Gris

Oppdatert 02.09.2024

Griser er opprinnelig skogsdyr og sosiale flokkdyr. De er nysgjerrige, aktive og lekne, og har mange fellestrekk med hunder både i måten de leker og lærer på.¹

Grisene som brukes til kjøttproduksjon kommer opprinnelig fra villsvin. Villsvinet og grisen ser forskjellige ut, men er adferdsmessig svært like.²

Grisens naturlige liv

Naturlig lever griser i flokker som består av en mindre gruppe hunn-griser og deres barn.³ Unge hanner danner egne flokker, hvor det er godt samhold i flokken, mens de eldre hannene holder seg mer for seg selv. Griser trives best i skogen, og bruker mye av tiden til å utforske omgivelsene sine. Hunngrisene går gjerne to-tre sammen på leting etter mat, samtidig som de har oppsyn med grisungene som er svært nysgjerrige og viltre. De kan treffe på andre familieflokker også, og bli gående i større fellesflokker, slik som elefanter.⁴ De leter etter røtter, nøtter og sopp i jorden med det sterke og sensitive trynet sitt, og spiser også blader, urter, bær, frukt og insekter. Griser har et bra fargesyn, hører godt og har svært god luktesans.⁵ De husker godt områder de har vært i før, og for eksempel hvor de har gjemt mat.⁶

Natten tilbringer de gjerne liggende tett sammen i et rede de har laget av kvister og strå.⁷ Sosial nærhet og hudkontakt er veldig viktig for grisene.⁸ Griser mangler svettekjertler, og liker å rulle i våt jord eller søle for å avkjøle seg.⁹ Til tross for hva enkelt tror, er de også svært renslige dyr.¹⁰

Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder – f.eks. lek og fysisk nærhet med hverandre. (...) Når de hilser på hverandre snuser de på trynet til hverandre, slik hunder kan snuse på snuten til hverandre – de logrer også på halen når de er ivrige.

Når en hunn-gris skal føde trekker hun seg unna flokken for å finne et skjermet sted til å bygge rede, gjerne med naturlig tak av kvister el.l.¹¹ Griser er de eneste klauvdyrene som bygger rede til ungene sine, og som føder kull med flere godt utviklede unger.¹² Hun graver en grop i bakken og fyller den med gress og mose.¹³ Deretter samler hun sammen kvister, løv og annet redemateriale før hun graver seg inn og gjør seg klar til å føde. Hunnen får gjerne 4 til 6 unger per kull i naturlig tilstand.¹⁴ Når grisungene er født lukter de seg frem til spenene. Mødrene er veldig beskyttende og kjærlige ovenfor barna sine – og forsvarer dem med alle krefter om nødvendig. Ungene har hver sin faste spene, og moren kommuniserer med dem med grynting under diingen for å holde orden i rekkene.¹⁵

Etter ti dager tar moren med ungene med til resten av flokken for å presentere dem. Hanngrisen kan også være med i oppdragelsen av ungene, selv om han lever i utkanten av flokken. Grisungene blir kjent med og får venner på tvers av kullene. Grisene er sosialt intelligente og flinke til å kommunisere med hverandre.¹⁶ Det tar nærmere 7 måneder før ungene begynner å bli mer selvstendige¹⁷ og ikke avhengig av moren – de slutter ikke å die før ved 3-4 måneders alder.¹⁸

Grisens kognitive evner

Griser er svært sosiale dyr, som viser mange av de samme sosiale gledene som hunder - f.eks. lek og fysisk nærhet med hverandre. Men de kan også, som bl.a. aper, manipulere flokkmedlemmer og f.eks. lede dem bort fra goder de ønsker å beholde for seg selv.¹⁹ De kommuniserer med lyder, kroppsspråk og lukt.²⁰ De leser også ansiktsuttrykk hos hverandre, og gir uttrykk for følelser via ansiktsuttrykk.²¹ Når de hilser på hverandre snuser de på trynet til hverandre, slik hunder kan snuse på snuten til hverandre – de logrer også på halen når de er ivrige.²² Det er ikke overraskende at griser har empati og evne til å oppfatte andre grisers følelser, gitt at de er komplekse flokkdyr. Men forskere har også undersøkt denne evnen, og fant at griser oppfatter sine flokkmedlemmers følelser overfor positive eller negative hendelser som de selv ikke hadde opplevd – og som følge av det, forventer positive eller negative opplevelser knyttet til samme situasjoner når de oppstår i fremtiden.²³

Forskere fant også at griser som har opplevd overveiende negative opplevelser fikk en pessimistisk innstiling til tilværelsen, og forventet negative opplevelser ved nye situasjoner. Motsatt blir griser som opplever mye positivt, positivt innstilt til nye ting. På samme måte som hos mennesker kan personligheten formes til optimistisk eller pessimistisk legning.²⁴ Forskere har også undersøkt om griser lærer å kjenne igjen ulike mennesker. Siden de er flokkdyr som må holde orden på sitt forhold til mange ulike individuelle medlemmer av egen flokk og familiegrupper i nærmeste område, lærer griser også lett å skille mellom og ha ulike forhold til individer av en annen art – mennesker.²⁵

"Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som f.eks. hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (…) Det er gode vitenskaplige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem."

- Lori Marino, neurologi-forsker ved Emory Universitet

Griser er svært nysgjerrige og utforskende dyr, og har mange fellestrekk med hunder i måten de leker og lærer på. De er svært intelligente dyr, og er i stand til å bruke kunnskap de tar til seg, for senere å løse komplekse problemer. Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, har publisert studier om griser som bruker speil til å finne gjenstander de kun kan se i speilet – en test som viser bevisst vurderingsevne.²⁶ Mange av testene som brukes av adferdsforskere innebærer – som speiltesten – forståelse av menneskeskapte innretninger, og evne til å løse problemer på en måte som mennesker oppfatter som "smarte". Det betyr at mye av dyrs intelligens ikke nødvendigvis oppdages fordi de ikke testes på en måte som er logisk for dem.²⁷ Griser klarer imidlertid i stor grad å løse menneskeskapte tester.

I 2015 ble det publisert en samlestudie om etologisk forskning på griser i "International Journal of Comparative Psychology" - den dokumenterer blant annet at griser har god hukommelse, løser ulike intelligenstester like bra som hunder og sjimpanser, at de har kognitiv empati, reagerer på hverandres følelser, har begrep om tid, viser iver over nye ting, lærer av hverandre og samarbeider. Videre er de i stand til å forstå og skille mellom symbolske tegn, og kombinasjoner av slike tegn. De har forventninger til fremtiden, og kan forberede seg og planlegge for fremtidige hendelser. De kan innta perspektivet til andre griser og mennesker – inkludert å forstå hva den andre personen fokuserer på, ved å tolke retning av blikk. Griser kan også forstå betydningen av ulike menneskespesifike handlinger, slik som å peke på noe. De kan lære seg symbol-språk, har svært god langtidshukommelse, lærer av og samarbeider med andre flokkmedlemmer og kan bruke redskaper. En av hovedforfatterne bak studien, Lori Marino, neurologi-forsker ved Emory Universitet, uttaler: "Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som f.eks. hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (...) Det er gode vitenskaplige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem."²⁸

1. "Dyras Adferd". Jensen. Landbruksforlaget. 1993
2. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
3. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
4. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
5. "Med krøll på halen". Jensen. Idé Trykk. Side 11. 1997
6. "A note on visual, olfactory and spatial cue use in foraging behaviour of pigs: Indirectly assessing cognitive abilities". Croney et al. Applied Animal Behaviour Science. Vol 83. Page 303-308. 2003
7. "Med krøll på halen". Jensen. Idé Trykk. Side 11. 1997
8. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
9. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
10. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
11. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
12. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
13. "Dyras atferd". Jensen. Landbruksforlaget. 2001
14. "Social behaviour in farm animals". Keeling & Gonyou. CABI Publishing. 2001
15. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
16. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
17. "Wild Boar". Animalia.bio, per 2024
18. "How Does Weaning Age Affect the Welfare of the Nursery Pig?". Pork Information Gateway. Porkgateway.org. 23.04.12
19. "Thinking pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus". Marino & Colvin. International Journal of Comparative Psychology. 2015
20. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
21. "Facial expression as a potential measure of both intent and emotion". Camerlink et al. Scientific Reports. 2018
22. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
23. "Emotions on the loose: emotional contagion and the role of oxytocin in pigs. Animal cognition". Reimert et al. Animal Cognition. 2015
24. "Pigs exhibit complex emotion, claims study".  Independent.co.uk. 28.07.10
25. "How do miniature pigs discriminate between people? Discrimination between people wearing overalls of the same colour". Koba & Tanida. Applied Animal Behaviour Science. Vol 73. Page 45-58. 2001
26. "Pigs learn what a mirror image represents and use it to obtain information". Broom et al. Animal Behaviour. Vol 78. Issue 5. 2009
27. "Are we smart enough to know how smart animals are?". de Waal. Granta Books. 2016
28. "Thinking pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus". Marino & Colvin. International Journal of Comparative Psychology. 2015