Geit

Oppdatert 05.09.2024

Geiter er sosiale, nysgjerrige og foretaksomme fjelldyr. De har stor evne til problemløsing, og finner raskt ut av ulike "intelligenstester".

Geita stammer fra villgeiter i Asia og Midtøsten.¹ De lever i fjell-landskapet, og organiserer seg i flokker hvor samholdet er sterkt.

Geitas naturlige liv

Geiter trives i ulendt terreng slik som fjell, og har ikke noe problem med å komme seg frem i vanskelig terreng da de kan hoppe og klatre lett.² De kan til og med klatre i trær til en viss grad. På beite foretrekker de gjerne busker fremfor gress. Geiter liker ikke regn, dammer og gjørme – hvis det begynner å regne gjemmer de seg under trær.³ Geiter er veldig sosiale dyr. En typisk geiteflokk består av beslektede hunngeiter, unger og ungdyr – inkludert hanner under 2 år - og ledes av en eldre erfaren geit. Geiter blir svært stresset når de skilles fra flokken, de kan slutte å spise og kan til og med dø som følge av å bli isolert fra familieflokken.⁴

Flokkstørrelsen kan variere fra noen få dyr til over hundre. Hanndyr danner gjerne egne flokker, eller går alene.⁵ Området som en flokk bruker er ca. 23 kvadratkilometer.⁶

Geiter bruker mye tid på positiv sosial adferd – de steller og slikker hverandre, viser hengivenhet og søker nærhet til hverandre.

Geiter er svært livlige, aktive og nysgjerrige dyr. I forhold til sauer, er geitene mindre fryktsomme overfor nye situasjoner – nysgjerrigheten tar ofte over.⁷ De er likevel nøye med å ikke utsette hverandre for fare når de klatrer rundt i fjellsidene. Geiter bruker i stor grad stemmen for å kommunisere med hverandre når de beveger seg rundt i landskapet.⁸ Når de skal hvile, graver de seg ofte en grop i jorda. De liker å sandbade i gropen, eller bare ligge og hvile og drøvtygge.⁹

Den erfarne ledergeita leder flokken til nye steder hvor de kan finne gode matplanter eller vannkilder, skyggefulle trær eller andre attraktive goder. Hun kjenner til hvilke planter som er spiselige når, og lærer opp de yngre i flokken – på samme vis som en elefantmatriark. Ved farer sprer geitene seg og gjemmer seg i landskapet. Men hvis flokken blir angrepet, tar ledergeita opp kampen – også mot rovdyr. Hvis en i flokken blir skadet, prøver de andre geitene å hjelpe. De blir hos den forulykkede geita til hun kommer seg – eller hvis hun ikke gjør det; til hun dør. Geiter er svært trofaste mot sine venner og familie.¹⁰ Geiter bruker mye tid på positiv sosial adferd – de steller og slikker hverandre, viser hengivenhet og søker nærhet til hverandre. Det hender at geiter blir sinte på andre flokkmedlemmer og sloss. Skjer dette, har man også sett at de ofte prøver å reparere forholdet igjen etter konflikten – de søker aktivt å bli venner. Ledergeita kan også ha en rolle i konfliktdemping, bidra til at geiter blir venner igjen og sørge for at det råder ro og samhold i flokken. I større flokker kan flere erfarne geiter dele på lederrollen.¹¹

På høsten er det paringstid, og bukkeflokkene og geiteflokkene er mer sammen. Hannene konkurrerer med hverandre og stanges. Geitene velger bare noen av hannene som partnere, mens mange ungbukker ikke blir fedre. Etter paringstiden tilbringer de kjønnsdelte flokkene tid for seg selv igjen.¹²

Geiter er svært trofaste mot sine venner og familie.(...)Hvis en i flokken blir skadet, prøver de andre geitene å hjelpe. De blir hos den forulykkede geita til hun kommer seg(...)

Ungene fødes om våren etter 5 måneders graviditet. Geiter får en eller to unger i et kull. Når geita skal føde forlater hun flokken for å finne et skjermet sted. Her tilbringer hun tid med killingene før de introduseres til hele flokken. Mor og unger knytter sterke bånd til hverandre.¹³ De første ukene gjemmer hun ungene i gresset, og kommer innom for å amme – slik som rådyr gjør. Etter hvert begynner killingene å bevege seg rundt sammen med moren. Det er vanlig at hunndyrene blir i samme flokk som moren hele livet. Men også hannkillingene blir med moren til de er 11-12 måneder. De dier moren sin opp til de er 6 måneder, men spiser også mye planter fra og med 6 -7 ukers alder. Ungene som er like gamle i en flokk, blir nært knyttet til hverandre og leker mye sammen.¹⁴ Geiter kan bli ca. 12 år gamle.¹⁵

Geitas kognitive evner

Geiter er svært dyktige og raske når det gjelder å lære seg å løse praktiske oppgaver og problemer. De kan huske lærdommen lenge, selv om det er mange måneder siden de sist praktiserte den. De synes å foretrekke å lære seg nye ting ved å tenke ut løsningen selv, og mindre ved sosial læring av andre.¹⁶ De har utpreget teknisk intelligens, og lærer lett å åpne porter, finne utganger el.l.¹⁷

Selv om de helst lærer seg ting selv, og ikke ved å se på andre, er det også lett å lære bort ting til geiter. Forskere som har trent geiter som hunder, melder at de har minst like god evne som hunder til å lære seg ulike menneskeskapte oppgaver – og at de gleder seg over læringen.¹⁸ Geiter kan, på samme måte som hunder, tilpasse sin kommunikasjon til mennesker, og utvikler kompleks kommunikasjon med mennesker – for eksempel for å be om hjelp til å løse en oppgave. Dette innebærer også at geiter lett former sterke bånd til mennesker.¹⁹

Forskere som har trent geiter som hunder, melder at de har minst like god evne som hunder til å lære seg ulike menneskeskapte oppgaver – og at de gleder seg over læringen.

Geiter har ulike personlighetstyper, og deres personlighet påvirkes av erfaring. Dyr som har opplevd lidelse, får en pessimistisk innstilling til tilværelsen, mens dyr som har hatt det bra, blir optimistiske. Forskere har også vist at pessimistiske geiter kan endre seg til å få mer positive forventinger til livet, etter å ha levd under gode forhold i flere år.²⁰

Geiter utøver også empatisk og altruistisk adferd - og ledergeita kan ta stor risiko for å forsvare andre flokkmedlemmer.²¹ Forskere har vist at sauer har svært god evne til å gjenkjenne ansiktene til mange individer både innenfor egen art og andre arter (f.eks. mennesker). På samme måte gjenkjenner selvsagt også geiter hverandre individuelt – både på utseendet og stemmen.²² De klarer også å lese hva slags følelser et menneskeansikt uttrykker – og foretrekker naturlig nok menneskeansikter som uttrykker positive følelser snarere enn sinne el.l.²³ Geiter er også svært sensitive på lyd, og kan høre subtile variasjoner i hverandres stemmer - og ut i fra det, oppfatte endringer i følelsene hos hverandre. De reagerer også selv følelsesmessig på disse endringene.²⁴

Geiter har ulike personlighetstyper, og deres personlighet påvirkes av erfaring. Dyr som har opplevd lidelse, får en pessimistisk innstilling til tilværelsen, mens dyr som har hatt det bra, blir optimistiske.

Det er ikke overraskende at forskning bitvis dokumenterer det som fremstår som selvsagt: Som flokkdyr med nære bånd til hverandre, reagerer geiter empatisk på hverandres følelser, de kommuniserer sine følelser via stemme og ansiktsuttrykk – og er derfor også svært flinke til å lese denne type informasjon hos andre. Mer overraskende er det at de viser god evne til å lese også ansikter av en annen art (mennesker) – særlig siden mennesker ikke nødvendigvis kan vise de samme evnene tilbake.

1. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
2. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
3. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
4. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
5. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
6. "Facts About Goats". Livescience.com. 21.11.15
7. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
8. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
9. "Facts About Goats". Livescience.com. 21.11.15
10. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
11. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
12. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
13. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
14. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
15. "Facts About Goats". Livescience.com. 21.11.15
16. "Goats excel at learning and remembering a highly novel cognitive task". Briefer et al. Frontiers in Zoology. 2014
17. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
18. "Goats Are as Smart And Loving as Dogs, According to Science". Sciencealert.com. 30.06.18
19. "Goats display audience-dependent human-directed gazing behaviour in a problem-solving task". Nawroth et al. Biology Letters. 2016
20. "Rescued goats at a sanctuary display positive mood after former neglect". Briefer & McElligott. Applied Animal Behaviour Science. 2013
21. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
22. "Experiment shows goats capable of recognizing other goats by sight and sound". Phys.org. 15.02.17
23. "Goats prefer positive human emotional facial expressions". Nawroth et al. The Royal Society Open Science. 2018
24. "Goats distinguish between positive and negative emotion-linked vocalisations". Baciadonna et al. Frontiers in Zoology. Vol 16. Article no 25. 2019