Lovverk i andre land

Oppdatert 10.09.2024

"Norge er verdens beste land på dyrevelferd" hevder ofte politikerne, myndighetene og matindustrien. Men påstanden brukes gjerne uten reelt faktagrunnlag.

Innhold

Sammenligner man det norske regelverket med andre lands regelverk, ser man at det slett ikke fremstår som det fremste. Norge har kanskje strengere regler på ett område, mens andre land har kommet lengre på andre områder. Det er ingen grunn for noe land å slå seg til ro med at de selv er "best". Nedenfor gis eksempler på hvordan regelverk er i noen utvalgte land i forhold til Norge, for hold av ulike dyr som utnyttes i landbruksproduksjon, og ulike inngrep mot dyr.

Regler for kyr

Kyr i Norge har krav på 8 uker på beite i løpet av året, altså 56 dager. I Sveits og Østerrike har kyr rett til minst 90 dager utendørs, ifølge deres regelverk.1 Etter det danske regelverket har kyr krav på 150 dager på beite i løpet av året.2

I Norge er det tillatt å ha kyr bundet på bås frem til 2034. Etter den danske loven er det allerede som hovedregel ikke lov til å ha kyr oppbundet jf. § 15.3

Norge har ingen spesifikke arealkrav til oppstalling annet enn at kuene skal kunne stå, ligge og reise seg på normal måte. I Danmark har små raser krav på 6,6 m2, og større raser har krav på 8 m2 hver.4 I Sverige er det krav om at båsen skal være minst 1,6 m lang, og 1,1 bred.5 De andre skandinaviske lovverkene gir dyrene svært dårlig plass, men faktum er at det i Norge vil være tillatt med enda dårligere plass siden kravene ikke er spesifisert.

Kutrener som gir ku på bås elektrisk støt over ryggen for at hun skal gjøre fra seg i ytterkanten av båsen, er lovlig i Norge(...)

I Danmark er det et krav om at alle kyr skal ha tilgang på en roterende kubørste.6 Noe slikt krav finnes ikke i Norge.

Kutrener som gir ku på bås elektrisk støt over ryggen for at hun skal gjøre fra seg i ytterkanten av båsen, er lovlig i Norge etter forskrift om hold av storfe § 12. I Østerrike er det forbud mot bruk av strøm til å trene dyr.7 I Sveits er de i ferd med å fase ut kutrener, og det er ikke lov til å installere kutrenere i nye båser.8 I Tyskland er det som hovedregel forbudt å bruke apparater som påfører dyr støt slik at de tvinges til å bevege seg eller deres mulighet til å utøve naturlige atferd begrenses9 Kutrener har vært forbudt i Sverige lenge, og nå har de tatt med en bestemmelse i deres nye dyrevelferdslov i kapittel 3 § 15 om at det er forbudt å bruke elektrisk strøm til å styre dyrs handlinger.10 I Danmark er ikke tillatt å bruke elektriske instrumenter på ku, slik som kutrener.11

Regler for høner og kyllinger

I Norge er det tillatt å holde eggleggende høner i bur. Norge tillot "nakne" nettingbur lenger enn EU, og måtte gå over til "innredede bur" som følge av EØS-avtalen. Norge tillot de mest stimulifattige burene frem til 2013 – i strid med EØS-regelverket, som trådte i kraft 2012.12 Også de nye nettingburene gir hønene svært lite utløp for naturlig adferd, men er – sammenlignet med de gamle burene - innredet med en pinne ("vagle"), et lite brett med flis ("sandbad"), og en metallvegg eller annen avgrensning som skjermer av en del av buret ("rede") jf. forskrift om hold av høns og kalkun § 29. Bur for høner er forbudt i Sveits (1992)13, Østerrike (fra 2019), Belgia (Wallonia fra 2021) og Tyskland (fra 2025),14 Nederland har også forbudt "berikede bur", men tillater noe større "kolonibur" - dette betyr imidlertid at også dette landet har strengere krav enn Norge for hold av høner.15

Kverning av levende daggamle hanekyllinger er vanlig praksis i Norge(...) Det er ingen planer om å stoppe med denne praksisen.

Kverning av levende daggamle hanekyllinger er vanlig praksis i Norge jf. forskrift om avliving av dyr § 17. Dette er fordi hanekyllinger av verperase ikke kan brukes til eggproduksjon, og er for tynne til kjøttproduksjon. Det er ingen planer om å stoppe med denne praksisen. I Tyskland har man jobbet med å utvikle en ny metode for å få slutt på kverning av levende hanekyllinger.16 Tysk høyesterett tillot i 2019 kverning i en "overgangsperiode", men uttaler at praksisen bør opphøre.17 I januar 2021 vedtok den tyske regjeringen en lov som forbyr all avliving av daggamle hanekyllinger fra 2022.18 Sveits (2019) har vedtatt forbud mot slik kverning,19 og Frankrike forbyr det fra 2021.20

I Norge er det lov til å ha 36 kilo kylling per kvadratmeter hvis man er med i et "program" utarbeidet av næringen - mens standard tetthet hvis man ikke er med i programmet er 25 kg/m2.21 En kylling veier ca. 1,2 kg når den slaktes, noe som vil si 30 kyllinger per kvadratmeter.22 I Sveits er det maksimalt lov til å ha 30 kg broilerkylling per kvadratmeter – altså 25 fugler per kvadratmeter23 I Sverige er standard tetthet lavere enn i Norge - 20 kg/m2, men også der er det lov å ha 36 kg/m2 hvis man er med i et "program". Derimot har de svenske reglene også satt et tak på antall dyr som ikke finnes i Norge - det er uavhengig av vekt, ikke tillatt med mer enn 25 dyr per m2.24

Regler for griser

Arealkravet for gris er opptil 1 m2 per gris i slaktegrisproduksjon i Norge, det samme arealkravet som i EU sitt regelverk. Regler for griser fremstår nokså likt i de fleste land. Sveits har noe strengere krav for areal – for eksempel 0,9 m2 per gris på 100 kg, mens arealet i Norge er 0.8 m2.25 Dette er ikke stor forskjell, men viser likevel at Norge ikke er "ledende".

I Norge trenger man ikke en grunn til å avlive dyr, og verdien av dyrets liv blir ofte ikke tillagt stor vekt.

Det fremheves at det ikke er lov å kastrere grisunger uten bedøvelse i Norge, og Norge var relativt tidlig ute med slike regler (2002). Nå er praksisen avvikles i flere land, sist Frankrike (per 2021).26 I Sveits der de også har disse reglene, brukes mer effektiv bedøvelse, hvor dyrene legges i anestesi og får smertelindring før inngrepet – i motsetning til i Norge hvor kun lokalbedøvelse og smertestillende brukes.27Bruk av elektrisk drivstav er lovlig i Norge etter forskrift om avliving av dyr § 6. I Danmark finnes et forbud mot bruk av instrumenter som gir griser støt, slik som drivstav.28

Sau og geit

I Norge har vi ingen minstekrav til areal for sauer og geiter. De eneste kravene er at alle dyr skal ha plass til å ligge samtidig. I Sverige har voksne sauer under 65 kg krav på et totalareal på 1,4 m2.29 Voksne geiter har krav på 1,2 m2.30 Også Sveits har konkrete regler for sauer og geiter – for voksne dyr på for eksempel 65 kg i gruppebinger, skal sauer ha 1 m2 og geiter 1,5 m2.31 I Frankrike har hver geit 3 m2.32 Disse lovverkene gir dyrene svært dårlig plass, men faktum er at det i Norge vil være tillatt med enda dårligere plass siden kravene ikke er spesifisert.

Kirurgiske inngrep på dyr

Etter den norske dyrevelferdsloven med forskrifter er det tillatt å utføre visse inngrep på dyr, slik som avhorning, kastrering og sliping av tenner. Den østeriske dyrevelferdsloven forbyr kirurgiske inngrep annet enn for terapeutiske eller diagnostiske formål jf. lovens § 7 nr. 1.33 I Finland er det bare lov til å utføre inngrep på dyr dersom det er nødvendig av hensynet til dyrets helse jf. dyrevelferdslovens seksjon 7.34 I Sverige er det kun lov til å foreta inngrep på dyr dersom det er berettiget ut i fra veterinærmedisinske grunner.35

Transport

I Norge kan dyr transporteres i opptil 8 timer jf. forskrift om næringsmessig transport av dyr § 9. Det samme gjelder i Sverige. Dette er i samsvar med EUs transportforordning. Vi har ingen krav til type transportmiddel. I Sveits er det kun tillat å transportere storfe, griser, geiter, sauer, hester og fjørfe ved hjelp av tog eller fly jf. lovens artikkel 15. Etter denne loven kan ikke dyr transporteres mer enn i 6 timer.36

Rettsvern og verdien av liv

I Norge trenger man ikke en grunn til å avlive dyr, og verdien av dyrets liv blir ofte ikke tillagt stor vekt.

I den tyske grunnloven har de tatt inn en egen regel som fremmer dyrs rettsvern.37 Norge har ikke en slik regel, noe som gjør at eiendomsbeskyttelse og næringsfrihet ofte går foran dyrenes rettigheter.

I den østeriske dyrevelferdsloven har de et forbud i § 6 mot å avlive dyr uten saklig grunn.38 I den estiske loven er det listet opp tilfeller der det er lovlig å avlive dyr i § 10.39 Avliving på annet grunnlag enn de som er listet opp er dermed ulovlig.

Noen land har beskyttelse for enkelte dyrearter fra å bli utnyttet for kjøttets skyld. Slakt av kuer er eksempelvis forbudt i flere indiske stater, og i 2017 ble forslag om et nasjonalt forbud diskutert – imidlertid er dette også en stridssak mellom religiøse grupper, og flere steder i India slaktes store mengder kuer.40 Forbud mot å slakte oppdrettede hester for kjøtt ble innført ved lov i USA i 2018.41

  1. "Animal Welfare Ordinance (TSchV)". Article 40. Switzerland, 2008. Globalanimallaw.org, per 2024 (PDF)  / "Federal Act on the Protection of Animals/Bundesgesetz über den Schutz der Tiere (Tierschutzgesetz – TSchG). § 16. Austria, 2004. Animallaw.info, per 2024
  2. "Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017". § 41. Retsinformation.dk, per 2017
  3. "Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017". Retsinformation.dk, per 2017
  4. "Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017". § 16. Retsinformation.dk, per 2017
  5. "Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om nötkreaturhålling inom lantbruket m.m.". Kapittel 5 § 10. SJVFS 2017:24. Jordbruksverket.se, per 2017
  6. "Bekendtgørelse af lov om hold af melkekvæg og afkom af malkekvæk av 2017". § 17. Retsinformation.dk, per 2017
  7. "Federal Act on the Protection of Animals/Bundesgesetz über den Schutz der Tiere (Tierschutzgesetz – TSchG). § 5 nr 2. Austria, 2004. Animallaw.info, per 2024
  8. "Animal Welfare Ordinance (TSchV)". Article 35. Switzerland, 2008. Globalanimallaw.org, per 2011
  9. "Animal Welfare Act". Article 3 nr 11. Germany, 1998. Animallaw.info, per 2024
  10. "Lagrådsremiss - Ny djurskyddslag". Regeringen.se, per 2018
  11. "Bekendtgørelse af lov om hold av malkekvæg og afkom af malkekvæg" § 6. Retsinformation.dk, per 2024
  12. "Norge blåser i EU-krav om burhøns-forbud". Aftenbladet.no. 15.05.09
  13. "Switzerland’s biggest retailer to sell only free-range eggs by 2020". Swissinfo.ch. 18.03.18
  14. "Optimising Laying Hen Welfare In Cage-Free Systems". Eurogroup For Animals. Eurogroupforanimals.org, per 2018. / "EU Cage Ban Imminent". European Egg Packers and Traderes Association. Eepta.eu, per 2015. / Egg-cite.com, per 2018 (now Egg-news.com). / "One step closer to a cage free germany". European Network for Farm Animal Protection. Enfap.eu, per 2013
  15. "Welfare of animals kept commercially". Government of the Netherlands. Government.nl, per 2024
  16. Seleggt GmbH sine nettsider. Seleggt.com, per 2018 (nå Respeggt.com)
  17. "Tysk høyesterett skeptisk til masseavliving av hanekyllinger". Abcnyheter.no. 22.06.19
  18. "Germany to ban 'chick shredding' from 2022 in global first". Dw.com. 20.01.21
  19. "Switzerland bans shredding of male chicks". Swissinfo.ch. 20.09.19
  20. "France to ban culling of unwanted male chicks by end of 2021". Bbc.com. 29.01.20
  21. Forskrift om hold av høns og kalkun. FOR-2001-12-12-1494
  22. "Fjørfehold i Norge". Nortura. Nortura.no, per 2017
  23. "Animal Welfare Ordinance (TSchV)". Table 9.1. Switzerland, 2008. Globalanimallaw.org, per 2011
  24. "Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om fjäderfähållning inom lantbruket m.m.". SJVFS 2019: 23. Jordbruksverket.se, per 2019
  25. "Animal Welfare Ordinance (TSchV)". Table 3. Switzerland, 2008. Globalanimallaw.org, per 2011
  26. "France to ban culling of unwanted male chicks by end of 2021". Bbc.com. 29.01.20
  27. "Swiss pig production". Suisag.ch, per 2021
  28. "Bekendtgørelse om beskyttelse af svin". § 16. Retsinformation.dk, per 2024
  29. "Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om fårhållning inom lantbruket m.m.". Kapittel 5 § 4. SJVFS 2017:26 Jordbruksverket.se, per 2017
  30. "Statens jordbruksverks föreskrifter och almänna råd om gethållning inom lantbruket m.m.". Kapittel 5 § 3. 2017:27. Jordbruksverket.se, per 2017
  31. "Animal Welfare Ordinance (TSchV)". Switzerland, 2008. Globalanimallaw.org, per 2011
  32. "Hus og innredning for geit". Presentasjon av Bøe. Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap. NMBU
  33. "Federal Act on the Protection of Animals/Bundesgesetz über den Schutz der Tiere (Tierschutzgesetz – TSchG). § 5 nr 2. Austria, 2004. Animallaw.info, per 2024
  34. "Animal Welfare Act". Finland, 1996. Animallaw.info, per 2024
  35. "Djurskyddslag (1988:534)". § 10. Riksdagen.se, per 2019
  36. "Animal Welfare Act (AniWa)". Switzerland, 2005. Fedlex.admin.ch, per 2024
  37. "Basic Law for the Federal Republic of Germany (1949)". Article 20a. Deutscher Bundestag. Btg-bestellservice.de, per 2022
  38. "Federal Act on the Protection of Animals/Bundesgesetz über den Schutz der Tiere (Tierschutzgesetz – TSchG). § 5 nr 2. Austria, 2004. Animallaw.info, per 2024
  39. "Animal Protection Act". Estonia, 2000. Riigiteataja.ee, per 2024
  40. "India's Got Beef With Beef: What You Need To Know About The Country's Controversial 'Beef Ban'". Forbes.com. 06.06.17
  41. "Ban on slaughtering horses for meat gets last-minute renewal in spending law Trump signed". Eu.usatoday.com. 26.03.18
Hovedfoto: NOAH

Fakta