Sau

Oppdatert 18.04.2024

Sauer er vare steppedyr og sosiale flokkdyr. Deres evne til å gjenkjenne mange individer, og lese ulike ansiktsuttrykk, er eksepsjonell – og vitner om dype sosiale relasjoner.

Sauen som brukes i norsk produksjon stammer trolig fra europeisk mufflon, som lever vilt i fjellområder i Europa1, og stammer fra Irak/Iran. Mufflonsauene er spenstige og raske dyr.

Sauens naturlige liv

Sauer er sosiale dyr som lever i flokk-samfunn. Innenfor samfunnet er det mindre flokker som består av en gruppe beslektede søyer og lammene deres – gjerne 8-10 individer. Ofte er dette en eldre, erfaren sau, og hennes døtre med lam. Familieflokkene slår seg sammen med andre familieflokker til en større flokk som har noen kvadratkilometers hjemmeområde. Om dagen sprer småflokkene seg utover området. Værene har egne småflokker som holder seg sammen. Det er også særlig tette bånd mellom enkeltindivider som er ekstra gode venner innenfor flokkene.2 Saueflokken følger en felles døgnrytme der forflytting, beiting, drøvtygging og hvile foregår til samme tid hver dag. Sauene beiter gjerne et par timer av gangen, fire til seks timer i døgnet, og hviler mens de tygger drøv, i åtte timer i døgnet. De kan bevege seg så mye som 15 kilometer i løpet av dagen.3 Om kvelden – eller hvis det er fare på ferde – samles alle de mindre flokken i stor-flokken.4 

"Lammene kjenner igjen moren på stemmen, og om et lam har kommet bort fra moren i flokken, leter de etter hverandre ved å rope. Lammet lærer morens stemme å kjenne allerede i fosterlivet."

Flokken bruker store områder, men har ikke et eget territorium de beskytter. De vender ofte tilbake til samme områder og stier år etter år.5 Mufflonsauens opprinnelige habitat er steppene ved fjellandskapene i Iran og Irak. Det kan bli veldig varmt der, og sauenes fysiologi er særlig tilpasset å kunne løpe raskt bortover steppene i høye temperaturer. Sauer er svært vare, de har meget godt syn og hørsel – og kan se og vurdere faren ved skikkelser på en kilometers avstand i åpent terreng. Synet deres tilsvarer en kikkert med 8 gangers forstørrelse. Hvis én i flokken oppdager at noen nærmer seg, sier de fra med lavmælte lyder slik at informasjonen sprer seg til hele flokken. Hvis det er fare i nærheten, flykter hele flokken raskt. Men hvis en fare kommer overraskende på dem, og det ikke nytter å flykte, samler de seg i forsvarsformasjon; lammene innerst, mødrene rundt dem, og bukkene med horn ytterst.6

På høsten er det paringstid, og værene konkurrerer om hunnenes gunst. De har bryte- og stangekamper, og kan bli veldig intense og lidenskapelige i kampen. Dette til forskjell fra saueadferd generelt, som svært sjelden er aggressiv. Når storflokkene møter andre flokker kan de snuse på hverandre og med diskrete signaler vise at de foretrekker at den nye flokken beiter litt unna. Men de sloss ikke, og også innenfor flokken er sauene vennlige mot hverandre og avgjør uoverenstemmelser med lavmælt kommunikasjon. Hvis en sau signaliserer at hun vil trekke seg unna, respekteres det. Det er også derfor sauer ikke setter seg til motverge mot dårlig behandling – de forventer at signalene om at de vil være i fred, respekteres.7 Når det ikke er paringstid har værene i en flokk et nært forhold til hverandre – det dannes sterke vennskapsbånd mellom individer, og værer som er venner viser stor hengivenhet for hverandre og forsvarer hverandre hvis den ene er svak.8

"Sauer er svært vare, de har meget godt syn og hørsel – og kan se og vurdere faren ved skikkelser på en kilometers avstand i åpent terreng. Synet deres tilsvarer en kikkert med 8 gangers forstørrelse."

Sauene går drektig i ca. 5 måneder. Bare timer etter fødselen følger lammene etter moren. Etter 6 uker beiter lammene like mye som de voksne sauene, men dier til de er ca. 6 måneder gamle.9 Lammene kjenner igjen moren på stemmen, og om et lam har kommet bort fra moren i flokken, leter de etter hverandre ved å rope. Lammet lærer morens stemme å kjenne allerede i fosterlivet.10

Sauer kommuniserer med lyder, kroppsspråk og lukt. Hver enkelt sau har en unik stemme, og alle individene i flokken - ikke bare mor og barn - kan identifisere hverandre bare på lyden av ropene.11Kroppsspråket til sauer kan være vanskelig å tolke for mennesker. Ved smerte eller redsel lager de sjelden lyder, og gir fort opp fysisk motstand. I stressende situasjoner kan sauene virke passive. Det har likevel blitt påvist betydelig økning av hjertefrekvensen i slike situasjoner.12Med andre ord kan mennesker misforstå og tro at sauer ikke «oppfatter» ubehagelige situasjoner – hvilket de selvsagt gjør, men de reagerer med passivitet snarere enn aggressivitet når de ikke har mulighet til å flykte.13 Imidlertid viser sauer tydelig omtanke og trøster andre sauer som er i ubehagelige situasjoner.14 Sauer kan bli opp til 12 år gamle, noen ganger eldre. 15

Sauens kognitive evner

Forskere har studert sauers forhold til hverandre og vist at de gjenkjenner ansikter og ansiktsuttrykk godt, og har god hukommelse.16 En velutviklet evne til å gjenkjenne andre individer er sammenfallende med sterke og komplekse sosiale bånd. De kan også tolke sinnstilstander ut fra ansiktsuttrykk på både sauer og mennesker.17

I 2017 ble enda en studie om sauers evne til å gjenkjenne ansikter publisert.18 Den viste at sauer gjenkjenner både andre sauers og menneskers ansikter fra bilder og skjermer. Forskerne uttaler at dyrenes evne til ansiktsgjenkjennelse er på nivå med menneskers. Imidlertid kan man stille spørsmål ved om mennesker gjenkjenner sauers ansikter like godt som sauer gjenkjenner menneskers. Sauene lærte seg raskt å gjenkjenne mennesker de kun hadde sett på bilder, og de kunne også gjenkjenne bilde av et menneske de kjente i virkeligheten – uten trening.

"Sauer reagerer negativt fysisk og psykisk på å bli isolert fra flokken20, men et bilde av ansiktet til en sau de kjenner kan berolige dem mens de er alene – slik mennesker kan finne trøst i å se på bilder av venner og familie."

Sauer kan ikke bare gjenkjenne et stort antall ansikter - både andre sauers og menneskers – de kan også gjenkjenne dem etter flere år. Dette viser at sauer tenker på individer som ikke er tilstede, men som de husker. Det sammenfaller også med at sauer raskt oppdager og reagerer negativt hvis noen i flokken blir borte.19 Dr. Keith Kendrick, professor og etologiforsker ved Cambridge University, uttaler: «Sauer kan huske og respondere følelsesmessig på individer som ikke er tilstede (…) Sauer har, på samme måte som mennesker, spesialiserte områder i hjernen for aniktsgjenkjenning. Når sauer har slike sofistikerte evner til ansiktsgjennkjenning, må de også ha langt større sosiale behov enn vi har trodd.»20

Sauer reagerer negativt fysisk og psykisk på å bli isolert fra flokken21, men et bilde av ansiktet til en sau de kjenner kan berolige dem mens de er alene – slik mennesker kan finne trøst i å se på bilder av venner og familie.22

"(...)Studier viser at sauer gjenkjenner både andre sauers og menneskers ansikter fra bilder og skjermer. Forskere uttaler at dyrenes evne til ansiktsgjenkjennelse er på nivå med menneskers."

Sauer klarer kompliserte labyrint-tester, og lærer raskt assosiasjoner mellom ulike hendelser, inkludert å avlære seg tidligere kunnskap og ta til seg ny kunnskap når forutsetningene i testene endres. Forskerne fant at sauenes kognitive evner var minst like gode som apers: «Evne til å lære assosiasjoner mellom ulike stimuli, handlinger og resultater – for så å justere egne pågående handlinger til endringer i miljøet (…) hører til overordnede kognitive evner (…) Sauer kan utføre overordnende kognitive oppgaver som er viktige deler av primaters adferdsrepertoar, men som man tidligere ikke har vist i andre større dyr.»23 Forskningen viser også at sauene har et mentalt bilde av omgivelsene sine, og planlegger for fremtiden.24

I 2019 summerte en artikkel i «Animal Sentience» opp forskning som hittil er gjort på sauers kognitive og emosjonelle egenskaper, og fant blant annet at «sauer har evne til langtidsplanlegging (…) har utmerket generell hukommelse, god evne til å huske områder, lærer nye oppgaver etter bare noen få forsøk (…) sauer kan kategorisere ulike planter (…) og kan selv-medisinere seg basert på kunnskap om ulike smakserfaringer når de er syke (…) sauer har komplekse følelser som kognitiv forventing (pessimistisk eller optimistisk innstilling til nye situasjoner basert på tidligere erfaringer), emosjonelle reaksjoner til læring (glede over å klare en oppgave), emosjonell smitteeffekt (basis for empati) og sosial bufring (reagerer mindre negativt på stress når en artsfrende er i nærheten) (…) de viser individuelle personligheter.»25

 

 

 

  1. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  2. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  3. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  4. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  5. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  6. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  7. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  8. ”The Social Organization of Feral Ovis aries Ram Groups in the Pre‐rut Period”, Rowell, 1993, Ethology, Wiley Online Library, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1439-0310.1993.tb00472.x
  9. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 72
  10. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  11. Independent (2006), https://www.independent.co.uk/news/science/clever-boy-sheep-recognise-faces-they-self-medicate-theyre-clever-dammit-479118.html
  12. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 73
  13. https://pdfs.semanticscholar.org/2473/ee8fd9190bb3478f6fc35380acf430b5f863.pdf
  14. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  15. https://www.newscientist.com/article/dn3393-dolly-the-sheep-dies-young/
  16. «Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals», Tate et al, Royal Society of Biological Science, 2006
  17. http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/1641463.stm
  18. http://rsos.royalsocietypublishing.org/content/4/11/171228
  19.  http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/1641463.stm
  20. http://news.bbc.co.uk/2/hi/sci/tech/1641463.stm
  21. sciencedirect.com/science/article/pii/030162269390246E
  22. cabi.org/animalscience/news/13408
  23. Morton AJ, Avanzo L (2011) Executive Decision-Making in the Domestic Sheep. PLoS ONE 6(1): e15752. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0015752
  24. https://www.telegraph.co.uk/news/science/science-news/8335465/Sheep-are-far-smarter-than-previously-thought.html
  25. Marino, Lori and Merskin, Debra (2019) Intelligence, complexity, and individuality in sheep. Animal Sentience 25(1)