Lovendringer

Oppdatert 18.04.2024

NOAH jobber kontinuerlig med å få til endringer i regelverket for landbruksdyr for å redusere deres lidelse. Vi bidrar i alle lov- og forskriftprosesser som omhandler landbruksdyr, og har fått til flere endringer de siste årene.

I 1994 ble NOAH høringsinstans for Landbruksdepartementet, og vi begynte å sende innspill på regelendringer med betydning for landbruksdyrene - som en motvekt til landbruksnæringens forsøk på å hindre fremskritt for dyrene.

NOAH opplever at det er svært hardt å argumentere få til regelendringer for dyrene i landbruket – nettopp fordi deres interesser settes opp imot storindustri med en sterk «landbrukslobby». Det er likevel viktig at NOAH som en stemme for dyrenes rettigheter lar seg høre i utvalg, høringsprosesser og politiske forhandlinger rundt livene til de mange som synes minst. Nedenfor er utviklingen innenfor noen av regelendringene som NOAH har engasjert seg i – og noen av de del-seirene vi har oppnådd på veien.

Ny dyrevelferdslov

I 2009 ble den gamle dyrevernloven erstattet av dyrevelferdsloven. I forbindelse med arbeidet med den nye loven var NOAH høringsinstans, og kom med flere innspill om dyrene i landbruket, og hadde flere møter med politiske partier. NOAH kjempet blant annet for at begrepene «egenverdi» og «naturlig adferd» skulle inn i loven. Vi kom også med forslag om varslingsplikt, noe som også ble tatt inn i loven. Loven er imidlertid – etter politikernes ønske – en «rammelov». Dette betyr at svært få konkrete krav for dyr er nedfelt i loven – og det er forskriftene for hold av de ulike dyrene i landbruket som i stor grad bestemmer hvordan de har det.

Den gamle dyrevelferdsloven ble gjenstand for flere endringsforslag i 2000 – og NOAH skrev grundig høringssvar i den forbindelse. Endringene førte til høyre strafferamme for lovbrudd, forbud mot kastrering uten bedøvelse (se under), tilsyn på slakterier m.m1

Holdforskriftene for kuer, griser, sauer og geiter

Forskriftene for de ulike dyreartene i landbruket, har vært til diskusjon flere ganger på initiativ fra Mattilsynet – og NOAH har deltatt i en rekke ulike referansegrupper for diskusjon av disse forskriftene. I disse gruppene sitter i tillegg til Mattlsynet selv også en rekke representanter for næringen. Dessverre har det vært en svært langdryg prosess å få til regelendringer i forhold til hold av dyr i produksjon.

I 2013 startet et større prosjekt hvor forskrifter for alle dyreslag innenfor landbruket, skulle gjennomgås. NOAH sendte grundige innspill i forhold til behovene for hver dyreart, og dokumenterte problemene med driftsformene de holdes i. Det ble også holdt en rekke møter hvor de ulike dyreartene ble diskutert. NOAH deltok i disse, og diskuterte med næringen og Mattilsynet om ulike endringer – selv de minste endringer var vanskelig å få på plass. Imidlertid har noen endringer gått igjennom som minimumsregler for tilsyn av sau på beite (en gang i uken), liggeunderlag for kuer og brannvarsling i fjøs.

I 2014 startet Mattilsynet arbeidet med å gjennomgå holdforskriftene for «storfe, svin, sau og geit». Det som er tre forskrifter skulle slås sammen til en. NOAH deltok i høringsmøter, og skrev ytterligere innspill. Samme år var det også en prosess for endring av forskrift for «høns og kalkun» - hvor NOAH også hadde en rekke innspill, bl.a. om forbud mot bur. Begge prosessene ble imidlertid satt på vent – da den politiske ledelsen hadde gitt uttrykk for at man ikke ville ha flere regler for dyrene i landbruket.

Derimot ble det satt i gang en politisk prosess for økt konsesjon (antall dyr man kan produsere) for kyllinger i 2014. NOAH engasjerte seg i dette, og protesterte mot endringen.

Arbeidet med forskrift for «høns og kalkun» har ennå ikke blitt gjenopptatt. Men i 2018 ble forslaget for forskriften for «storfe, svin, sau og geit» sendt til Landbruks- og matdepartementet. I forbindelse med gjenopptakelsen, sendte NOAH inn ytterligere innspill, men forslaget er ennå ikke sendt på høring.

"Kutrener"

Allerede i 1992 startet NOAH arbeidet for et forbud mot kutrener. Kutrener er en elektrisk bøyle over kuas rygg som brukes i båsfjøs. Denne gir kua støt hvis hun ikke går bakover i båsen for å gjøre fra seg. NOAH tok også initiativ overfor Rådet for dyreetikk, som i 1994 uttalte at kutrener burde avvikles.2 NOAH fikk medhold av Landbruksdepartementet om at kutrener «ikke er dyrevennlig» og at forskriftene av 1992 førte til begrensninger for kua. Men kutrener er fortsatt ikke forbudt til tross for at stortingsmeldingen fra 2002 også kritiserte bruken.3 NOAH jobber fortsatt med å få til en forbud mot bruk av kutrener.

Beiterett og løsdrift for kuer

NOAH har kjempet hardt for at alle norske kuer skal ha rett til å komme ut om sommeren. Etter 10 år med overgangsregler og utsettelser ble beitekravet endelig innført i 2014 for kuer i løsdrift.4 I forkant av dette var det kun kuer på bås som hadde rett til å være ute. Likevel er den lovpålagte beiteretten bare 8 av årets 52 uker.

Å forby båsdrift for kyr har også vært en langvarig kampsak. NOAH bidro til at Rådet for dyreetikk gikk i mot båsdrift med kuer allerede i 1994. I 2004 ble det endelig bestemt at båsdrift skulle forbys, men overgangstiden ble satt til 20 år. Deretter nedsatte departementet et utvalg som senere utvidet dette enda 10 år, til 2034.5 NOAH arbeidet politisk mot dette og var leverte kritisk høringssvar da forsalget var til behandling i 2016, men politikerne lot næringens interesser overstyre dyrenes.

Høner i bur

I 2001 skulle regelverket for høner diskuteres politisk. NOAH jobbet hardt for at bur for høner skulle forbys. Vårt arbeid førte til at Stortinget i 2003 erkjente at driftsformen burde avvikles. Forbudet mot å holde høner i tradisjonelle bur kom i 2013, etter at reglene for EU/EØS ble endret til forbud mot slike bur i 2012. Det var imidlertid bare en type bur som ble forbudt. Det er i dag lov til å holde høner i «miljøinnredede bur», noe som innebærer marginale forskjeller fra de gamle burene for fuglene som lever i dem. Miljøinnredede bur vil si nettingbur som er innredet med en pinne («vagle»), et lite brett med flis («sandbad»), og en metallvegg som skjermer av en del av buret («rede»).6 NOAH jobber for at også disse burene skal forbys.

Forbud mot fiksering av grisemødre

Fiksering vil si at purkene står i båser der de ikke kan snu seg eller bevege seg på annen måte. Etter flere års arbeid med å forby fiksering av purker, ble det endelig forbudt i 2000. Det er imidlertid fortsatt lov til å fiksere purker i en uke i forbindelse med fødsel.7

Kastrering av griser og reinsdyr

NOAH protesterte i mange år mot praksisen med å kastrere rein og grisunger uten bedøvelse – kastrering som ble gjort av legfolk (ikke veterinærer). Disse inngrepene ble vurdert av flere utvalg, og til slutt vedtok Stortinget endelig et forbud mot slike inngrep. En rekke endringer i den gamle dyrevernloven ble foreslått i 2000, og NOAH var høringsinstans og sendte inn grundige innspill.8 Det var i den forbindelse forslag om at all kastrering skulle gjøres av veterinær med (lokal)bedøvelse ble fremmet, og endringen trådte i kraft i 2002.

Langtidsvirkende smertestillende ble etter hvert også påbudt for kastrerte griser, slik NOAH argumenterte for. Dette kom på plass i forbindelse med den nye dyrevelferdsloven fra 2010.

Strutsehold

I 1995 protesterte NOAH mot etablering av strutsehold, som likevel kom i gang og utsatte dyr for betydelig lidelse. Myndighetene investerte flere hundre millioner i «nisjeproduksjoner» som struts, og 100 gårder ble opprettet.9 Imidlertid holdt NOAH presset oppe overfor Mattilsynet, og påpekte at slaktemetoder – bl.a. med saks – var imot dyrevelferdsloven.10 Strutseoppdrett ble imidlertid ikke avsluttet som følge av endrede regler, men fordi næringen gikk konkurs.11

Fiskeoppdrett

Også fiskene i matindustrien har NOAH arbeidet for. I 2004 var NOAH representert i en referansegruppe som skulle utrede strengere regler for hold, transport og slakt av fisker. I forbindelse med utvalgets utredning, holdt NOAH foredrag om fiskenes smertefølelse på den første offentlige konferansen for fiskevelferd i regi av myndighetene. Gruppen kom med flere forslag til forbud mot ulike smertefulle produksjonspraksiser som fisken må gjennomgå, men Fiskeridepartementet la de fleste forslagene til endrede regler i skuffen. Imidlertid ble det et konkret resultat av gruppens – og NOAHs – arbeid at forbud mot CO2-avliving av fisker på slakteri trådte i kraft 2012.12

Kameraovervåking i slakterier

I kjølvannet av en NRK Brennpunkt-dokumentar om griseindustrien, og vedtak i bl.a. Frankrike, England, Israel og Skottland om kameraovervåkning i slakterier, startet NOAH i juni 2019 kampanje for kameraovervåkning i norske slakterier, og for innsyn i hva som skjer med dyrene.13 En knapp uke etter lansering, når kampanjen allerede hadde fått 20 000 underskrifter, meldte Landbruks- og matdepartementet at de ønsket å innføre kameraovervåkning i slakterier.14 Det er imidlertid ikke klart hvordan dette skal utfres, og om offentligheten vil kunne få innsyn i opptak av dyrene. NOAH sendte innspill til gjennomføringen, og følger prosessen.

  1. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-68-1999-2000-/id161687/sec3?q=NOAH#kap3-2-6
  2. Rådet for dyreetikk, Uttalelse om kutrener, 1994, http://www.radetfordyreetikk.no/uttalelse-om-kutrener/
  3. St.meld. nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd
  4. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  5. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665
  6. Forskrift om hold av høns og kalkun § 29
  7. Forskrift om hold av svin, § 11
  8. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-68-1999-2000-/id161687/sec3?q=NOAH#kap3-2-6
  9. https://www.aftenposten.no/norge/i/y0AK/Bondene-er-skuffet-over-strutsepolitikk
  10. https://www.dagbladet.no/nyheter/klippet-strutsehals-med-hagesaks/65660656
  11. HR-2008-196-A
  12. https://fisk.no/oppdrett/4306-forbud-mot-bruk-av-co2
  13. https://www.nrk.no/norge/vil-ha-obligatorisk-overvakning-i-grisefjos-og-slakterier-1.14596303
  14. https://www.nrk.no/norge/innforer-kameraovervakning-i-slakterier-etter-nrk-dokumentar-1.14604431