Ku, kalv og okse

Oppdatert 02.09.2024

Kuer er opprinnelig skogsdyr, og deres naturlige levemåte er matriarkiske flokker – som hos elefanter. Kuer knytter sterke bånd til venner i flokken, og er følsomme og intelligente dyr.¹

Kyr stammer fra den ville urkua/oksen – opprinnelig fra India. Uroksen eksisterte naturlig helt opp til Skandinavia, men finnes nå ikke vill lenger. Det er ingen vesensforskjell mellom adferden til kuer i fangenskap og den opprinnelige uroksen.²

Kyrnes naturlige liv

Kuer er sosiale dyr som lever i flokker på 10-15 kyr med kalver, mens oksene danner egne flokker.³ Når de beiter eller hviler slår de seg gjerne sammen med flere flokker. Flokken ledes av en eldre, erfaren ku som bestemmer hvor de alle skal gå for å finne den beste maten – på samme måte som matriarken i en elefantflokk. Flokken består av hennes søstre, døtre og deres barn.⁴ Kuer blir i flokken sin hele livet. Kyr knytter sterke bånd til hverandre. De har definerte bestevenner innenfor flokken, som de blir svært opprørte om de skilles fra.⁵

Flokken ledes av en eldre, erfaren ku som bestemmer hvor de alle skal gå for å finne den beste maten – på samme måte som matriarken i en elefantflokk.

Når de beiter holder medlemmene av flokken kontakt med hverandre med lavfrekvente lyder, som mennesker ikke oppfatter med hørselen.⁶ Kyr har god smaksans, og kan skille mellom smakene søt, salt, bitter og surt. De har rundt 20 000 smaksløker. De unngår mat som smaker bittert, og har en preferanse for søt og salt mat. Kyr er svært følsomme for berøring. De bruker berøring for å bestemme hva de kan spise. De er følsomme for smerte, men siden de er byttedyr, kan de noen ganger undertrykke tegn på smerte for å unngå rovdyr.⁷

Kyr er skogsdyr, men de trives også på åpne sletter og i kupert terreng. De beiter mye, og kan bevege seg flere kilometer om dagen. De tar jevnlig hvilepauser, der de ligger sammen og drøvtygger. Aktiviteten innen flokken er oftest samordnet, slik at dyrene hviler og beiter til samme tid.⁸

De bruker også mye tid på å stelle hverandre ved å slikke på hverandre, som et tegn på vennlighet. De kommuniserer ikke bare med lyder, men også med kroppsstilling og berøring.⁹ Tydelig kroppsspråk inkluderer å trampe med beina, heve og senke hodet, og legge ørene fremover og bakover. Lyder bruker de gjerne for å holde flokken samlet over lengre avstander. De ulike signalene kan være vanskelig for mennesker å oppfatte.¹⁰ Derfor er kyrnes kommunikasjon trolig mer kompleks og variert enn det vi oppfatter.

En gang i året føder kua, etter at hun har gått gravid i ca. 9 måneder. I forbindelse med fødselen liker hun å være for seg selv i noen dager før kalven introduseres til flokken.

En gang i året føder kua, etter at hun har gått gravid i ca. 9 måneder. I forbindelse med fødselen liker hun å være for seg selv i noen dager før kalven introduseres til flokken. Kalven ligger først gjemt i gresset som en rådyrkalv, men følger så med moren og resten av flokken. Kalver dier ca. 5 til 10 ganger om dagen. De begynner tidlig å spise gress, men har behov for å die moren til 8-10 måneders alder. Det er vanlig at mor og datter lever i samme flokk hele livet, mens oksekalvene "flytter ut" og danner egne flokker.¹¹ Det er svært sterke bånd mellom mor og kalv, og kua gjør alt for å beskytte ungen mot farer.¹²

Kyrnes kognitive evner

Det er ikke overraskende at kuer knytter svært sterke bånd til hverandre, men da forskere publiserte forskning om at kuer har bestevenner i flokken, og blir stresset og opprørte når de blir skilt fra hverandre, skapte det nyhetsoverskrifter.¹³ Adferdsforskere har slått fast at kuer har komplekse sosiale liv, uttrykker følelser, har individuelle personligheter og kan ha en iboende optimistisk eller pessimistisk personlighet.¹⁴ Kuer ble mer pessimistisk anlagt når de opplevde å bli skilt fra venner de var nært knyttet til.

"Kuer er svært intelligente. De opplever "eureka"-øyeblikk når de løser et problem."

- Marc Bekoff, Etologiprofessor ved Colorado Universitet

Professor i dyreadferd ved British Columbia Universitet, David Weary uttaler: "Vi kan ikke si at adskillelse fra flokkmedlemmer bare er en hendelse som kan være smertefull i øyeblikket, men som egentlig ikke gjør dyrene noe vondt. Det gjør dem vondt. Det gjør dem vondt i en slik grad at hele deres stemningsleie endres."¹⁵ Weary har også gjort studier på kalver som viser at smertefulle opplevelser kan endre kalvenes personlighet til å bli mer pessimistiske, og at de opplever depresjon etter å ha blitt utsatt for slike hendelser.¹⁶

Kyr liker å lære nye ting, og forskning viser at de opplever glede over læring og problemløsning, og blir engstelige når det er noe de ikke forstår.¹⁷ Etologiprofessor ved Colorado Universitet, Marc Bekoff, uttaler: "Kuer er svært intelligente. De opplever "eureka"-øyeblikk når de løser et problem."¹⁸ Kyr kan løse kompliserte, menneskeskapte labyrint-tester – noe som viser høy mestringsevne og evne til å ta avgjørelser.¹⁹

"Vi kan ikke si at adskillelse fra flokkmedlemmer bare er en hendelse som kan være smertefull i øyeblikket, men som egentlig ikke gjør dyrene noe vondt. Det gjør dem vondt. Det gjør dem vondt i en slik grad at hele deres stemningsleie endres."

- Professor i dyreadferd ved British Columbia Universitet, David Weary

I 2017 publiserte to nevroforskere artikkelen "The Psychology of Cows" i magasinet "Animal Behavior and Cognition", hvor de summerer vitenskapelige studier som underbygger kuers komplekse sosiale, kognitive og emosjonelle evner: "Kuer er langt mer sofistikerte og følsomme enn mange tror (…) de kan gjøre sofistikerte kategoriseringer ikke bare av objekter, men av mennesker og andre kuer; viser mange emosjonelle kapasiteter som kognitiv dømmekraft og følelsesmessig smitteeffekt; viser tydelige emosjonelle reaksjoner til læring, noe som reflekterer selvbevissthet; har ulike personligheter; viser ulike dimensjoner av sosial kompleksitet, inkludert sosial læring."²⁰

1. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
2. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
3. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
4. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
5. "Heifer so lonely: How cows have best friends and get stressed when they are separated". Dailymail.co.uk. 05.07.11
6. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
7. "The Psychology of Cows". Marino & Allen. Animal Behaviour and Cognition. 2017 (PDF)
8. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
9. "Ku og kalv". 4H-hefte. 2013
10. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
11. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
12. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
13. "Heifer so lonely: How cows have best friends and get stressed when they are separated". Dailymail.co.uk. 05.07.11
14. "We need to talk about cow welfare: what does the science say?". Irishtimes.com. 29.03.18
15. "Heifer so lonely: How cows have best friends and get stressed when they are separated". Dailymail.co.uk. 05.07.11
16. "Pain and Pessimism: Dairy Calves Exhibit Negative Judgement Bias following Hot-Iron Disbudding". Neave et al. PloS One. 2013. / "The Emotional Lives of Dairy Cows". Wired.com. 30.06.14
17. "It's Time (magazine) to Respect Cows. Psychologytoday.com. 18.08.10
18. "Dead Cow Walking: The Case Against Born-Again Carnivorism". Theatlantic.com. 27.12.11
19. "Cows Are Way More Intelligent Than You Probably Thought". Huffpost.com. 28.07.15
20. "The Psychology of Cows". Marino & Allen. Animal Behaviour and Cognition. 2017