Oppdatert 11.09.2024
Matproduksjonen og landbruket i Norge er for en stor del styrt av politikk. Og de politiske målene har ikke primært vært produksjon av mat som ikke skader dyrene, miljøet eller folks helse – det har vært å holde fast ved den animalske produksjonen i tråd med sterke næringsinteresser. Det gjør NOAH noe med.
NOAH er den første organisasjonen som begynte å snakke med politikere om behovet for redusert kjøttforbruk og satsing på vegetarisk mat av hensyn til dyr og miljø. Da vi intensiverte dette arbeidet i 2010, var mantraet til norske næringspolitikere "vi må produsere enda mer kjøtt".1
I dag er en endring på gang, og i 2019 nevnte jordbruksoppgjøret, hvor NOAH hadde sendt innspill, for første gang økt satsing på plantebasert mat i Norge.
Grønne kommuner- og fylkeskommuner
Innenfor NOAHs politiske arbeid for bærekraftig plantebasert mat, har lokalpolitisk påvirkning vært ekstra viktig. Bevegelser som starter i det små viser seg ofte å ha "snøballeffekt" opp mot den overordnede og sentrale politikken. Det er også i det lokale at man har direkte påvirkning på forbrukerne og deres valgmuligheter.
NOAH er svært aktive i forhold til å nå ut til folkevalgte rundt omkring i våre 422 kommuner. Gjennom et såkalt "interpellasjonsforslag" sender vi ut oppfordringer til kommunestyrepolitikere om å vedta politikk om helvegetarisk tilbud i kommunal matservering. Interpellasjonen tar for seg grunnene til å satse på mer vegetarisk forbruk og knytter dette opp mot lovverket kommunepolitikerne er forpliktet til å følge. I partispesifikk kommunikasjon lager vi også koblinger til partiprogrammene. Folkehelseloven, lov om offentlige anskaffelser, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, samt våre klimaforpliktelser i internasjonale miljøavtaler som Parisavtalen og FNs bærekraftsmål ligger til grunn i NOAHs argumentasjon og vi foreslår tre mulige vedtak:
- Fullverdig helvegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig og synliggjøres hver dag i kommunens kantiner, og tilbys på lik linje med andre retter.
- Kommunen skal løfte frem helvegetarisk mat én dag hver uke på kommunale spisesteder/kantiner gjennom styrket tilbud og bruk av informasjonsmateriell, som for eksempel NOAHs "Meatless Monday"-kampanje.
- Det skal settes av midler i budsjettet til kursing av de ansatte i kantinen på hvordan lage næringsrik og smakfull plantebasert mat.
Så langt er det flere kommuner som har gjort vedtak som vil øke tilbudet av plantebasert mat, på bakgrunn av NOAHs henvendelser. Bergen og Oslo vedtok allerede i 2012/2013 at vegetarisk mat skal være tilgjengelig hver dag. Oslo har nå en fast vegetardag. NOAH var også representert i arbeidsgruppen for handlingsplanen til prosjektet "URBACT – Bærekraftige matsystemer i Oslo" i regi av Oslo kommune. Handlingsplanen fokuserte på hvordan vi kan spise mer bærekraftig.
Andre kommuner som har gjort lignende vedtak er Fredrikstad, Risør, Nesodden, Ski, Lørenskog, Bodø, Elverum og Tromsø. Mange lokale politikere er positive til å fremme en slik interpellasjon, og NOAH jobber kontinuerlig for at enda flere kommuner skal kaste seg på vegetarbølgen. Flere kommuner jobber også med å inkludere slik politikk enten i innkjøpsavtaler og budsjett, eller i lokal klimastrategi, som følge av dialog med NOAH. Noen bestiller utredninger for å se på potensialet i kantinene, eller utformer en egen matstrategi for kommunen sin. Selv om ikke alle som har fremmet interpellasjonen har fått gjennomslag, så har flere gitt tilbakemelding til NOAH om at de har løftet problemstillingen frem i lyset og økt bevissthet gjennom politisk diskusjon. Flere ganger har disse forslagene dukket opp i lokale medier.2 NOAH har per 2019 vært i kontakt med minst én kommunestyrerepresentant i hver eneste norske kommune, og fortsetter arbeidet med å få lokalpolitiske vedtak om vegetarisk mat.
I tillegg til å jobbe opp mot kommunene, jobber NOAH også opp mot fylkeskommunene, og fylkestingspolitikere. Her er arbeidet etter samme modell, og tar for seg et forslag til interpellasjon vedrørende økt tilbud av og fokus på vegetarisk mat i fylkeskommunal servering. NOAH har sendt ut vedtaksforslag til alle fylkeskommunene i Norge i 2019, og forslag til politikk på bærekraftig matservering til alle partienes fylkeslag. Flere fylker er også i ferd med å slås sammen, noe som er en god mulighet for å reformere kantinetilbudet i fylkeskommunalsektor slik at det inkluderer mer sunn og bærekraftig mat.
Vegetar-fokus i rikspolitikken
En reduksjon i forbruk av kjøtt fører til reduksjon i etterspørsel og dermed også reduksjon i antall dyreliv som må lide og dø for å havne på menneskers tallerken. Når forbrukeren ønsker å spise mer kjøttfritt, bør produksjonen reduseres deretter. Dessverre er norsk landbrukspolitikk utformet slik at man ikke umiddelbart ser en reduksjon i produksjon selv om folk reduserer sitt forbruk – fordi produksjonsvolumet er politisk styrt og subsidiert gjennom jordbruksavtalen. Jordbruksavtalen er en årlig avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og landbruksnæringen, hvor de kan sies å "planlegge" hvor mye kjøtt, melk, egg, etc. nordmenn skal spise kommende år – og hvor mye av fellesskapets penger som næringen skal få for å produsere dette. Landbruksnæringen har lang lobby-tradisjon og politikere i departement og Storting har ofte vært eller er tilknyttet bransjeorganisasjonene. Det er derfor en stor og komplisert prosess å bryte inn i landbrukssystemet i Norge med nye tanker og visjoner som går på tvers av kjøttindustriens interesser.
Det er imidlertid nettopp dette NOAH gjør – et arbeid som er intensivert siden 2010. Gjennom en aktiv tilstedeværelse i det politiske miljøet søker NOAH gjennom politiske høringer, interpellasjoner og jordbruksforhandlinger å påvirke hvordan landbruket og matbransjen bedre kan legge til rette for bærekraftig plantebasert forbruk og produksjon. NOAH deltar årlig i budsjetthøringene i Stortinget, og har i mange år vært den eneste organisasjonen som løfter frem kjøttindustriens påvirkning på dyr og miljø. NOAH har årlige møter med politikere i både næringskomiteen og energi- og miljøkomiteen, og legger frem fakta om dyrene, miljørapporter og helseinformasjon som tilsier et skifte fra kjøttbasert landbruk.
Likeveldes har vi møtt en rekke landbruksministre og miljøministre for å ta opp dette temaet. Siden Lars Peder Brekk (f.o.m. 2008) har NOAH møtt og debattert med hver eneste landbruksminister. Felles for dem alle har vært manglende forståelse for nødvendigheten av redusert kjøttforbruk. Under ministrene Brekk og Vedum fra Senterpartiet oppga Landbruks – og matdepartementet muntlig til NOAH at grunnen til at NOAH ikke fikk statsstøtte fordi vi jobbet for redusert kjøttforbruk – noe som var mot departementets målsetning. Da Norges tre største landsdekkende dyrevernorganisasjoner var på møte med minister Sylvi Listhaug (FrP), ble alle spurt igjen om de var "imot kyllingproduksjon" - og det ble uttalt fra byråkratene på møtet at organisasjoner som var det, ikke burde tildeles midler. NOAH var den eneste organisasjonen som svarte klart og tydelig at vi selvsagt arbeider for avvikling av en produksjon hvor dyrene lider overlast. NOAH fikk likevel for første gang statstøtte i 2015 under samme regjering – men det var neppe Landbruks – og matdepartementet fortjeneste. NOAH har også hatt møte med samtlige miljøministere siden Erik Solheim (2007), og her har viljen til å ta imot informasjon vært bedre: Solheim uttrykte enighet da NOAH tok opp kjøttindustriens miljøkonsekvenser, men innrømmet at det politiske fokuset var lav: "Det trengs en sterkere opinion og det trengs sterkere politisk ledelse for å få det til."3 Den neste ministeren svarte ærlig nok på NOAHs appell om økt fokus på kjøttindustriens miljøkonsekvenser: "Jeg skal innrømme at jeg heller ikke fokuserer på dette (...) Kanskje har vi noe å lære av dere?"4
Kjøttbransjen har fortsatt et godt grep om rikspolitikerne, og til tross for rapporter om miljø, helse og dyrevelferd, velger mange å se bort. NOAHs nitide arbeid for å få politikerne til å ta inn over seg viktig informasjon, pågår kontinuerlig og tar tid og krefter. Noen endringer ser man imidlertid starten av: I tråd med NOAHs innspill, foreslo regjeringen i 2016 å avvikle omsetningsavgiften for animalske produkter. Omsetningsavgiften står for over 100 millioner kroner i avgifter bøndene må betale for kjøtt, melk og egg de produserer, som så går til Opplysningskontoret for egg og kjøtt og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter – og som i stor grad brukes til markedsføring for å få befolkningen til å spise mer kjøtt, egg og melk. Å løsrive reklamekontorene fra statlig involvering, ville bety at staten ikke lenger setter sitt godkjenningsstempel på kjøttreklame. Avvikling av ordningen har imidlertid dratt ut i langdrag og skal behandles i 2019. Videre har NOAH for første gang gitt innspill til partene i jordbruksoppgjøret i 2019 – og for første gang inneholder jordbruksoppgjøret føringer for mer produksjon av plantebaserte varer. Allerede året før inneholdt oppgjøret innrømmelse av at overproduksjonen av kjøtt må ned.
NOAHs politiske arbeid innebærer også å sørge for å delta i alle prosesser med betydning for utforming av matpolitikken. Vi har blant annet svart på en rekke relevante høringer; Landbruk- og matmelding (2010), Stortingsmelding om norsk klimapolitikk (2012), Landbruk- og matmelding (2012), Landbruk- og matmelding (2016), Skatteordninger for landbruket (2016), Helsedirektoratets retningslinjer (2017), Stortingsmelding "Matnasjonen Norge" (2017), Folkehelsemeldingen (2018) samt de årlige budsjettproposisjonene. NOAH har også sendt inn grundige forslag til tiltak overfor departementet – for eksempel om vegetarisk valgfrihet (2015) og vegetarisk næringsutvikling (2018, 2019).
Vegetar-fokus i partiprogrammer
For at rikspolitikerne skal innse viktigheten av aktive politiske tiltak for redusert kjøttforbruk snarere enn aktive tiltak for økt kjøttproduksjon, er det imidlertid viktig med bevisstgjøring på parti-nivå. NOAH har over en rekke år sendt innspill til de ulike partienes programprosesser, og holdt innlegg for ungdomspartier og lokalpartier om viktigheten av plantebasert mat.
Per 2017 har flere partier som konsekvens av NOAHs henvendelser og forslag, nevnt direkte eller indirekte behovet for mer plantebasert mat og mindre kjøtt. Miljøpartiet De Grønne er tydeligst i sitt program og vil fremme vegetarmat, ha en kjøttfri ukedag i offentlige kantiner, øke kjøttmoms og ha økonomiske insentiver til vegetarmatproduksjon. MDG vil også oppgradere alle regler for husdyr og ønsker bl.a. at alle dyr skal få være utendørs. MDG nevner spesielt bedre velferd for kyllinger og høner. MDG vil også ha løsdriftsregler for kuer raskere enn i 2034, og kortere slakteritransporter.
SV vil også redusere kjøttforbruket, og bedre velferd for kyllinger og høner. SV vil dessuten ha importforbud mot foie gras. Venstre erkjenner at kjøtt påvirker klimaet, og nevner at de vil jobbe for kortere slakteritransporter. Rødt skriver at de vil ha mer miljøvennlig mat, og presiserer at løsdriftsregler for kuer må komme raskere.
Høyre skiller seg i programmet ut positivt blant de større partiene, og vil ha mer informasjon til forbruker om kjøttproduksjon, erkjenner problemene for helse, miljø og dyrevelferd – og vil derfor gjøre det lettere å ta grønne og dyreetiske matvalg. Beklageligvis er det ikke alltid Høyres politikere er kjent med denne politikken – og de har dermed i større grad enn de andre partiene som har fokus på dette, fremstått som illojale mot eget program.
NOAH fremmer ved hver anledning en rekke tiltak for økt politisk handlekraft i retning plantebasert forbruk og landbruk, og forventer at partiene i enda større grad tar til seg dette fremover.
- Kronikk av landbruksminister Lars Peder Brekk. Dagsavisen. 20.08.10
- "Står opp for generasjon flesk og duppe". Varingen.no. 20.11.18. / "MDG ønsker grønnere kantiner". Oa.no. 02.11.18. / "01:23:02 Heidi Leite: Stavanger som vegetarkommune". Distriksprogram Rogaland. Radio.nrk.no. 03.09.18
- Intervju med Solheim. NOAHs Ark nr. 3/2009
- Intervju med Solhjell. NOAHs Ark nr.3/2012