Okser holdes gjerne i binger.

Etter forskriften kan kyr holdes inne i 10 måneder i strekk, og har kun krav på 8 uker på beite, jf. § 10. Okser over 6 måneder har ikke krav på å komme ut på beite i det hele tatt, og de aller fleste okser får aldri komme utendørs. Det er tillatt å avhorne kalver opp til 6 uker og utføre kastrering dersom dette blir ansett som "nødvendig", jf. § 8. Dette skal gjøres av veterinær som skal gi langtidsvirkende smertebehandling i forkant av inngrepet.

Det er ingen regler i forskriften om at kalven skal ha tid med moren. Ku og kalv blir gjerne skilt rett etter fødselen på grunn av hensynet til størst mulig produksjon av melk.

Forskriften tillater bruk av kutrener, jf. § 12. Kutreneren gir kua støt når hun gjør fra seg i båsen, og har som hensikt å lære kua til å gå tilbake i båsen slik at det ikke havner avføring på liggeplassen.

Det er ingen regler i forskriften om at kalven skal ha tid med moren. Ku og kalv blir gjerne skilt rett etter fødselen på grunn av hensynet til størst mulig produksjon av melk. Kalver holdes i egne binger med tett gulv, ofte betong. Frem til de er åtte uker kan de holdes i enkeltbinger, eller lenger dersom det ikke er andre kalver i tilnærmet samme alder i besetningen, jf. § 23. Minstekrav til bredden på enkeltbingen er lik mankehøyden på kalven og lengde lik kalvens lengde.

Gris

For hold av gris gjelder forskrift om hold av svin.⁶ Arealkravet for en gris som avles opp til slakt og typisk veier rundt 80-100 kg når den blir slaktet er 0,8 kvadratmeter per gris, jf. § 26. Grisungene står gruppevis i binger som gjerne er av betong. Grisemødre holdes i "løsdrift" mellom fødslene, og veier gjerne rundt 200 kg. Etter forskriften har disse kun krav på 2,5 kvadratmeter hver å bevege seg på, jf. § 25. Strø i bingene skal kun brukes i "nødvendig utstrekning", jf. § 20. Det er et krav om at griser skal ha såkalt "rotemateriale" i bingene som de kan "undersøke, rote i og sysselsette seg med", jf. § 21. Dette er typisk litt trespon på gulvet. Fødebingene hvor purka og hele kullet er de første fire ukene skal være 6 kvadratmeter. Griser har ikke krav på å få komme utendørs, og de aller fleste får aldri oppleve dette.

Forskriften tillater nedfiling og kutting av tenner på grisunger yngre enn 7 dager, jf. § 10. Det er ikke et krav om bedøvelse for dette inngrepet. Det er videre tillatt å "redusere" lengden på hjørnetennene til råner, også uten bedøvelse. Forskriften tillater kastrering av hanngriser opp til 4 ukers alder. Kastreringen skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse, og etterfølgende langtidsvirkende smertebehandling. Bestemmelsen tillater også amputering av hale på griser i noen tilfeller. Dette skal utføres av veterinær som bruker bedøvelse og langtidsvirkende smertebehandling.

Griser har ikke krav på å få komme utendørs, og de aller fleste får aldri oppleve dette.

Det er tillatt å fiksere "urolige" griser jf. § 11. Dette innebærer at de settes i en trang bås uten mulighet til å snu seg. Fiksering kan etter bestemmelsen foretas i forbindelse med fôring, veterinærbehandling, griser under brunst, og purker kan fikseres fra fødselsstidspunktet og opp til 1 uke etter de har fått grisunger.

Smågriser kan tas fra moren når de er 4 uker gamle, jf. § 9. Etter "avvenning" holdes de i grupper i binger. Grisunger har ikke krav på annet eller mer rotemateriale enn eldre griser, og har som regel bare litt sagspon i bingen.

Høne, kylling og kalkun

Hold av kalkuner, høner og kyllinger reguleres av forskrift om hold av høns og kalkun.⁷ Kyllinger som avles opp til kjøttproduksjon kan holdes ca. 30 stykker per kvadratmeter, jf. § 35a (36 kg/m²). De holdes innendørs i låvebygninger med flere tusen fugler i samme rom.

Verpehøner kan enten holdes i "løsdrift", "aviarier" eller i "miljøinnredede bur". I "løsdrift" kan det holdes 9 høner per kvadratmeter, jf. § 25. I "løsdrift" lever hønene gjerne i en flokk på flere tusen dyr på et låvegulv med strø. I aviarier oppstalles hønene i en låve i flere etasjer, der det er samme krav til plass som i løsdrift, jf. § 26 – men siden hyllene regnes som areal, er det ofte langt flere fugler per gulvareal i disse systemene. I såkalte "innredede bur" kan det holdes 11 høner per kvadratmeter, jf. § 29. Innredede bur vil si nettingbur som er innredet med en pinne ("vagle"), et lite brett med flis ("sandbad"), og en metallvegg som skjermer av en del av buret ("rede"). Størrelsen på burene kan variere i alt fra 7 til 50 høner.⁸

Verken kyllinger, høner eller kalkuner har krav på dagslys eller frisk luft, men blir utsatt for kunstig belysning.

Kalkuner som avles opp til kjøttproduksjon veier gjerne 5,7 kg på slaktetidspunktet, og kan holdes ca. 8 stykker sammen per kvadratmeter, jf. § 36. De holdes innendørs i låvebygninger med flere tusen fugler i samme rom. Verken kyllinger, høner eller kalkuner har krav på dagslys eller frisk luft, men blir utsatt for kunstig belysning. Høner og kalkuner har krav på en "mørkeperiode" på 8 timer per døgn, mens det er gjort unntak fra denne regelen for kyllinger som avles opp til kjøttproduksjon, jf. § 12. Disse kyllingene lever under kunstig belysning hele sitt liv.

Forskriften tillater at kyllinger, høns og kalkuner bæres etter beina, jf. § 19. Dette skjer gjerne i forbindelse med lasting på transport til slakteri.

Sau og geit

Hold av sau og geit reguleres av forskrift om velferd for småfe.⁹ Denne sier at sauer og geiter kan holdes innendørs i 8 måneder i strekk, og at de kun har krav på 4 måneder på utmarksbeite, jf. § 24. Forskriften inneholder ingen spesifiserte minstekrav til areal per dyr, og dyrene lever gjerne trangt i grupper i binger med spaltegulv eller strekkmetall. Fjøsene er gjerne uisolerte.

Forskriften gir tillatelse til å foreta kastrasjon, avhorning, øremerking og andre "nødvendige inngrep av medisinske grunner" jf. § 9. Ved avhorning og kastrasjon er det krav om at dette skal utføres av veterinær med bruk av bedøvelse og langtidsvirkende smertelindring. Ved andre inngrep enn dette, slik som øremerking, er det ikke krav om bedøvelse. Det følger av forskriften at dyr på utmarksbeite kun har krav på tilsyn en gang per uke, jf. § 19.

And og gås

Det finnes ikke et eget regelverk som gjelder særskilt for ender og gjess. Hold av disse dyrene reguleres av de generelle bestemmelsene i dyrevelferdsloven og forskrift om velferd for produksjonsdyr. Det er altså ingen særskilte krav til areal, utearealer, dagslys eller tilgang til vann annet enn drikkevann, for disse dyrene. De holdes gjerne innendørs i en låve i store flokker i likhet med kyllinger og kalkuner – uten mulighet til å svømme i vann, noe som er essensiell adferd for disse fuglene.

Transport av dyr

Transport av dyr i landbruket reguleres av forskrift om næringsmessig transport av dyr.¹⁰ Denne sier at dyr kan transporteres i inntil 8 timer i strekk, jf. § 9. Regelen gjelder ikke for områder i Nordland, Troms og Finnmark, dersom reisen fra dyreholdet til nærmeste slakteri ikke kan gjennomføres innen 8 timer. Slike reiser skal fullføres innen 11 timer. Det er krav til vanntilgang på transport mer enn 8 timer, men ikke hvis "vannet kan fryse".

8-timersregelen gjelder heller ikke "fjørfe". Kyllinger kan transporteres i inntil 24 timer uten vann og fôr, jf. § 13.

Forskriften inneholder ingen krav til type transportmiddel, men de må oppfylle visse krav slik som skillevegger, ventilasjon og temperaturovervåkning, jf. § 8. Kravene om ventilasjon og temperaturovervåkning gjelder likevel ikke på reiser under 8 timer "for transportmidler hvor slik ventilasjon er åpenbart unødvendig".

Slakt og avliving

Regler om slakt på slakteri og avliving utenfor slakteri er regulert i forskrift om avliving av dyr.¹¹

Utenfor slakteri kan "fjørfe" og dyr under 3 kg avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet "som forårsaker alvorlig skade på hjernen" jf. § 16. Dette vil si at høner, kyllinger, grisunger, lam og geitekillinger kan avlives ved slag mot hodet, før etterfølgende avblødning.

Forskriftens § 17 tillater avliving ved maserasjon av kyllinger som er inntil 24 timer gamle. Maserasjon foregår i et mekanisk apparat som inneholder hurtigroterende mekanisk drevne kniver. Det er ingen krav om bedøvelse. Det er med andre ord tillatt å kverne levende kyllinger – og dette gjøres rutinemessig men hannkyllinger av eggleggende rase.

I forbindelse med driving av dyr på slakteri er det tillatt å bruke elektrisk drivstav som gir dyret elektriske støt, jf. § 6. Denne brukes til å få motvillige dyr til å gå fremover.

Dyr kan stå i mange timer på slakteriet før de blir slaktet, da forskriften ikke har noen bestemmelser om hvor lenge dyr kan oppholdes på slakteri. Ikke før det har gått 12 timer har de krav på å få fôr.

Det er et krav om at dyr som slaktes på slakteri skal fikseres før de bedøves, jf. § 8. Fiksering innebærer at dyrs bevegelsesfrihet begrenses, altså at de holdes fast. Kuer og okser settes gjerne i en trang boks som hindrer dem i å bevege hodet. Fjørfe fikseres gjerne ved at de henges opp etter beina. Det er også tillatt å bruke tau ved fiksering.

Ved bedøving av griser er det tillatt å bruke CO₂-gass jf. § 12. De største slakteriene bruker denne bedøvelsesmetoden. En gruppe med griser plasseres i en gasskontainer der de blir gasset. Gassen forårsaker sterk panikk hos grisene fordi de kveles, og det observeres ofte at grisene skriker og har kraftige kramper. Også kyllinger og høner kan avlives med CO₂-gass jf. § 16. Griser og sauer/geiter kan også "bedøves" ved elektrisk tang rundt hodet, og fugler kan "bedøves" ved elektrisk vannbad – der de henges opp ned på samlebånd slik at hodene går ned i det elektriske vannet. Griser, sauer, geiter og kuer kan også bedøves ved å fikseres og skytes med boltepistol i hodet.

Dyr kan stå i mange timer på slakteriet før de blir slaktet, da forskriften ikke har noen bestemmelser om hvor lenge dyr kan oppholdes på slakteri. Ikke før det har gått 12 timer har de krav på å få fôr, jf. forskriftens vedlegg III punkt 1.2.

Tilsyn og lovbrudd

Etter dyrevelferdsloven § 30 er det Mattilsynet som har ansvar for å føre tilsyn og fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelsene i loven. Dyrevernnemdene er en del av Mattilsynet. Disse består av mennesker med kunnskap og interesser for dyr og skal bidra med lekmannsskjønn, og supplere Mattilsynets fagkompetanse.¹² I tillegg til dyrevernnemdene omfatter Mattilsynet også tilsynsveterinærer på slakterier.

Mattilsynet velger selv ut hvem de skal utføre kontroll hos. Dette skjer enten tilfeldig, fordi de ønsker å se nærmere på en spesiell gruppe dyr, eller på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra publikum og andre.¹³

I 2012 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt med kyllingprodusenter, der de gjennomførte tilsyn ved 25 % av gårdene. Inspeksjonene ble meldt 1-2 dager på forhånd. Av 152 utførte tilsyn, ble det funnet regelbrudd på 132 gårder, altså 87 %. Blant disse hadde 102 gårder alvorlige avvik. I sluttrapporten skrev Mattilsynet at "de fleste bruddene på regelverket, gikk på vesentlige krav som påvirker dyrevelferden direkte. Dette var for dårlig strøkvalitet, mangler ved lysprogram, for høy dyretetthet, for dårlig klima, mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivingsrutiner."¹⁴

Brudd på dyrevelferdsregelverket er vanskelig å oppdage, særlig når det gjelder landbruksdyr, da disse dyrene gjerne er skjermet fra allmenheten i store deler av sitt liv.

I 2013 avsluttet Mattilsynet et tilsynsprosjekt med kalkuners fothelse. Det ble oppdaget at 40 % av de undersøkte kalkunene hadde alvorlige skader på tråputene. ¹⁵ Mattilsynets inspektører meldte om "store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer, til tross for at kalkunprodusentene i stor grad overholder regelverket".

I 2016 gjennomførte Mattilsynet et nasjonalt tilsynsprosjekt med kalver i melkekubesetninger, der de utførte tilsyn ved 10 % av besetningene. Av de 912 utførte tilsynene ble det avdekket brudd på regelverket i 48 % av besetningene. Mattilsynets sluttrapport om tilsynsprosjektet med kalver, 2017.¹⁶ Mattilsynet konkluderte med at regelverket var for utydelig, og at det må gjennomføres tiltak for å forbedre dyrevelferden.

Fra mai 2017 til mai 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt ved besetninger med slaktegris i Rogaland. Prosjektet ble startet opp på bakgrunn av en økning i bekymringsmeldinger fra ansatte i kjøttkontrollene ved slakteriene. I følge sluttrapporten ble det gjennomført 228 uvarslede tilsyn, der det ble funnet avvik i 73 % av besetningene.¹⁷ Mattilsynet konkluderte med at dyrevelferden for slaktegrisen i Rogaland ikke er god nok, og at det må gjennomføres tiltak for å forbedre den.

I løpet av 2017 gjennomførte Mattilsynet 7027 tilsyn i besetninger med landbruksdyr, der de fant avvik i regelverket hos 47 % av besetningene.¹⁸ Tall fra tilsyn med dyretransport og slakterier er ikke med i beregningene. I forbindelse med avvikene ble det fattet 570 hastevedtak, og 50 av dyreholdene var så dårlige at de måtte avvikles. I første tertial av 2018 fant Mattilsynet brudd på regelverket i 54 % av besetningene med landbruksdyr som de utførte tilsyn.¹⁹

Brudd på dyrevelferdsregelverket er vanskelig å oppdage, særlig når det gjelder landbruksdyr, da disse dyrene gjerne er skjermet fra allmenheten i store deler av sitt liv. Mange av regelbruddene er derfor ikke oppdaget, og ikke med i statistikkene. Som vi ser ut fra tallene ovenfor foreligger det mange brudd på regelverket i næringen, til tross for at regelverket ikke har veldig strenge regler når det kommer til krav til dyrevelferden.

Alvorlige vanskjøtselsessaker der dyrene allerede har dødd av avmagring eller sykdom anmeldes som regel ikke til politiet.

Det er svært uheldig at det tar lang tid fra tidspunktet når alvorlige avvik blir avdekket av Mattilsynet til det blir gitt avviklingspålegg eller ilagt aktivitetsforbud for bonden. NOAH klaget til Mattilsynet på manglende oppfølging av grove vanskjøtselsessaker i august 2017, og fikk følgende svar: "På generelt grunnlag kan det opplyses at det ofte kan være vanskelig å ta stilling til når det vil være et forholdsmessig inngrep å ta fra personer retten til å holde dyr. (…) Særlig vanskelig kan det være dersom det forekommer ulike type lovbrudd over lang tid, og der forholdene rettes opp innen de frister som er satt". I alvorlige saker hvor dyr er svært avmagrede eller allerede har dødd av avmagring eller annen vanskjøtsel, mener NOAH imidlertid ikke det er riktig å vente med å reagere strengt på lovbrudd.

Ut fra de alvorlige avvikene Mattilsynet fant i 2017 var det kun 29 av 45 saker som ble anmeldt. Dette er etter NOAHs mening altfor få saker, særlig når man tar i betraktning at Mattilsynets kriteriet om "alvorlig vanskjøtsel" er at flere dyr har dødd eller må avlives som følge av avmagring, dehydrering eller vanskjøtsel. Mattilsynet har antydet at de ikke har nok ressurser for å anmelde saker eller å ilegge overtredelsesgebyr, siden det gjelder høye krav til bevis for å behandle en sak som straffesak eller en sak om administrativt gebyr. Som følge av dette blir grove vanskjøtselsessaker avkriminalisert. Alvorlige vanskjøtselsessaker der dyrene allerede har dødd av avmagring eller sykdom anmeldes som regel ikke til politiet. Det synes å være en bredt oppfatning blant Mattilsynets regionale kontorer at avvikling av dyrehold eller ileggelse av aktivitetsnekt allerede er svært innskrenkende, og at gebyr eller straff derfor vil være unødvendig. Videre får dyretragediene ofte ikke den straffen de egentlig skulle hatt: NOAH har undersøkt dommer avsagt i dyrevelferdsområdet i årene 2010-2016. Analysen omfatter totalt 35 rettssaker inntil høsten 2016. I 16 tilfeller påpekte retten problemer med tilsyn eller etterforskning, det vil si inaktivitet eller utilstrekkelig eller forsinket handling fra myndighetenes side. Dette resulterte i strafferabatt.

Les hvordan NOAH arbeider med å endre regelverket for å redusere dyrenes lidelser i industrien.

1. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97
2. Odelstingsproposisjon nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd
3. Forskrift om velferd for produksjonsdyr. FOR-2006-07-03-885
4. Forskrift om hold av storfe. FOR-2004-04-22-665
5. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
6. Forskrift om hold av svin. FOR-2003-02-18-175
7. Forskrift om hold av høns og kalkun. FOR-2001-12-12-1494
8. "Eggproduksjon i Norge". Nortura. Nortura.no, per 2018
9. Forskrift om velferd for småfe. FOR-2005-02-18-160
10. Forskrift om næringsmessig transport av dyr. FOR-2012-02-08-139
11. Forskrift om avliving av dyr. FOR-2013-01-13-60
12. Innstilling til Odelstinget nr. 56 (2008-2009) Innstilling fra næringskomiteen om lov om dyrevelferd (PDF)
13. "Tilsyn i dyrehold". Mattilsynet.no, per 2016
14. "Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen". Mattilsynet.no. 07.02.12
15. "Mattilsynet vil følge opp risikovurdering om dyrevelferd hos kalkun". Mattilsynet.no. 15.02.16
16. "Rapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 - velferd for kalv i melkekubesetninger". Mattilsynet.no, per 2017
17. "Er velferden for slaktegrisen god nok?". Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Mai 2017-April 2018 Sluttrapport. Mattilsynet.no, per 2018
18. "Mattilsynets årsrapport 2017". Mattilsynet.no. 2018
19. "Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 1. tertial 2018". Mattilsynet.no. 2018