Miljøkonsekvenser

Oppdatert 18.04.2024

Produksjon av animalske produkter er noe av det verste for både klima, miljø, naturmangfold og dyrevelferd. Internasjonale miljørapporter fastslår gang på gang at det beste vi kan gjøre for miljøet er å spise vegetarisk.

Den globale husdyrindustrien påvirker økosystemene lokalt og globalt på alvorlig vis, og favner over flere områder. Industrien fører til økte klimagassutslipp, legger beslag på areal, truer biologisk mangfold, er ressurs-ineffektiv, forurenser vann og luft, samt svekker solidaritet. FNs Mat- og landbruksorganisasjon, FAO, uttalte i 2006: «Husdyrproduksjonen fremstår som en av de to-tre mest betydningsfulle bidragsytere til de mest alvorlige miljøproblemene (…) det bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klima-endringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet.»1

Klimagassutslipp

I august 2019 oppsummerte FNs klimapanel tilgjengelig forskning på klimaendringene, og påpekte at vi ikke vil klare å unngå irreversible ødeleggelser av klima og natur med mindre vi - i tillegg til å kutte utslipp fra transport og industri - legger om til plantebasert mat. I "IPCC Special Report on Climate Change and Land" slås det fast at det er helt sentralt for å nå klimamål og takle følgene av skader som allerede er gjort, at verdens matproduksjon vris til vegetarisk mat. FN uttaler: "Plantebasert mat er nøkkelen til å kjempe mot klimaendringene."2

Globalt sett står husdyrproduksjon for 14,5% av klimagassutslippene, en større andel enn transportsektoren.3 Husdyrproduksjon bidrar til betydelig utslipp av klimagasser både gjennom faktiske biologiske prosesser, men også bruk av fossile utslippskilder som en del av produksjonen. Drøvtyggeres omdanning av gras i vomma slipper ut metan, en svært potent klimagass, anslått til å være 28-32 ganger sterkere enn CO2. Gjødselhåndtering er også en stor bidragsyter til utslipp av klimagasser fra husdyrhold, og lystgass er 268 ganger sterkere enn CO2.4 Cicero – senter for klimaforskning påpeker at reduksjon i metanutslipp i form av redusert kjøttforbruk er et svært effektivt nedkjølingstiltak – nettopp på grunn av at metan er en såpass potent klimagass. På tross av at metan ikke akkumuleres i atmosfæren, så fører økte metanutslipp til svært alvorlig oppvarmingseffekt.5 

"Husdyrproduksjonen fremstår som en av de to-tre mest betydningsfulle bidragsytere til de mest alvorlige miljøproblemene (…) det bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klima-endringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet"
- FNs Mat- og landbruksorganisasjon (2006)

Husdyrhold er globalt sett den andre største bidragsyteren til menneskeskapte klimagassutslipp, og utgjør opptil 80% av totale landbruksrelaterte utslipp.6 En av de største og grundigste studiene av matproduksjon og miljø – fra jord til bord – ble levert av Universitetet i Oxford i 2018. Denne studien tok utgangspunkt i 38 700 gårder og 1 600 foredlere over hele verdikjeden for mat i 119 land, og inkluderte 90% av de matvarene mennesker spiser. Resultatene viste at husdyrproduksjon kun forsyner oss med 18% av kaloriene i kostholdet vårt, mens det beslaglegger 83% av verdens landbruksareal. Deres oppfordring er tydelig – det beste man som enkeltperson kan gjøre for klimaet og naturen som helhet, er å velge et plantebasert kosthold.7

Bruken av ressurser til produksjon av animalske produkter står for enorme klimagassutslipp, men ikke bare med tanke på biologiske utslipp av metan og lystgass. Tilnærmet 60-80% av utslippene fra egg, kylling og gris, og 35-45% av meieri- og storfesektoren er tilskrevet klimagassutslipp fra produksjon av fôr.8 En studie som tok for seg matrelaterte utslipp i EU, inkludert handel, arealbruk og fôrproduksjon, viste at konsum av kjøtt og egg tilsvarte den største andelen av matrelaterte utslipp i alle EU-landene – varierende mellom 49%-64%, med melk- og meierisektoren på en god andre plass. Denne studien viste også at direkte konsum av matvekster kun utgjorde 2-8% av de utslippene knyttet til mat, og konkluderte med at det er bedre å spise kjøttfritt enn å spise lokalprodusert.9 Det samme sier forskerne fra Oxford: Alle former for animalsk produksjon står for mer utslipp enn vegetabilsk produksjon, og dette gjelder til og med de mest «klimafiendtlige» planteproduksjonene.10 Kjøtt produsert ved at dyrene beiter på gras er ikke noe unntak. Til og med Norsk Landbrukssamvirke uttaler at grasfôra drøvtyggere slipper ut mer klimagasser enn de som spiser delvis eller utelukkende kraftfôr.11 Til sammenligning slipper storfekjøtt ut 105 kg CO2-ekvivalenter pr kg produkt, mens erter slipper ut 0,8 kg CO2-ekvivalenter pr. kg produkt.

Ingen av vegetabilene kommer i nærheten av så mye utslipp som de animalske produktene. Peanøtter, som har like mye protein pr. kilo som rødt kjøtt, slipper ut 44 ganger mindre CO2-ekvivalenter pr. kilo.12 Det norske nettstedet faktisk.no viste at de hadde fått med seg denne forskningen da de sammenlignet importert chilensk avokado med «lokalt» rødt kjøtt, og konkluderte med at det er mye mer klimavennlig å spise importert avokado (en av de mest ressurskrevende plantene) enn å spise lokalprodusert storfekjøtt.13 

"Å konvertere gress til kjøtt er som å konvertere kull til energi – det koster ekstremt mye i utslipp…Det å unngå animalske produkter har en mye større miljømessig fordel enn det å prøve å kjøpe bærekraftig melk og kjøtt»."
- Joseph Poore, forsker ved Universitetet i Oxford

I Norge står også husdyrproduksjonen for en betydelig andel av klimagassutslippene, og på nasjonal basis anslås det av myndighetene å ligge på ca. 9%. Men dette er et tall som er diskutert, og andre har ment at andelen kan befinne seg opp i hele 15% av de totale utslippene nasjonalt.14 Det er også mange av utslippene relater til husdyrproduksjon som ikke føres i det Norske klimaregnskapet. Dette gjelder all import av eksempelvis kraftfôr – noe som resulterer i «karbonlekkasje» (utslipp i andre land). Handel og transport over internasjonalt farvann eller luftrom «eies av ingen» og føres dermed heller ikke i noe klimagassregnskap.15 40-50 % av kraftfôrråvarene til husdyr er importert, og da gjerne fra land som Brasil, hvor reiseveien er ekstra lang. Fra 2009 til 2018 økte fôrråvareimporten fra 323 900 tonn til 794 171 tonn, en økning som tilsvarer ca. 145 %16 Dette tilsvarer altså en betydelig sum CO2-ekvivalenter som ikke regnes med i utslippene relatert til husdyrproduksjonen. Ellers oppgis utslipp fra energibruk i jordbruket hverken hos SSB eller i rapporten til FNs klimakonvensjon. Transport i jordbruket bidrar også til betydelig med utslipp, og disse utslippene har økt i forbindelse med utviklingen mot større og færre jordbruksbedrifter. Ifølge SSB består jordbruket i dag av 42% leiejord noe som tilsvarer lange avstander for kjøring og økte transportrelaterte utslipp.17

En del utslipp relatert til jordbruket føres også i andre sektorer, som transport eller industri. Disse er derfor vanskelig å direkte kvantifisere. For eksempel utslipp relatert til produksjon av plastemballasje til rundballer (fôr), fjøsinnredning, redskap og innenlandsk produksjon av kunstgjødsel.18 Forskning viser at det å bytte ut biff med bønner utgjør 46-74% av utslippsreduksjonene som trengs for å møte klimamålene for USA i 2020. Den samme forskningen konkluderer med at om man ikke betydelig endrer kosthold, så vil matrelaterte utslipp i 2050 utgjøre halve utslippsbudsjettet for 2-graders-målet i 2050, og sprenge budsjettet så tidlig som 2070.19 Ved å utelukke animalske produkter fra kostholdet kan man redusere matrelaterte drivhusgassutslipp med 50% ifølge forskerne fra Oxford.20

"En av de største og grundigste studiene av matproduksjon og miljø – fra jord til bord – ble levert av Universitetet i Oxford i 2018.(…) Resultatene viste at husdyrproduksjon kun forsyner oss med 18% av kaloriene i kostholdet vårt, mens det beslaglegger 83% av verdens landbruksareal."

Dette gjelder også i Norge. I den norske debatten dukker det stadig opp påstander om at de norske husdyrene er mer «klimavennlige» enn husdyr i andre land. Dette tilbakevises av forskningen. I følge forskere ved CICERO er ikke norske kyr mer klimavennlige enn andre, studier viser at utslippene er ganske like, og trolig lavere i mange andre land fordi de der bruker mer kraftfôr.21 Med økt bruk av gress på bekostning av kraftfôr går produktiviteten ned slik at utslipp per kilo går opp og antall dyr må økes, i tillegg øker metanutslippene når cellulosen i gress fordøyes. Miljødirektoratet har ved flere anledninger påpekt at reduksjon i kjøttforbruk er et svært effektivt klimatiltak, og omtalte det i 2013 som det mest effektive tiltaket å kutte i rødt kjøtt.22 Bioforsk utredet i 2015 på oppdrag for Miljødirektoratet, hvilke klimatiltak som ville være mest effektive i Norge – og konkluderte tydelig med at det mest effektive er å spise mer vegetabilsk mat og mindre kjøtt. De fant også at det er betydelig mer effektivt å endre kostholdet til vegetabilsk mat enn å redusere matsvinn.23

I forbindelse med klimalovrapporteringen i 2018 uttalte direktoratet at man kan redusere klimagassutslipp med hele 2,66 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021-2030 ved å legge om til et mer plantebasert kosthold.24 Disse konklusjonene er ikke unike. UNEP (United Nations Environmental Panel) påpeker at vi er nødt til å legge om til et plantebasert kosthold om vi ønsker å nå de globale klimamålene, og de kaller kjøtt for «verdens mest akutte problem».25 IPCCs 1.5 graders-rapport som rystet verden i 2018, konstaterer også at vi må legge om til et mer bærekraftig kosthold og redusere i forbruket av ressurskrevende animalske produkter.26 EAT-Lancet rapporten fra 2019 oppfordrer til minst en halvering i forbruket av kjøtt, samt en fordobling av forbruket av plantebaserte proteinkilder og grønnsaker. Dette vil føre med seg både miljømessige og helsemessige fordeler.27 Union of Concerned Scientist – som i 1992 kom med sitt første globale varsel til menneskeheten, publiserte i 2017 sin «2nd call». Deres konklusjon var klar og tydelig – vi trenger en omlegging til et plantebasert kosthold for å få bukt med blant annet klimaendringene.28

Arealbruk

Landbruk er bruk av land. Bærekraften til matproduksjonen i verden og i Norge avhenger av hvordan vi bruker jorda, arealene. Den massive arealbruken, ikke minst i landbruket, er en trussel for naturen og de ville artene (se under) fordi det ikke blir plass nok igjen til vill natur og dyrenes habitater. Bruk av landbruksareal til mat konkurrerer også med bruk av areal til energiproduksjon (solcelle-plantasjer, dyrking av planter til biodrivstoff m.m.). Husdyrproduksjon har svært lav ressurseffektivitet, og legger beslag på store arealer. Den største delen av verdens avlinger gis til dyr og dette er forventet å øke hvis ikke vi klarer å snu trenden.29 I en verden med stadig større klimaendringer, uforutsigbart vær, befolkningsvekst og ressurspress blir vår disponering og bruk av jorda avgjørende for vår overlevelse. Klimaendringene kan forverre feilernæring, redusere ernæringstilgjengelighet og kvaliteten i matproduktene.30 Derfor er det essensielt at vi fokuserer på å produsere mest mulig mat til direkte menneskelig konsum på en bærekraftig måte, uten å gå veien gjennom dyr.

"Husdyrproduksjon har svært lav ressurseffektivitet, og legger beslag på store arealer. Den største delen av verdens avlinger gis til dyr og dette er forventet å øke hvis ikke vi klarer å snu trenden."

Ifølge studien fra Universitetet i Oxford beslaglegger verdens husdyrproduksjon så mye som 83 % av landbruksarealet tilgjengelig. Faktisk står produksjon av storfekjøtt for 36 ganger så mye bruk av areal som produksjon av belgvekster.31 Globalt sett dekker landbruk basert på beitebruk og relaterte aktiviteter 40-50% av jordens overflate, og storskala «ranching» står for 65-80% av avskogningen i Amazonas – som igjen fører til betydelige klimagassutslipp og tap av naturmangfold.32 Ved å kutte animalske produkter fra kostholdet kan vi frigjøre 75% av verdens landbruksareal og fortsatt fø verden33, og ved å endre forbruk fra rødt kjøtt til belgvekster i USA kan man spare hele 42% av jordbruksarealet.34 Det samme gjelder i Norge. Vi har behov for betydelig mindre areal for å produsere mat direkte til mennesker. I Norge brukes ca. 90 % av vårt landbruksareal til husdyrproduksjon, på tross av potensiale for mer produksjon av matvekster.35

I følge rapporten Future Nordic DietsExploring ways for sustainably feeding the Nordics”  (Nordisk ministerråd, 2017)36 har vi gode muligheter til å øke norsk matproduksjon drastisk om vi reduserer kjøttproduksjon- og forbruk betydelig og går over til å produsere korn, grønnsaker og belgvekster på egnet areal. Det er antatt at under krisetider vil vi fint kunne produsere mat lengre ned i næringskjeden. For eksempel trengs det 34 dekar jord til produksjon av grovfôr for å produsere like mange kalorier som man kunne ha gjort på 1 dekar med gulrøtter.37 På 1950-tallet hadde vi i Norge 5 ganger så store potetarealer og 8 ganger så store arealer til ulike rot- og åkervekster som det vi har i dag. Norsk areal brukt til grisefôr er alene større enn norsk areal brukt til planteman per 2017. Forskere ved Nord Universitet uttaler: «Dette viser at klima og jordsmonn ikke er til hinder for økning av arealer til poteter og grønnsaker (…) Et gjennomsnittsmål i norsk jordbruk gir 2,6 tonn grønnsaker årlig, men bare 10-20 kilo med storfekjøtt.» Matenergien man får ut av et gitt areal beregnes som ti ganger høyere med plantemat enn med animalsk produksjon.38 Ifølge Nord Universitet har vi potensiale til å øke produksjonen av denne typen vekster, altså mat direkte til mennesker, og også øke selvforsynlingsgraden, om vi reduserer i kjøttforbruket.

 "I en verden med stadig større klimaendringer, uforutsigbart vær, befolkningsvekst og ressurspress blir vår disponering og bruk av jorda avgjørende for vår overlevelse."

Det at vi produserer mer og mer kjøtt- og meieriprodukter legger ikke bare press på våre egne jordbruksressurser, men også utenlandske, både gjennom import av fôrråvarer, men også gjennom import av grønnsaker, korn, belgvekster og frukt som vi fint kan produsere mer av innenlands. Gjennom å stimulere til økt produksjon av kjøtt blir det lagt mer press på arealressurser, og arealer som er godt egnet til å produsere korn, blir lagt om til å produsere dyrefôr. Fra 2004-2014 var det en nedgang i ca. 164 000 dekar kornareal på flatbygdene i Akershus, Vestfold og Østfold, samt en økning i 94 000 dekar i grovfôrareal.39 Dette er fortsatt en tendens, og den siste tiden har det vært betydelig vekst i ammekuproduksjon (kjøttproduksjon) i de produktive kornområdene på flatbygdene - Østlandet i hovedsak.40

I følge tidligere NIBIO-forsker Arne Grønlund finnes 43 % av ammekyrne i de produktive kornområdene og de fortrenger med dette annen produksjon. «Med dagens fôringspraksis forbruker ammekua like mye kraftfôr per kilo kjøtt som gris, og mer enn fjørfe», uttaler han.41 I perioden 2000-2017 er kornarealene i Norge blitt redusert med 500 000 daa, mens innmarksbeite har økt med 32%.42 Over lengre tid har vi hatt overproduksjon av samtlige husdyrprodukter i Norge, selv om forskere fra NIBIO antar at vi kan bruke mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge til produksjon av poteter og de viktigste grønnsakene. I Russland, som til dels ligger i samme klimatiske sone som oss, dyrkes over halvparten av landets grønnsaker i kjøkkenhager.43

Det er også slik at på tross av at det beslaglegges i større grad god matjord til produksjon av fôr og beite, blir husdyra samtidig mer og mer kraftfôrintensive. Omtrent halvparten av fôrseddelen til melkekyr er kraftfôr, og det har de siste årene vært enorm økning i kraftfôrbaserte husdyrnæringer som kylling og gris.44 80-90% av kornet som dyrkes i Norge i dag går til dyrefôr45, samtidig som vi importerer 50% av råvarene som inngår i kraftfôret. Det er drøvtyggerne som spiser mest kraftfôr i landbruket, og spesielt ammekua.46

Økt produksjon og dermed også økt ytelse de siste årene har ført til større behov for kraftfôr og et endret behov for sammensetning av fôret. Altså, større behov for protein. Dette proteinet kommer da gjerne i form av soya som i stor grad importeres fra Brasil, et land med redusert toll på varer til Norge (GSP-land)47, samtidig som det er en av de største produsentene av soya i verden.48 70-75% av verdens soya ender opp som mat for kyllinger, griser, kyr eller oppdrettsfisk49, og ca. 80% av soyaen og 40% av maisen som dyrkes i verden brukes til å fôre opp husdyr.50 

"Et globalt skifte mot mindre kjøtt, eller til og med et totalt skifte til plantebasert mat kan ha en dramatisk effekt på bruk av land..."
- FNs klimapanel IPCC i rapporten «Global Warming og 1.5 ºC». 2018

I Brasil produseres soyaen for det meste enten på avskoget regnskog eller i savanneområder, og begge disse naturtypene er svært rike på biologisk mangfold. 35-55 % av Brasils storfebesetning holder til i Cerradoen, men press på dette området for å produsere soya til dyrefôr gjør at dyrene flyttes til andre tidligere uberørte områder – en uheldig dominoeffekt. Siden husdyrindustrien gjorde sitt inntog i Cerradoen har over halvparten av biotopen i området forsvunnet/blitt ødelagt.51 Soyaproduksjon i Brasil legger altså stort press på naturressurser, slipper ut store mengder klimagasser og ødelegger rike naturområder – og Norge bidrar til dette.

Den intensive husdyrproduksjonen med økt press på produksjon av blant annet fôr-ressurser fører ikke bare til ugunstig disponering av areal, men også ugunstig bruk av dette arealet. 20% av jordarealene på planeten i dag er å anse som degradert på grunn av strukturell endring i landskapet på grunn av industrielt landbruk, og husdyrhold spesifikt.52 Spesialiserte monokulturer, gjerne i forbindelse med storskala produksjon av fôr fører til høy risiko for jorderosjon og avrenning – jorda holder dårligere på næringsstoffene. Dette fører igjen til svekkede avlinger og økt bruk av innsatsmidler. Avrenning fra gjødsel og sprøytemidler fører til forurensning i vann og jord, og kan føre til stor skade på vassdrag og vannkilder. Store mengder avfall genereres i industrielt husdyrhold, så kalte «feedlots» eller «factory farms» og i USA produserer disse anleggene 500 millioner tonn gjødsel per år – mer enn 3 ganger mengden menneskelig avfall.53 Globalt er husdyrhold relater til 55% av all jordersosjon.54

Erosjon er svært utbredt i områder der vegetasjonsdekket er fjernet ved menneskers virksomhet – for eksempel ved storskala monokulturproduksjon, overbeiting og avskoging.55 Storskala husdyrproduksjon er ansvarlig for en stor del av avskogingen i spesielt Amazonas, og produksjon av fôrråvarer legger press på jordressurser og skjer som regel i intensiv, ensformige produksjonssystemer. Husdyrproduksjon, inkludert fôrproduksjon, beslaglegger tilnærmet 1/3 av jordens isfrie areal, noe som gjør det til den største typen av menneskebasert arealbruk.56

"Storskala husdyrproduksjon er ansvarlig for en stor del av avskogingen i spesielt Amazonas, og produksjon av fôrråvarer legger press på jordressurser(...)"

I debatten om arealbruk kan det av og til høres ut som om alt tilgjengelig areal må og bør brukes til matproduksjon. Dette er imidlertid stikk i strid med forskeres råd. Ved å frigjøre areal kan vi innføre viktige tiltak som bremser de negative effektene fra intensiv husdyrproduksjon. Forskning publisert i tidsskriftet Science i 2019 påpekte at et av de beste måtene å løse klimakrisen på er å plante millionvis av trær.57 Dette vil kunne bidra til betydelig opptak av karbon. Lignende tiltak ble også trukket frem av verdensforskerne bak «World Scientist’s Warning to Humanity», sammen med restaurering av natur, reinnføre arter til sitt naturlige habitat og endring mot et plantebasert kosthold. Dette fremføres som helt nødvendige tiltak for vår egen overlevelse.58 For at flere områder skal kunne tilbake gå til skog, må imidlertid menneskers aktiviteter – som dyrking til mat og produksjon av energi – ta mindre areal. For å oppnå dette må vi satse på den minst arealkrevende matproduksjonen – planteproduksjonen.

Solidaritet – bedre arealbruk og en voksende befolkning

Norsk kost, med høyt inntak av kjøtt og meieriprodukter krever 3,3 dekar fulldyrket jordbruksareal per innbygger. Det er 1 dekar mer enn gjennomsnittet i verden.59 Hvis landbruket gikk over til å produsere mat utelukkende direkte til mennesker, istedenfor å la maten gå igjennom husdyr, ville mattilgjengeligheten i verden økt med 70% og den totale matproduksjonen ville kunne metta 4 milliarder flere mennesker enn i dag.60 Nordisk ministerråd har gjort en tilsvarende beregning – ved å kutte kjøttforbruket i Norden med 81-90%, halvere fiskekonsumet og produsere mer planter til direkte forbruk vil vi kunne fø 37 millioner mennesker i de nordiske landene.61 Deres konklusjon er at reduksjon i kjøttforbruket må til for å bedre selvforsyningsgraden i de nordiske landene.

I 2015 utga fire av de verdensledende forskerne innen mat og landbruk, boken “World Hunger: 10 myths”, hvor de bl.a. beskriver hvordan energikrevende kjøttkonsum bidrar til at noen sulter, mens andre spiser mat som er unødig ressurskrevende:«Omtrent halvparten av verdens kalorier fra vekster går ikke til mennesker. Istedenfor går de primært til å fø husdyr – som konsumerer en tredjedel av verdens korn og 85% av soya…»62 

Økt vegetarkost vil kunne bidra til å produsere mer menneskemat på mindre areal, og med økt direkte bruk av ressursgrunnlaget. Ved å nasjonalt senke kjøttforbruket minker man også behovet for import av råvarer til dyrefôr, og frigjør mer av sine egne ressurser til produksjon av matvarer direkte til menneskelig konsum. Slik får en mulighet til å øke sin egen selvforsyningsgrad ved å produsere mer mat på egne ressurser, i tillegg til at man viser solidaritet med bønder i eksporterende land ved å frigjøre ressurser som de selv kan ta i bruk.63 Ved en reduksjon i kjøttforbruket i Norge på 60% vil vi kunne øke norsk selvforsyningsgrad opp til 81%, ifølge Nord Universitet.64

"Hvis landbruket gikk over til å produsere mat utelukkende direkte til mennesker, istedenfor å la maten gå igjennom husdyr, ville mattilgjengeligheten i verden økt med 70% og den totale matproduksjonen ville kunne metta 4 milliarder flere mennesker enn i dag."

I 2010 fastslo en FN-rapport fra UNEP (United Nations Environmental Panel, med hovedforsker fra NTNU i Norge) at «et globalt skifte til et vegansk kosthold er vitalt for å redde verden fra sult, energiknapphet og de verste effektene av klimaendringer».65

Solidaritet med verdens fattige og sultrammede er et viktig argument for vegansk kosthold. Samtidig vil et skifte til plantebasert mat også være med å redde menneskeliv i de deler av verden som i dag har et høyt kjøttforbruk. Universitetet i Oxford estimerte i 2016 at 8 millioner helserelaterte dødsfall kunne forebygges innen 2050 (og klimagassutslipp kuttes med 70%) ved et globalt skifte til plantebasert mat.66 En annen studie fra Harvard Medical School i 2018, melder at helseeffektene av en plantebasert diett er betydelig underestimert, og at 1/3 av for tidlige dødsfall kan forebygges ved plantebasert mat.67 Helsegevinsten gjelder – naturlig nok – også i Norge. Det er anslått at man vil kunne spare 30 milliarder kroner i samfunnskostnad relatert til høyt inntak av rødt kjøtt, hvis man får et skifte til mer plantebasert kost.68 En slik besparelse vil redde liv og være svært solidarisk med de mennesker som er i behov av bedre helsetjenester i Norge.

Naturmangfold

FNs Naturpanel utga sin første rapport i 2019, og stadfestet at for å redde naturmangfoldet er vi nødt til å kutte ut aktiviteter som fører til arealbruksendringer og utnyttelse av dyr på den måten den globale kjøttindustrien gjør i dag.69 1 000 000 arter trues i dag med utryddelse ifølge FNs naturpanel. Rapporten konstaterte at vesentlig endring er essensielt om vi ønsker å restaurere og beskytte naturen. Menneskelig aktivitet har hittil endret naturen drastisk over hele kloden – inkludert 75% av miljøet på land. Globalt er det arealbruksendringer som påvirker naturen mest. På land er det landbruk, hogst og gruvedrift som har størst konsekvenser ved å ta areal fra vill natur. Den nest største årsaken til tap av arter var direkte utnyttelse, spesielt overutnyttelse av dyr, planter og andre organismer i hovedsak via aktiviteter som jakt, fangst og fiske.70

Biologisk mangfold er essensielt for mat og landbruk, og uunnværlig for matsikkerhet og bærekraft. Mange av driverne som har negativ påvirkning på biologisk mangfold, inkludert overutnyttelse, forurensning, overforbruk av eksterne innsatsmidler, og arealbruk- og vannforbruksendringer er i helt eller delvis knyttet til uheldig jordbrukspraksis.71

En dyptgående studie publisert i tidsskriftet PNAS viser til hvordan vi i verden i dag er på vei mot en sjette masseutryddelse av arter, eller det de kaller «biologisk utslettelse». Dette skyldes i aller største grad tap av naturlandskap til landbruk72, mens å drepe dyr for mat er årsak nummer to. 300 arter av pattedyr trues med utryddelse på grunn av jakt.73 Overfiske er et tilsvarende stort problem, og antall fiskearter som overfiskes har tredoblet seg de siste 40 årene.74

"Fjærkre i landbruket utgjør 70% av alle fugler på planeten. 60% av alle pattedyr er husdyr, for det meste storfe og gris. 36% er mennesker og kun 4% er ville dyr."
- Bar-On m.fl. i studien «The biomassdistributionon Earth», PNAS 2018.

Siden sivilisasjonens morgen har menneskeheten utryddet 83 % av alle pattedyr og halvparten av alle planter. På tross av at vi utgjør kun 0.01 % av all biomasse på jorda.75 Ny forskning avslører at kyllinger og andre fugler i kjøtt- og eggproduksjon i dag utgjør 70% av alle fugler på planeten, mens kun 30% er ville. For pattedyr er tilstanden enda verre; 60% av alle pattedyr på jorden er husdyr, for det meste storfe og gris. 36% er mennesker. Dermed utgjør 96% av alle pattedyr på jorden husdyr eller mennesker, og kun de resterende 4% er ville dyr.76

I Norge bidrar også jordbruket til fordrivelse av ville dyr og legger press på bestander av spesielt store rovdyr i norsk fauna. Påvirkning på ville dyr skyldes både ødeleggelse og endring av leveområder, forurensning, overhøsting eller spredning av fremmede skadelige organismer.77 90% av artene som er truet i Norge trues på grunn av arealbruksendringer78, og ifølge en studie fra SSB og NIBIO sto landbruket selv for rundt 22% av omdisponering og nedbygging av dyrka og dyrkbar jord.79

Flere av rovdyrene i norsk fauna er kritisk eller sterkt truet.80 Beitenæringen er kanskje den delen av landbruket som er i sterkest «konkurranse» med de ville rovdyrene, og forvaltningen skjer etter rovviltforliket på Stortinget. Norge har av hensyn til nettopp kjøttproduksjonen (beitenæringen) satt «bestandsmål» som fungerer som maksimumsmål på de truede rovdyrene81, noe som innebærer et politisk mål om at de forblir truet. Ifølge forskere er måten mennesker forholder seg til ville dyr på av direkte «moralsk bekymring».82 Saueproduksjon, som er primærårsaken til denne politikken, utgjør 3% i markedsinntekter av alle landbruksinntekter, får statlige subsidier på ca. 3,2 milliarder årlig, og selger produkter for 1,9 milliarder (2016). Det gis ut statlig erstatning for rovdyrtap på 45 millioner årlig (2016). 83

"Siden sivilisasjonens morgen har menneskeheten utryddet 83 % av alle pattedyr og halvparten av alle planter. På tross av at vi utgjør kun 0.01 % av all biomasse på jorda."

Husdyrproduksjon er skyld i massiv avskoging på verdensbasis. Som nevnt importerer Norge mye soya til husdyrfôr fra Brasil, og Brasil er nummer fire av de landene vi importerer mest ifra – etter Sverige, Danmark og Nederland.84 Denne soyaen produseres i stor grad på savanneområder med rikt biologisk mangfold, men også til dels i, og spesielt tidligere, på avskoget regnskog. Dette fører til massive tap av naturmangfold. I Sumatra ødelegges skog bebodd av jaguarer og elefanter til fordel for palmeplantasjer som brukes til husdyrfôr. Små fisk som ansjos og sardiner fanges i stor skala for å bli til fiskemel til oppdrettsfisk, gris og kylling. Dette betyr trøbbel for arter, som pingviner, som vanligvis er avhengig av denne typen fisk.85 18 millioner tonn av all fisken som fanges eller fiskes i verden i dag brukes til produksjon av fôrråvarer til oppdrettsfisk eller husdyr.86

Ved å velge et vegetarisk kosthold frigjør man areal til tilvekst av skog, eller til mindre ressurskrevende planteproduksjon. Dette vil kunne konvertere energi til mennesker enklere, restaurere miljømessig påvirkning ved å for eksempel lagre karbon i sekundær skog, styrke dyreliv og biologisk mangfold. Samtidig vil det å ikke spise kjøtt eller animalske produkter bidra til å forhindre videre tap av arter.

Som FNs Naturpanel påpeker er også direkte jakt på arter for mat en betydelig trussel mot naturmangfoldet. En studie publisert i Conservation Letters i 2019 viser at 70% av megafaunaen i verden er inne i en nedadgående spiral, og 59% er truet av utryddelse – primært fordi man jakter på dem for kjøtt og kroppsdeler.87

"Ved å velge et vegetarisk kosthold frigjør man areal til tilvekst av skog, eller til mindre ressurskrevende planteproduksjon."

De 15 000 miljøforskernes «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice» understreker hvordan klimakatastrofen og ødeleggelse av biologisk mangfold/natur, er de to store truslene mot vår egen overlevelse: «Especially troubling is the current trajectory of potentially catastrophic climate change due to rising GHGs from burning fossil fuels, deforestation and agricultural production— particularly from farming ruminants for meat consumption. Moreover, we have unleashed a mass extinction event, the sixth in roughly 540 million years, wherein many current life forms could be annihilated or at least committed to extinction by the end of this century.” Forskerne peker på avskoging (som i stor grad skjer nettopp fordi land forbrukes til kjøttproduksjon) og kjøttproduksjonen i seg selv som to av de tre største problemene. De foreslår 13 tiltak, hvorav mange griper inn i hverandre og handler om å frigjøre mer areal fra menneskelig bruk til natur og habitater for andre arter. Blant tiltakene er “stanse omgjøringen av skog, eng og andre naturlige habitater; restaurere naturlige plantelandskap, særlig skog; restaurere natur med ville arter, særlig store rovdyr, for å gjenopprette økologiske prosesser og dynamikk; hindre defaunation (artsreduksjon) og utnytting av truede dyr (…) promotere diettskifte til hovedsakelig plantebasert mat».88

Ressursbruk – vann og andre innsatsmidler

Globalt sett er husdyrindustrien en av de minst ressurseffektive produksjonene i form av omgjøring av energi. 33 % av tapet av ferskvann skyldes vannforbruk i husdyrnæringen89, og mesteparten av vannet som brukes i husdyrproduksjon returneres i forurenset form, som enten flytende gjødsel, gråvann eller avfallsvann. Husdyrrelaterte næringsstoffer i vann kan føre til akselerert plante- eller algevekst, algeblomstring, og reduksjon av oksygen i vann.90 Dette kan igjen føre til at det oppstår såkalte «dødsoner» som kveler marint liv.91

Vannavtrykket er betydelig mye større i husdyrnæringen, i forhold til andre landbrukssektorer. For storfekjøtt er vannavtrykket per gram protein seks ganger større enn for belgvekster, og mesteparten av vannet brukt langs verdikjeden går til dyrking av fôr. Det gjennomsnittlige vannavtrykket per kalori for storfe er 20 ganger større enn for kornog stivelsesrike rotvekster. Fordi dyrene er så ineffektive i sin omgjøring av energien fra fôret til energi tilgjengelig for mennesker blir vannavtrykket svært stort. Fôrindustrien står for 98% av det totale vannavtrykket i husdyrindustrien. Ved å erstatte kjøtt med tilsvarende mengde nøtter og belgvekster, vil man kunne redusere den matrelaterte vannbruken med iallfall 30%.92

Forskere ved University of Twente regnet vannforbruket for en rekke ulike matvarer i 2010, og kom frem til at grønnsaker og rotfrukter krever 300-400 liter/ kg og soyabønner 2100 liter/ kilo. Av kjøtt krever kyllingkjøtt 4300 liter/ kg, grisekjøtt krever 6000 liter/ kg og storfekjøtt 15 000 liter/ kg.93 

Forskerne fra Universitetet i Oxford - som så på helheten av verdikjeden og ressursbruken i produksjon av ulike varer og konkluderte med at et helvegetarisk kosthold var best, med tanke på naturmangfold, forurensning, vannforbruk, arealbruk og klimagassutslipp - utviklet i i 2019 en kalkulator for BBC. Denne kalkulatoren viser enda tydeligere frem det store vannforbruket ved produksjon av animalske varer. I forhold til vannforbruk viser denne at, selv om noen vegetabiler – som for eksempel mandler og avokado – bruker mer vannressurser enn for eksempel bønner, så er det fortsatt mindre enn det for animalske produkter. For eksempel – hadde du spist avokado hver dag i ett år hadde det brukt 16 421 liter vann, mens om du hadde spist svinekjøtt hver dag i ett år så hadde du brukt hårreisende 95 756 liter vann. Tilsvarende ost – 82 703 liter vann og kumelk 45 733 liter vann, mens om du hadde drukket mandelmelk hver dag, så hadde dette tilsvart 27 042 liter vann. Bønner hver dag derimot tilsvarer 8 888 liter vann på ett år.94 

"Det gjennomsnittlige vannavtrykket per kalori for storfe er 20 ganger større enn for korn og stivelsesrike rotvekster"
MesfinMekonnen og Arjen YsbertHoekstra i Value of water research report 48, UNESCO IHE, Institute for Water Education. 2010

Svenske forskere spår at vannknappheten i verden vil bli et av fremtidens største problemer, og vil ha “vannforbruksmerking” av matvarer, slik at folk kan oppfordres til å velge bort vannforbrukende matvarer som kjøtt.95 

Andre innsatsmidler som går med i jordbruksproduksjon er for eksempel energi til brensel og kjemiske plantevernmidler eller kunstgjødsel. Jo mer press som legges på økt produksjon spesielt av husdyrprodukter, jo mer press blir det også på jorda og effektiviteten og produktiviteten til systemene. Dermed vil det tilsvarende øke bruken av disse innsatsmidlene. Fordi det kreves en betydelig større andel areal for å produsere kjøtt fremfor planter, vil det også kreves en betydelig større andel innsatsmidler ettersom produksjonen øker. En økt mekanisering av jordbruket fører til en lignende vekst i forbruk av energi. Ettersom produktiviteten og ytelsen til husdyrene forventes å øke vil også bruken av maskiner – som melkerobot, kraftfôr og vann også øke tilsvarende. Økt husdyrproduksjon fører også til økt mengde husdyrgjødsel som er husdyrsektorens største kilde til vannforurensning.96

Effektiviteten av den norske melkekua har for eksempel økt kraftig over de siste årene grunnet målrettet avling på «kombikua», Norsk Rødt Fe. Dette fører til økt press på den enkelte kua, og også økt krav til ytelse. Stadig flere bønder velger dermed å ta i bruk melkerobot.97 Prosjektet NEWPATH som er et samarbeid mellom Ruralis, NIBIO og James Hutton Institute viser til hvordan innføring av melkerobot er en sterk produksjonsdriver, samtidig som det fører til økt forbruk av kraftfôr.98 En ku som i gjennomsnitt produserer 7500 kilo melk i året99 har også helsemessige og dyrevelferdsmessige utfordringer som en er nødt til å ta hensyn til. Som nevnt er mesteparten av vannforbruket i jordbruket knyttet til fôrproduksjon, en ku som yter mer krever også mer fôr – mer vann. Det at fjøsene i større grad blir mekanisert fører også til økt energibruk til drift av for eksempel melkerobot, skraperobot og ventilasjon. Større og færre bruk fører også til større avstander og mer transport – økt bruk av drivstoff. I 2014 var det registrert en økning på mer enn 40% i forbruk av diesel per jordbruksbedrift.100

Forurensning av vann og luft

Husdyrhold er på verdenbasis skyldig i betydelig forurensning av vann og luft. Ifølge Universitetet i Oxford er husdyrsektoren alene ansvarlig for 57% av vannforurensning og 56% av luftforurensning i verden.101 Avrenning fra husdyrgjødsel er en stor årsak til denne typen forurensning og kommer i hovedsak fra lystgass, ammoniakk, metan og fosfor. Skadene fremkommer gjerne i form av forsuring og algeoppblomstring i vassdrag, som nevnt i avsnittet over. Globalt står husdyrindustrien for 55% av jorderosjon, 60% av nitrogenforurensning og 70% av kostholdsrelatert fosforavtrykk.102

Ifølge FN er husdyrsektoren mest sannsynlig den største kilden til vannforurensning, tar man også fôrproduksjon i betraktning. Dette gjelder også utslipp av agrokjemikalier, sedimenter og organisk materie som er en direkte følge av intensiveringen av husdyr- og dyrefôrproduksjon.103

I 2016 stod landbruket i Norge for 74% av det totale utslippet av lystgass, samt 90% av de nasjonale utslippene av ammoniakk. Ifølge FNs klimapanel er lystgass 298 ganger sterkere enn CO2104, og de siste årene har det vært en betydelig økning i mengden nitrogenoksid (lystgass) – hovedsakelig på grunn av økning i husdyrproduksjon. 77% av utslippene fra jordbruket kom fra husdyr- og handelsgjødsel. Metan regnes å være 28-32 ganger sterkere enn CO2, og den norske husdyrproduksjonen regnes som hovedkilde.105

"Landbruk er den største produsenten av avfallsvann, i volum, og husdyrhold produserer langt mer avføring enn mennesker. Ettersom bruk av land har intensifiert, har man i stor grad økt bruken av syntetiske sprøytemidler, gjødsel og andre innsatsmidler"
- Eduardo Mansur, Direktør av FAOs land- og vanndivisjon og Claudia Sadoff, IWMI generaldirektør

Bruken og lagringen av husdyrgjødsel har mye å si for utslipp og forurensning relatert til husdyrhold. Økt produksjon av animalske produkter fører også til mer gjødsel, og økt risiko knyttet til lekkasje av næringsstoffene i gjødselet – nitrogen og fosfor. De siste årene har tendensen i landbruket vært en overgang fra «møkkakjeller» til lagring i åpen kum. Dette fører til økt kontakt mellom gjødslet og luft, som gjør at nitrogenet oksiderer og det dannes gass – lystgass.106 Avrenning som følge av utilstrekkelig lagring eller spredning kan også føre til nitrogen og fosfor i vassdrag som fører til algeoppblomstring og i verstefall «deadsoner», som kommer som en følge av oksygentap i vannet, til skade for dyre- og planteliv.107 Avhengig av hva husdyret har fått i seg av fôr, medisiner (antibiotika, hormoner) eller reststoffer fra kjemiske sprøytemidler eller tungmetaller, kan dette i sin tur videreføres til naturen, og maten vi spiser direkte.108

I 2017 ble det produsert 871 000 «gjødseldyrenheter» (gde) i Norge, hvor én gde tilsvarer det ei melkeku produserer av avfall i løpet av ett år. Det viser seg også at mengden gjødsel produsert øker med økt ytelse.109Det finnes også visse krav til spredeareal for husdyrgjødsel i Gjødselvareforskiften som kan by på problemer om mengden er større enn arealkravet (4 dekar per gde)110 

Forskning fra The Earth Institute, publisert i 2016, konstaterte at jordbruk – spesielt husdyrproduksjon - er den største enkeltfaktoren for luftforurensing i Europa, og leder til titusenvis av sykdomstilfeller og dødsfall.111 En studie fra den europeiske mattrygghetsinstitusjonen, EFSA, viste også at det er betydelig risiko for miljøgifter i animalske produkter som kjøtt, meieriprodukter, melk og fisk. Dette utgjør en stor risiko for menneskers helse ved tilstedeværelse i mat og annen eksponering.112

Miljøforskernes råd – plantebasert kosthold

Overgang fra husdyrbasert til plantebasert jordbruk og kosthold nevnes av de fleste profilerte miljøforskere som løsningen på miljøproblemene i husdyrindustrien. Ved en vridning over til mer bærekraftig matproduksjon og et mer bærekraftig kosthold vil en også være bedre rustet mot klimaendringer, samt redusere landbruket som helhet sine klimagassutslipp. I stadig større grad har miljøforskere gått over fra bare å peke på problemene ved kjøttindustrien, til å gi konkrete og klare råd om å gå inn for vegansk kosthold og landbruk:

I 2009 uttalte Lord Stern of Brentford, topp-politiker i klimaspørsmål og tidligere sjefsøkonom for Verdensbanken: “Kjøtt er sløsing med vannressurser og bidrar til å skape store mengder drivhusgasser, det legger et enormt press på verdens ressurser. En vegetarisk diett er bedre.”113

I 2010 fastslo en FN-rapport fra UNEP at «et globalt skifte til et vegansk kosthold er vitalt for å redde verden fra sult, energiknapphet og de verste effektene av klimaendringer».114

I 2014 uttalte klimaforskere ved World Bank Group og International Finance Corporation at 25% kutt i kjøttkonsumpsjonen måtte skje innen 2017 – og at dette er den mest pragmatiske og realistiske måten å møte klimautfordringene på.115

I 2017 signerte 15 000 miljøforskere et opprop hvor de blant annet oppfordret verdens regjeringer til å «promotere diettskifte til hovedsakelig plantebasert mat».116

Joseph Poore, forsker ved Universitetet i Oxford og hovedforfatter av studien «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» (2018) uttalte i forbindelse med publisering av studien: «Det beste en som enkeltperson kan gjør for miljøet er å gå over til et plantebasert kosthold (…) En vegansk diett er sannsynligvis den største og enkleste måten å redusere sin påvirkning på planeten, ikke bare drivhusgasser, men global forsuring, eutrofiering (algevekst), bruk av jord og vann (…) Effekten er mye større enn å kutte ned på flyvninger eller å kjøpe el-bil. (…) Å unngå forbruk av animalske produkter gir en betydelig større miljømessig fordel enn å forsøke å kjøpe bærekraftig kjøtt og meieriprodukter».117 

I juni 2019 spurte The Guardian flere internasjonale klimaforskre hva de personlig så som de viktigste klimatiltakene som de selv gjorde i hverdagen – og kjøttfritt kosthold sto sentralt hos forskerne118: Tom Bailey, leder for bærekraftig forbruk ved C40 Cities Climate Leadership Group, uttalte: «Det er viktig at alle blir så godt som vegetarianere, og ideelt sett veganere.» Professor Dave Reay, leder for karbon-håndtering og -undervisning ved Edinburgh Universitet, uttalte: «Hele vår familie har nå vært vegetarianere I et halvt år. Som hovedregel vil et plantebasert måltid ha vesentlig lavere karbonavtrykk enn et med kjøtt.» Dr Kimberly Nicholas, universitetslektor I bærekraftforskning ved Lund Universitet i Sverige, beskrev sine råd slik: «I bunn og grunn er det forbrenning av fossil energi og kjøttspising som er de to store driverne av klimaendringer. Mange mennesker har begynt å bruke gjenbrukskopper- og flasker. Disse valgene reduserer forsøpling, men er ikke effektive valg for å redusere sitt klimaavtrykk – de har mye mindre effekt enn de tre store: fly, bilkjøring og kjøttspising.»

Forskernes råd er klare – å kutte ut animalske produkter er ikke bare blant de beste tiltakene for å avhjelpe de store miljøproblemene vi befinner oss midt oppe i. Det fremstår som det aller viktigste tiltaket.

 

 

 

 

  1. Livestocks Long Shadow”, Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2006
  2. "World food security increasingly at risk due to 'unprecedented' climate change impact, new UN report warns", UN News,08.08.2019, https://news.un.org/en/story/2019/08/1043921
  3. FN’s mat- og landbruksorganisasjon, FAO. Hentet fra http://www.fao.org/news/story/it/item/197623/icode/ 4.12.2018
  4. Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket: Jordbruksrelaterte klimagassutslipp – gjennomgang av klimagassregnskapet og vurdering av forbedringer. Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe 1.7.2019
  5. Reed, Eilif Ursin & Mari Aftret Mørtvedt. 5.2.2019. Mer metan mer oppvarming. CICERO. https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/mer-metan-mer-oppvarming
  6. Studie: Vermeulen, S. J., Campbell, B. M. & Ingram, J. S. I. Annu. Rev. Environ. Resour. 37, 195–222 (2012)
  7. Poore, J. & T. Nemecek. 2018. «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  8. Grossi, Giampiero, Pietro Goglio, Andrea Vitali, Adrian G. Williams. 2019. Livestock and climate change: impact of livestock on climate and mitigation strategies. Animal Frontiers vol. 9 (1). January 2019
  9. Vilma Sandström, Hugo Valin, Tamás Krisztin, Petr Havlík, Mario Herrero, Thomas Kastner. The role of trade in the greenhouse gas footprints of EU diets. Global Food Security, 2018; 19: 48 DOI: 10.1016/j.gfs.2018.08.007
  10. Poore, J. & T. Nemecek. 2018. «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  11. Norsk Landbrukssamvirke. 2.11.2017. Slik påvirker fôret klimagassutslippene. Hentet fra https://www.landbruk.no/biookonomi/pavirker-for-kua-spiser-metanutslipp/
  12. Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  13. Faktisk.no. Hentet fra https://www.faktisk.no/faktasjekker/JE6/nei-rodt-kjott-fra-breim-er-ikke-bedre-for-klimaet-enn-avokado-fra-chile 11.7.2019
  14. Refsgaard K et al: Climate gas emissions from food systems – use of LCA analysis. No. 2011-3
  15. Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket: Jordbruksrelaterte klimagassutslipp – gjennomgang av klimagassregnskapet og vurdering av forbedringer. Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe 1.7.2019
  16. Landbruksdirektoratet. 2018. Råvareforbruk, sist oppdatert 2. mars 2018
  17. SSB: Jordbruk og miljø 2018 - Tilstand og utvikling
  18. Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket: Jordbruksrelaterte klimagassutslipp – gjennomgang av klimagassregnskapet og vurdering av forbedringer. Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe 1.7.2019
  19. Harwatt H, Sabate J, Eshel G, Soret S, Ripple W.J.. 2017. Substituting beans for beef as a contribution toward US climate change targets. Climatic Change.
  20. Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  21. ; https://forskning.no/husdyr-klima-landbruk/nei-kjottproduksjon-fra-norsk-storfe-er-ikke-klimavennlig/1312689
  22. Miljødirektoratet. 2013. Forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere. Rapport M89/2013
  23. https://forskning.no/landbruk-klima-partner/endret-kosthold-beste-klimatiltak/488773
  24. Miljødirektoratet. 2018. Klimatiltak i 2018 – rapportering om Norges klimalov. Hentet fra http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/klimatiltak/ 4.12.2018.
  25. UNEP, hentet fra https://www.unenvironment.org/news-and-stories/story/tackling-worlds-most-urgent-problem-meat
  26. IPCC. 2018. «Global Warming of 1.5ºC»
  27. EAT-Lancet. 2019. Hentet fra https://www.thelancet.com/commissions/EAT 11.7.2019
  28. Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7
  29. UNEP. 2010. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: Priority Products and Materials, A Report of the Working Group on the Environmental Impacts of Products and Materials to the International Panel for Sustainable Resource Management. Hertwich, E., van der Voet, E., Suh, S., Tukker, A., Huijbregts M., Kazmierczyk, P., Lenzen, M., McNeely, J., Moriguchi, Y.
  30. IPCC. 2018. «Global Warming of 1.5ºC».
  31. Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018.
  32. Nierenberg, Danielle & Laura Reynolds. 2012. Worldwatch Report #188: Innovations in Sustainable Agriculture: Supporting Climate-Friendly Food Production. ISBN: 978-0-916468-58-3
  33. Poore, J. & T. Nemecek. Science 360, 987-992 (2018). «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers» Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018.
  34. Harwatt H, Sabate J, Eshel G, Soret S, Ripple W.J.. 2017. Substituting beans for beef as a contribution toward US climate change targets. Climatic Change.
  35. Agri Analyse. 2014, rapport 6. «Økt matproduksjon på norske arealer»
  36. http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1163192&dswid=-3270
  37. AgriAnalyse. 2015. Selvforsyning av mat og arealbruk: Tar vi vare på matjorda? 5/2015
  38. Vangelsten, Bjørn Vidar. 2017. «Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt». Nord Universitet.
  39. Mellemstrand, Camilla. «Graset presser vekk kornet på Østlandet». Norsk Landbruk. Publisert 01.07.14.
  40. Sunde, Linda. «Anti-kanalisering for kjøttfe». Bondebladet. Publisert 27.11.18.
  41. Grøndlund, Arne. «Ammekyr, klima og selvforsyning». Nationen. Publisert 21.11.18.
  42. SSB: Jordbruk og miljø 2018 - Tilstand og utvikling
  43. Mittenzwei, Klaus, Anna Milford og Arne Grønlund. 2017. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO. 6. april 2017.
  44. Agri Analyse. 2015, rapport 6. «Mer av produksjonen på norske ressurser»
  45. Berntsen, Caroline, Anne Bunger & Eivinn Fjellhammer. 2018. Korn og kornkonjuktur 2018. Rapport 2-2018. Agri Analyse
  46. Grønlund, Arne, Bob van Oort, Anne Sophie Daloz, Borgar Aamaas. 16.3.2019. Nei, kjøttproduksjon fra norsk storfe er ikke klimavennlig. https://forskning.no/husdyr-klima-landbruk/nei-kjottproduksjon-fra-norsk-storfe-er-ikke-klimavennlig/1312689
  47. Tolldirektoratet. 2018. Hentet fra https://www.toll.no/no/bedrift/import/tollfrihet/gsp/oversikt-over-gsp-landene/ 4.12.2018
  48. Landbruksdirektoratet. «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri, rapport for 2017». Rapport nr. 5/2018
  49. Union of Concerned Scientists. 2016. What’s Driving Deforestation? Hentet fra https://www.ucsusa.org/global-warming/stop-deforestation/whats-driving-deforestation
  50. Nierenberg, Danielle & Laura Reynolds. 2012. Worldwatch Report #188: Innovations in Sustainable Agriculture: Supporting Climate-Friendly Food Production. ISBN: 978-0-916468-58-3
  51. Union of Concerned Scientists. 2016. The Importance of Brazil’s Cerrado. Fact Sheet
  52. IPES-Food. 2016. From uniformity to diversity: a paradigm shift from industrial agriculture to diversifed agroecological systems. International Panel of Experts on Sustainable Food systems
  53. IPES-Food. 2016. From uniformity to diversity: a paradigm shift from industrial agriculture to diversifed agroecological systems. International Panel of Experts on Sustainable Food systems
  54. Climate Nexus. 10.5.2016. Hentet fra https://climatenexus.org/climate-issues/food/animal-agricultures-impact-on-climate-change/
  55. Store norske leksikon. Erosjon – geologi. Hentet fra https://snl.no/erosjon_-_geologi 16.7.2019
  56. Machovina B., Feeley K.J., Ripple W.J.. 2015. Biodiversity conservation: The key is reducing meat consumption. Science of the Total Environment. 536:419-431.
  57. Bastin, Jean-Francois, Yelena Finegold, Claude Garcia, Danilo Mollicone, Marcelo Rezende, Devin Routh, Constantin M. Zohner, Thomas W. Crowthe. 2019. The global tree restoration potential. Science vol. 365, issue 6448, pp. 76-79
  58. Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7
  59. Hille H og Germiso M: Arealkrevende nordmenn. Hvor mye jordbruksareal må til for å dekke norsk forbruk? Rapport nr.3/2011
  60. Cassidy et al. 2013. Redefining agricultural yields: from tonnes to people nurished per hectare
  61. Nordisk ministerråd. 2017. «Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics». TemaNord 2017:566
  62. Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press
  63. IPES-Food. 2016. From uniformity to diversity: a paradigm shift from industrial agriculture to diversifed agroecological systems. International Panel of Experts on Sustainable Food systems
  64. Vangelsten, Bjørn Vidar. 2017. «Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt». Nord Universitet
  65. International Panel for Sustainable Resource Management: Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: Priority Products and Materials. United Nations Environmental Program, 2010. Omtalt i The Guardian, 02.06.10
  66. https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603-plant-based-diets/
  67. The Telegraph, 26.04.18
  68. Helsedirektoratet. 2016. «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd». Rapport IS-2451. 03/2016
  69. IPBES. 2019. Hentet fra https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment 24.6.2019
  70. IPBES. 2019. Hentet fra https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment 24.6.2019
  71. FAO. 2019. The State of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture, J. Bélanger & D. Pilling (eds.). FAO Commission on Genetic Resources for Food and Agriculture Assessments. Rome. 572 pp. (http://www.fao.org/3/CA3129EN/CA3129EN.pdf) Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO.
  72. Ceballosa,Gerardo, Ehrlichb, Paul R., and Dirzob, Rodolfo. 2017. “Biological annihilation via the ongoing sixth mass extinction signaled by vertebrate population losses and declines”. Publisert i PNAS. 10.07.2017
  73. Ripple, William J, m.fl. 2016. “Bushmeat hunting and extinction risk to the world's mammals”. Publisert i Royal Society Open Science 19.10.16
  74. FAO.2018 The State of World Fisheries and Aquaculture 2018 - Meeting the sustainable development goals. Rome.
  75. Bar-On, Yinon M., Philips, Rob & Milo, Ron. 2018. «The biomass distribution on Earth». PNAS.
  76. Bar-On, Yinon M., Philips, Rob & Milo, Ron. 2018. «The biomass distribution on Earth». PNAS.
  77. Regjeringen. «Trua natur». Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/trua-natur/id2076813/ 5.12.2018
  78. Miljøstatus. Hentet fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/truede-arter 16.7.2019
  79. Norsk Landbruksrådgivning. Hentet fra https://www.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/landbruket-maa-selv-snu-nedbyggingen-av-dyrket-mark/ 16.7.2019
  80. Artsdatabanken. Norsk Rødliste for arter 2015
  81. Regjeringen. «Rovvilt og rovviltforvaltning». Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/rovvilt-og-rovviltforvaltning/id2076779/ 5.12.2018
  82. Tepper, Fabien. 2014. Meat-eaters versus carnivores: Is your diet killing wolves? 10.1.2014
  83. https://www.agrianalyse.no/getfile.php/133038-1525420084/Dokumenter/Dokumenter%202018/Rapport%205%20-%202018%20Småfenæringen%20i%20Norge.pdf
  84. Landbruksdirektoratet. Statistikk – import. Hentet fra https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/import/import-per-opprinnelsesland 4.12.2018
  85. Johnson, Ian. 2017. Industrial farming is driving the sixth mass extinction of life on Earth, says leading academic. The Independent. 26.8.2017
  86. FAO. 2018. SOFIA “The state of the world fisheries and aquaculture”. http://www.fao.org/state-of-fisheries-aquaculture
  87. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/conl.12627
  88. Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7
  89. Poore, J. & T. Nemecek. 2018. «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  90. FAO. 2018. “More people, more food, worse water? A global review of water pollution from agriculture”.
  91. Lappé, Francis M. & Joseph Collins (2015) «World Hunger: 10 Myths». New York Grove Press
  92. Mekonnen, Mesfin M. & Arjen Y. Hoekstra. 2012. A Global Assessment of the Water Footprint of Farm Animal Products. Ecosystems (2012) 15: 401-415
  93. Mekonnen MM og Hoekstra AY: The green, blue and grey water foot print of farm animals and animal products Main Report. Twente Water Centre, University of Twente, 2010, https://research.utwente.nl/en/publications/the-green-blue-and-grey-water-footprint-of-animals-and-animal-pro
  94. BBC. Hentet fra https://www.bbc.com/news/science-environment-46459714 11.7.2019
  95. Anders Betrell ved Stockholm International Water Institute på www.svt.se i ”Bristen på rent vatten hotar matproduktionen”, 07.04.2007
  96. FAO. 2018. “More people, more food, worse water? A global review of water pollution from agriculture”
  97. NIBIO. Driftgranskningene 2017. Hentet fra https://www.nibio.no/nyheter/jordbruksinntekta-i-2017-godt-ar-for-frukt-og-baer-svakt-for-sau 5.12.18
  98. Ruralis. «NEWPATH». Hentet fra https://ruralis.no/2018/11/26/god-agronomi-i-klimaets-and/ 5.12.18
  99. Valvik, Marita. «Melkespreng for norske kuer». Aftenposten 15.03.2013
  100. SSB: Jordbruk og miljø 2017 - Tilstand og utvikling
  101. Poore, J. & T. Nemecek. 2018. «Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers». Science 360, 987-992. Lastet ned fra http://science.sciencemag.org/ 4. juni 2018
  102. Climate Nexus. 10.5.2016. Hentet fra https://climatenexus.org/climate-issues/food/animal-agricultures-impact-on-climate-change/
  103. FAO. 2018. “More people, more food, worse water? A global review of water pollution from agriculture”
  104. IPCC. 2018. «Global Warming of 1.5ºC»
  105. Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket: Jordbruksrelaterte klimagassutslipp – gjennomgang av klimagassregnskapet og vurdering av forbedringer. Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe 1.7.2019
  106. SSB. 2012. «Gjødsel: ressurs – men miljøproblem». Hentet fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/gjodsel-ressurs-men-miljoproblem 5.12.18
  107. SSB. 2012. «Gjødsel: ressurs – men miljøproblem». Hentet fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/gjodsel-ressurs-men-miljoproblem 5.12.18
  108. Serikstad, Grete L. 2017. «Uønskede stoffer i husdyrgjødsel». Publisert 11.01.17 på Agropub
  109. BIOFORSK. Hentet fra https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-2013/forurensning-til-jord-og-vann/nye-estimat-for-gjodselmengder 5.12.18
  110. Lovdata. FOR-2003-04-05-951. «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav»
  111. Harvey, Fiona. 17.5.2016. Farming is ‘single biggest cause’ of worst air pollution in Europe. The Guardian. https://www.theguardian.com/environment/2016/may/17/farming-is-single-biggest-cause-of-worst-air-pollution-in-europe
  112. EFSA. 2018. Risk for animal and human health related to the presence of dioxins and dioxin-like PCBs in feed and food. https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/5333
  113. Pagnamenta R: Climate chief Lord Stern: give up meat to save the planet. The Times, 27.10.2009
  114. International Panel for Sustainable Resource Management: Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: Priority Products and Materials. United Nations Environmental Program, 2010. Omtalt i The Guardian, 02.06.10
  115. I 2014 uttalte klimaforskere ved World Bank Group og International Finance Corporation at 25% kutt i kjøttkonsumpsjonen måtte skje innen 2017 – og at dette er den mest pragmatiske og realistiske måten å møte klimautfordringene på.www.chompingclimatechange.org/1/post/2014/02/happier-meals.html

  116. Ripple, William J., Christoher Wolf, Thomas M. Newsome, Mauro Galetti, Mohammed Alamgir, Eileen Crist, Mahmoud I. Mahmoud, William F. Laurance. «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice»: https://academic.oup.com/bioscience/article/67/12/1026/4605229 7
  117. https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth
  118. https://www.theguardian.com/science/2019/jun/29/no-flights-four-day-week-climate-scientists-home-save-planet