Kylling i kjøttindustri

Oppdatert 02.09.2024

Kyllinger som brukes i kjøttproduksjon er avlet til ekstrem vekst – lever de mer enn noen få uker, vil de utvikle sykdommer og skader. Fugleungene får aldri oppleve en fuglemors omsorg, puste frisk luft eller sette føttene i gress.


Slaktekyllingoppdrett er en av verdens mest intensive og industrialiserte husdyrproduksjoner. Bransjen har vokst raskt de siste tiårene: I 1990 ble det slaktet under 18 millioner kyllinger i Norge.1 I 2022 ble det klekket over 76 millioner kyllinger i norsk slaktekyllingindustri.2Slaktekyllingindustrien omfatter også 600 000 "foreldredyr" som legger eggene som blir slaktekyllinger.3 En høne kan bli opptil 10 år, og kyllingene er normalt avhengige av moren frem til de er 12 uker.4 Men fugleungene som produseres for kjøttets skyld tas livet gjennomsnittlig når de er 33 dager gamle.5

Kyllingens liv i industrien

Eggene ruges i rugemaskiner hvor de ligger tett i tett i kasser av plast i et hyllesystem. Kyllingene klekkes i disse kassene – her er det liten plass, og ingen hønemor å ty til. Når fugleungene er klekt pakkes kassene i transportbil og sendes til besetninger som driver med oppavl av kyllinger. Kyllinger som er under 2 døgn gamle kan transporteres uten mat og vann i 24 timer.6

Kyllingene lever tusenvis på samme gulv i store haller. De har ingen rett til å få oppleve dagslys. I stedet blir de utsatt for kunstig lys i lengre perioder.7 Dette er for at dyrene skal spise mest mulig og legge på seg raskest mulig.8 Manipulering av lys kan også føre til øyeproblemer.9

Fra naturens side vil kyllinger kommunisere med moren sin allerede i egget, og er helt avhengige av henne for å føle trygghet og velvære.10 Nevroforsker Jaak Panksepp bruker nyklekkede kyllingers rop etter moren som et eksempel på aktivering av panikksystemet i hjernen. Aktivering av dette systemet fører til ensomhetsfølelse og tristhet, både hos mennesker og dyr.11 Nyklekte kyllinger på broilerfarmen svirrer rundt i tusentall og piper på moren sin. Men siden de aldri finner noen mor, resignerer de etter hvert – men det betyr ikke at de negative følelsene blir borte.

Kyllingene (...) har ingen rett til å få oppleve dagslys. I stedet blir de utsatt for kunstig lys i lengre perioder. Dette er for at dyrene skal spise mest mulig og legge på seg raskest mulig.

Kyllingene i industrien blir fratatt normal interaksjon med mor og flokk, og lever i et svært stimulifattig miljø hvor det er lite rom for å utforske og utfolde seg. Miljøet er en belastning for fuglene, med fuktig strø, helseskadelige gasser som ammoniakk fra oppsamlet urin og avføring, og problemer med temperaturregulering.12 Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, skriver: "Avføring akkumulerer seg raskt i et kyllinghus, og lenge før vekstperioden er slutt vil gulvet være dekket av avføring."13

Det er en myte at produksjonen i Norge er mindre intensiv enn andre steder. Eksempelvis påstod KrF i en stortingsdebatt om kyllinger i 2016 at "vi har unngått den intensive produksjonen som kan ses i USA og Europa, hvor kyllingproduksjon minner mer om fabrikkproduksjon".14 Det stemmer ikke. En gjennomsnittlig norsk slaktekyllingbesetning består av 23 000 kyllinger per innsett.15

Når kyllingene er bare få dager gamle kan det se ut som om det er mye plass i hallen – men denne plassen blir raskt fylt opp ettersom de vokser. I slutten av sitt korte liv står fuglene svært tett.16 Dette fører til at dyrenes adferdsmønster og mulighet til å bevege seg blir svært begrenset.17

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet ga i februar 2023 ut en vitenskapelig ekspertuttalelse som beskriver velferd for kyllinger i kjøttproduksjon. De skriver: "Den maksimale besetningstettheten hvor tråpute-score vil øke, gangevnen vil bli redusert og utøvelsen av atferdsbehov blir svekket på grunn av plassmangel er 11 kg/m2."18

Nyklekte kyllinger på broilerfarmen svirrer rundt i tusentall og piper på moren sin. Men siden de aldri finner noen mor, resignerer de etter hvert – men det betyr ikke at de negative følelsene blir borte.

Dyretettheten i andre land i Europa er på 30 til 45 kg/m2.19 I Norge setter regelverket tilsynelatende en grense på 25 kg/m2, men med "dyrevelferdsprogram" er det tillatt å ha en tetthet på opptil 36 kg/m2.20 I følge regjeringen er nærmere 100 % av produsentene med i programmet og kan produsere med maks dyretetthet.21 Så 36 kg/m2 er den normen som de aller fleste produsenter i Norge har.

"Dyrevelferdsprogrammet" ble iverksatt etter en tilsynskampanje fra Mattilsynet, og går primært ut på at kyllingene ikke skal ha synlige sviskader på føttene – noe som uansett ville være et brudd på loven, da dyr ikke skal leve med sviskader grunnet sin egen urin/avføring. Man "belønner" produsenter som følger loven med at de får anledning til å holde flere dyr per kvadratmeter. Men det å bryte loven på det punktet, gir kun ulempen at man må ha færre dyr per kvadratmeter over en periode. Sviskader under føttene er bare ett av flere problemer for fuglene som har svært trang plass – Vitenskapskomiteens veterinær mener det kan stilles spørsmål om "hvordan de andre parametrene vi har omtalt, blir håndtert".22

Vitenskapskomiteen konkluderte allerede i 2008 med at "dyretettheten må være under 25 kg/m2 for å unngå de større velferdsproblemene, og at dyrevelferden forverres ytterligere ved en tetthetsøkning opp mot 42 kg/m2." Også 25 kg fugler per m2 betyr trang plass uten stor mulighet til naturlig adferd. Men Vitenskapskomiteen har fokusert på de rent fysiske lidelsene, og peker på at det er vanskelig å gjøre noe med "problemer med temperaturregulering og hudskader forårsaket av at dyrene må gå oppå hverandre for å få tak i mat og vann, uten samtidig å redusere dyretettheten". Videre skriver de at høyere dyretetthet (fra 25 kg/m2) gir "økning i skadelige gasser, som ammoniakk".23

En tetthet på 36 kg/m2 betyr 20 dyr per m2 nær slaktedagen hvis man tar utgangspunkt i AgriAnalyses levendevekt 1,8 kg for kyllinger.24 Norsk Kylling skriver at de i 2022 hadde en tetthet på 30,2 kg/m2 og 14 kyllinger per m2.25 Meny reklamerer med at merket KyllingGården "har 15 % bedre plass" - altså 30 kg/m2.26 Både de ulike produsentene som reklamerer med "lavere tetthet" og ikke minst "dyrevelferdsprogrammet" som omfatter alle, produserer fugler med en tetthet som i følge Vitenskapskomiteen og EFSA fører til store velferdsproblemer.

"Hovedproblemet i broilerproduksjon, som fører til dårlig fuglevelferd, er en konsekvens av å selektere fugler for et kort, svært hurtigvoksende liv. Mange av fuglene blir for tunge til at beina kan holde dem oppe. (…) dette er det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden."

- Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom

De siste årene har de ulike kyllingprodusentene i Norge innført "miljøberikelser".27 Dette betyr papp- eller plastkasser, eventuelt plastramper fra kassene, bokser med torv og/eller baller med flis/høy. I følge Coop hadde kyllingene "fått egen lekeplass".28 REMA 1000 brukte ordet "lekestativer".29 Norgesgruppen kalte det "mer naturlig miljø".30 Når man starter med en tom hall bestrødd med flis, er plastkasser og et par høyballer en forbedring – men det er langt fra et naturlig miljø med busker, trær, gress, jord full av insekter, regn, solvarme og frisk luft. Det er en villedning å fremstille det som et par enkle objekter i intensiv drift kan erstatte skogsmiljøet og flokklivet som disse fuglene har behov for. Man bør også spørre seg hva næringen egentlig vil ved å fremheve plastkasser som "lekeplass". Meny (Norgesgruppen) opplyser at de var "sterkt opptatt av å gjøre noe for å revitalisere omsetningen av kylling" og dermed lanserte merket "Kyllinggården" - med litt lavere tetthet enn det maksimale og bl.a. plastkasser for kyllingene. Dette førte til en "eksplosiv omsetning" på "over 50 prosent mer kylling". Og viktigst av alt for Meny; "det meste av denne omsetningen legger seg som tilleggsomsetning på kyllingsalget uten å kannibalisere fra andre kjøttvarer".31 Ved å reklamere med minimale dyrevelferdstiltak oppnår altså kjøttbransjen å selge mer kylling totalt – og flere fugler må leve i intensiv masseproduksjon.

De fleste kyllingene som brukes til kjøtt lever i 4-6 uker før de slaktes. Da har allerede kroppene blitt så store at flere av fuglene får fysiske problemer. Men "foreldredyrene" må nødvendigvis bli voksne – og må dermed leve i en kropp som ikke er ment å vokse opp i. Foreldredyr som produserer egg til utruging for de ulike produksjonene lever i egne anlegg – disse blir importert som daggamle kyllinger. Årlig importeres 30 000 slike kyllinger til eggproduksjon (fra Tyskland, Nederland og Danmark), slaktekyllingproduksjon (Sverige og Frankrike), kalkunproduksjon (UK) og andeproduksjon (UK).32 Foreldredyrene til broilerne fôres restriktivt, spesielt under vekstperioden, for at de ikke skal brekke beina. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd viser til at fuglene dermed er konstant sultne, og at dette fører til frustrasjon og aggresjon.33 Dette regnes som et betydelig velferdsproblem. Hanene avreagerer ved å drikke mer, hvilket medfører problemer pga. fuktig strø. Noen oppdrettere begrenser derfor hanenes tilgang på drikkevann.34

Fysiske lidelser

Kyllingene på 4-6 uker er ennå bare små fugleunger når de slaktes – likevel har de nådd en vekt på dobbelt så mye som vekten til en fullt utvokst urhøne.35 Dødeligheten i løpet av disse få ukene er gjennomsnittlig 3 % - noe som tilsvarer nesten 2 millioner dyr. I tillegg dør ca. 50 000 fugler i transportbilene og ytterligere 1 million (ca. 1,5 %) blir kassert på slakteri pga ulike sykdommer som leverlidelser, hudlidelser, bukhinnebetennelse, sirkulasjonssvikt/ascites, leddidelser og hjertelidelser.36 Bak disse tallene ligger mye lidelse – død og kassasjon er ytterpunktene for fugler som er disponert for en rekke sykdommer.

Særlig beina og organene klarer ikke å følge med på den raske veksten. Veksthastigheten fører med seg unaturlige fettmengder, unaturlig høy dødelighet, høy forekomst av metabolske sykdommer og skjellettsykdommer.37 Kyllingene risikerer bl.a. lammelser, beinbrudd og væskeansamlinger i buken. Forskere mener broilerrasene som er vanligst i dag har nådd sin fysiologiske grense – det er ikke mulig å presse mer vekst ut av dyret.38 Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, uttaler: "Hovedproblemet i broilerproduksjon, som fører til dårlig fuglevelferd, er en konsekvens av å selektere fugler for et kort, svært hurtigvoksende liv. Mange av fuglene blir for tunge til at beina kan holde dem oppe. (…) dette er det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden."39 Rådet for dyreetikk har uttalt: "Det er et etisk dilemma at det er avlet fram dyr med et så stort vekstpotensiale at de må slaktes tidlig eller fôres meget restriktivt for ikke å pådra seg lidelser knyttet til den hurtige veksten."40 Men det er ikke bare et dilemma, det er mot Dyrevelferdslovens bokstav: "Det skal ikke drives avl som (…) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiologiske eller mentale funksjoner negativt (…) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig adferd, eller vekker allmenne etiske reaksjoner."41

"Det er et etisk dilemma at det er avlet fram dyr med et så stort vekstpotensiale at de må slaktes tidlig eller fôres meget restriktivt for ikke å pådra seg lidelser knyttet til den hurtige veksten."

- Rådet for Dyreetikk

Ulike former for sirkulasjonssvikt og hjertelidelser er vanlig årsak til dødelighet både på gården og i transportbilen. En norsk undersøkelse viste at tilstopping i lungene var den vanligste dødsårsaken på transportbilen.42 Bakgrunnen antas å være "Sudden Death Syndrom",43 som er betegnelsen på plutselig død hos store rasktvoksende kyllinger, som ellers ikke viser sykdomstegn. Denne sykdommen har av næringen blitt sett på som et tegn på at dyrene "vokser godt". I Danmark har sykdommen derfor fått det misvisende navnet "velferdssyken". Dyrene gir fra seg et skrik, og dør i et krampeanfall. Hjertet har klart å pumpe nok blod til organene.44 Fuglene dør i løpet av noen minutter, men sykdommen medfører lidelse.45 Man fant også endokarditt hos mange fugler i den norske undersøkelsen. Væskeopphopning i buken er en annen følge av svikt i sirkulasjonssystemet.46 Lungene klarer ikke å transportere nok oksygen til det raske stoffskiftet. Hjertet klarer ikke å pumpe nok blod ut i de forvokste kroppene. Fuglene utvikler dermed store væskeansamlinger som presser på i buken. de får en bredbent og anstrengt vraltende gange, og dør liggende på siden.47 Undersøkelsen viste også at flere fugler som døde på transportbilen, døde av leverruptur.48

Allerede på 1990-tallet, da intensiviteten i kyllingproduksjonen var lavere enn den er nå, identifiserte veterinærer en rekke beinsykdommer knyttet til raskt vekst: Perosis er en vanlig beinlidelse som rammer dyr med rask tilvekst. Fuglene blir invalide fordi en ledd-deformasjon får achilles-senen ut av sporet, og beinet vris i stadig større grad.49 Tibial dyschondroplasi er også en hyppig forekommende lidelse forbundet med rask vekst. Sykdommen skyldes at kyllingene vokser fortere enn de klarer å oppta næringsstoffer. Metabolismen kommer ut av balanse, og benstrukturen skades pga næringsmangel. Sykdommen ender ofte i lammelse.50 Andre skader er leddbetennelse, senebetennelse, ruptur av sener, brukslidelse, osteoporose, infeksjoner i lårbein og leggbein - eller hudbetennelser som etseskader under føtter, hase og på brystet som følge av at de blir liggende i egen urin og avføring mot slutten av avlsperioden.51 Knokkelsvakhet er vanlig.52

En svensk studie viste at hele 63 % av fuglene hadde unormale bein (norske krav til dyretetthet er like - og såvidt dårligere enn - de svenske, og samme raser brukes). 15 % hadde alvorlige beinlidelser, og vesentlig bevegelseshemming på grunn av smerte.53

Kyllinger blir aldri behandlet individuelt for sykdom – som bransjen selv uttrykker det: "Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr".

Kjøttbransjens "fagenhet" Animalia viser til norske undersøkelser som fant at 25 % av kyllingene hadde "moderat" halhet (gaitscore 3). Halthet vurderes ut i fra "gaitscore" hvor ganglaget til fuglen vurderes. Gaitscore 0 er normal gange. Gaitscore 5 er at fuglen ikke klarer å reise seg i det hele tatt selv når den blir pirket på med en pinne, mens score 4 er at den så vidt klarer å ta et par skritt før den faller ned i liggende stilling. Disse to kategoriene betegnes som "alvorlige". Score 3 betegnes som "moderat" - men viser alvorlig halthet og anstrengt og langsom gange med tendens til å ville legge seg. Score 1 og 2 betegnes som "små endringer", men man ser på fugler (særlig ved score 2) at de anstrenger seg når de går.54 Bransjen skriver at "det er antatt" at fuglene har smerte ved score 3, 4 og 5. Dette er imidlertid ikke noen man trenger å anta – det er åpenbart for enhver veterinær at fuglene har sterke smerter når de knapt eller ikke klarer å gå. Også gangproblemene ved nivå 1 og 2 tyder på smerte – ellers ville ikke dyrene hatt påvirket ganglag. Professor Donald Broom skriver: "Smerten er alvorlig, og hvis broilerne trenes til å selvmedisinere seg med smertestillende medisiner, vil de gjøre det."55

Nyrelidelser, avmargring og uttørking er ofte en følge av beinlidelser. Dyrene får ikke i seg nok mat og vann, fordi de ikke klarer å bevege seg bort til den.56 Kyllinger blir aldri behandlet individuelt for sykdom – som bransjen selv uttrykker det: "Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr."57 De dør i produksjon eller man oppdager sykdom ved slakting. I systemer hvor tusenvis av dyr holdes sammen i et rom – slik som de vanligste systemene i Norge - er det dessuten nærmest umulig å oppdage et sykt dyr i mengden av fugler.58 Professor Donald Broom beskriver situasjonen slik: "De fleste av dem dør, og kroppene blir liggende i støvet. Noen ganger dør svake individer fordi de blir trampet ned, for når tettheten nærmer seg sluttnivået på 30 kilo eller mer på hver kvadratmeter, er det essensielt å kunne stå oppreist for å overleve."59

"Saktevoksende" kylling – en myte

Den høye veksthastigheten for kyllingraser som produseres for kjøtt, er i følge dyrevelferdsprofessor ved Cambridge Universitet, Donald Broom, "det største dyrevelferdsproblemet i verden".60 For å imøtegå kritikken har næringen lansert begrepet "saktevoksende" kylling. Men det finnes ingen "saktevoksende" kylling. Det finnes en normal-voksende jungelkylling som var utgangspunktet for avlen, og en rekke ulike raser av rasktvoksende broilerkyllinger som alle er avlet for å produsere mye kjøtt – stikk i strid med anatomien og fysiologien til jungelhønene.

Den mest brukte broiler-rasen både i Norge og verden, Ross 308, er rett og slett avlet til de fysiologiske grensene er nådd.61 I følge forskere vil de fysiologiske begrensningene til tarmsystemet ikke gjøre det mulig å vokse seg større raskere enn denne kyllingen allerede gjør. Men avlen for effektiv kjøttproduksjon skapte problemer for fuglene lenge før dette ytterpunktet ble nådd. Mens opprinnelige jungelhøner har en kropp hvor mesteparten av vekten ligger i knoklene for at de skal ha sterke bein, og muskler og fett er en mindre del av kroppen62, er broilerrasene avlet for mer fettavleiring63, og forvokste muskler på bryst og lår, mens beinstrukturen er svak.64 Der jungelhøner har en kropp å overleve i, har broilerne fått utdelt en kropp å bli syke og dø i.

Det finnes ingen "saktevoksende" kylling. Det finnes en normal-voksende jungelkylling som var utgangspunktet for avlen, og en rekke ulike raser av rasktvoksende broilerkyllinger som alle er avlet for å produsere mye kjøtt – stikk i strid med anatomien og fysiologien til jungelhønene.

De finnes en rekke ulike broilerraser og krysninger, og nyansene i veksthastighet mellom dem er detaljer sammenlignet med hvordan en normal kyllingkropp ser ut. Mange av dem produseres også av samme gigantiske avlsfirma – Aviagen. De selger både Ross 308, Hubbard og Rowan Ranger – tre raser som alle brukes i Norge.65 Kjøttbransjen selv uttaler at "grensene mellom hurtig-, medium- og saktevoksende er ikke klart definert".66 En annen måte å si dette på er at alle broilerbransjens kategorier er hurtigvoksende og ufysiologiske – forskjellene handler om hvilken grad av ekstremavl man legger seg på. Som forskere påpeker vil produsentene av de såkalt "saktevoksende" også ønske å "produsere den mest effektive fuglen som er mulig innenfor grensene av aktuelt regelverk, av økonomiske grunner."67

I 2016 diskuterte Stortinget på initiativ fra Miljøpartiet, å bytte ut Ross 308 med en annen rase68, og begrepet "saktevoksende" ble igjen feilaktig brukt. Den "saktevoksende" rasen som ble diskutert, Ross Rowan, vokser bare 10- 15 % mindre raskt enn Ross 308 - og er også fra samme leverandør. AgriAnalyse-rapporten69 som var grunnlag for debatten forteller at den "saktevoksende" kyllingen oppnår samme vekt med bare 2,5 dager mer i kyllinghuset. De vil stå like tett til slutt. De vil bare være nødt til å gjøre det i noen ekstra dager. Med hensyn til dyrevelferd mente analysen at det ikke var funnet "signifikant forskjell i dødelighet" - de viste riktignok kun til bransjen selv som kilde. Miljømessig ville "en overgang til Ross Rowan (…) i tillegg legge beslag på større jordbruksarealer, da det i norsk produksjon vil bli behov for nær 11 tusen tonn ekstra kraftfôr". Forslaget ble ikke vedtatt.

Flere produsenter hevder at de bruker "saktevoksende" raser. Den største med 30 % av markedet, er Rema 1000 som eier både oppdretts-leddet, slakteledd og utsalgsledd for REMA-kyllingene. I 2018 la de om til rasen "Hubbard JA 787" (også fra Aviagen).70 I reklamen het det at kyllingen var "mer naturlig, "friskere" og "mer aktiv".71 Siden man sammenligner med ytterpunktet av det fysiologisk mulige for unaturlig uhelse, er det ikke direkte feil, men det ingen dekning for å tro at dette betyr "naturlig", "frisk" og "aktiv" - og påstanden om at den "oppfører seg som en fugl skal" er svært villedende. Hubbard klassifiseres av produsentene selv som en "middelsvoksende"72- samme kategori som rasen som ble diskutert på Stortinget. Men i følge REMA vokser den 20 % og ikke 15 % mindre raskt enn Ross 308.73 I praksis betyr det at de lever 12-14 dager lengre enn Ross 308, men de er også tyngre før de slaktes.74 Det anbefales fra fôrprodusenten at de gis et fôr som er en "en real kraftpakke som kan brukes siste uka før slakting for å stimulere til økt tilvekst."75 Målet er med andre ord likt som for andre broilere.

Sammenlignet med den normale vekten til ville kyllinger – og sammenlignet med eggleggende raser som også er for tunge for eksempelvis normal flyving – vokser broiler-kyllingene ekstremt raskt til en ekstrem vekt uavhengig av "kategorisering".

Produsenten av Hubbard i Norge har gått hardt ut og hevdet at rasen er "overlegen på alle våre velferdsindikatorer" og at de "lever et godt liv".76 Men det vises ikke til noen vitenskapelige undersøkelser, og på spørsmål fra publikum viser de f.eks.77 hyppig til REMA 1000s reklameside med 8 setninger uten kildehenvisninger.78 Reklamefilmer viser fugler som faller ned fra høyball, reiser seg fra liggende stilling, stavrer seg forsiktig ned en plastrampe og holdes fast – mens teksten hevder at "Hubbarden oppfører seg som en fugl skal, kvikk, rask, nysgjerrig. Hubbarden har god helse. Den holder seg frisk og fin."79 Animasjons-"kyllinger" som "danser" er også del av reklamen, for å bygge opp under imaget av en "aktiv fugl".80

Kjøttbransjens "fagenhet" Animalia skriver at "en vitenskapelig sammenligning av helse- og velferdsparametere mellom de ulike hybridene er ikke gjennomført i Norge", og de kan derfor "ikke si noe konkret om betydningen av hybrid for total dyrevelferd".81 Når det gjelder dødelighet oppgis den å være 2,6 % for Hubbard JA787 (i følge den norske produsenten)82, og i 2018 var den 2,85 % for alle kyllinger i Norge.83

All ekstra vekt og hver cm2 mindre som kyllingene må leve med, betyr at flere raskere vil utvikle de fysiologiske plagene som alle broilere er født med anlegg for. Men forskjellene er mindre enn man får inntrykk av fra produsenter som vil selge flere kyllinger ved å appellere til folks ønske om dyrevelferd: Avlens fysiologiske ytterpunkt Ross 308 veier 1790 gram ved slakt på dag 30-31.84 På samme tidspunkt veier en rase som er klassifisert av bransjen selv som "sakte", Rowan Ranger, ca. 1000 gram85 – og Hubbard JA 787 (som bransjen klassifiseres som "middels") vil veie ca. 1200 gram.86 Ross Rowan, som Stortinget vurderte, er også "middels" - og trenger altså 2,5 dager mer for å nå 1790 gram, er 5 % "raskere" enn Hubbard, og kan anslås å veie eksempelvis 1350 gram på samme tid. Til sammenligning vil en kylling fra en vanlig eggleggende rase være ca. 300 gram ved en måneds alder.87 Selv dette er tyngre enn de rasene som har utviklet seg lokalt i Asia som veier ca. 200 gram ved denne alderen. Og det igjen er nesten dobbelt så mye som en ekte jungel-kylling på 100 gram ved en måneds alder.88

Å få en fugl med opphav i jungelhøner til å produsere mye kjøtt lønnsomt, betyr kort sagt at kroppen endres på en måte som ikke lar seg kombinere med normal fysiologi og adferd. Fuglene er for tunge for sitt eget beste – fordi det er store dyr med mye kjøtt bransjen vil ha.

Gjennomsnittlig vekt for en voksen jungelhøne er 1000 gram89 – en vekt alle broilerrasene passerer ved en måneds alder, en alder som bare utgjør 1/3 av tiden hvor fugleungene er totalt avhengige av mor.90 Sammenlignet med den normale vekten til ville kyllinger – og sammenlignet med eggleggende raser som også er for tunge for eksempelvis normal flyving – vokser broiler-kyllingene ekstremt raskt til en ekstrem vekt uavhengig av "kategorisering". Fuglenes fysiske helse blir selvsagt dårligere med hvert ekstra gram de legger på seg, og det er en større belastning å veie 1790 gram ved 30 dager enn 1200 gram. Imidlertid må ofte fuglene som kalles "sakte" også leve lenger - og bli tyngre. Hubbard JA787 blir eksempelvis ca. 2300 gram på 43-46 dager (tilsvarer slaktevekt på 1700 gram)91 På dette tidspunktet ville en kylling fra egglegger-rase veie litt over 500 gram.92

En svensk undersøkelse understreket at ved høyere alder "vil både Ross 308 og Rowan Ranger vise helseproblemer", selv om de var mer uttalt hos den "raskeste" fuglen.93 Hubbard JA 787 vokser som nevnt raskere enn Rowan Ranger, basert på bransjens oppgitte tabeller. En undersøkelse utført for tyske myndigheter94 sammenlignet ulike raser brukt i økologisk produksjon i Tyskland med Ross 308. De brukte bl.a. Hubbard JA 757 – en "variant" som blir 2350 gram på 56 dager, og dermed er "saktere" enn REMAs Hubbard.95 Forskerne registrerte også fuglenes aktivitet, og fant bl.a. at gjennomsnittlig (for alle aldersgrupper målt) andel dyr som lå i ro ved et gitt tidspunkt var for Ross 308 76 % , for Hubbard JA757 62 % og for den "beste" økologiske rasen 38 %. Andel som gikk rundt og aktivt hakket etter mat i strøet var 28 % for den "beste" kyllingen, 10 % for Hubbard JA 757 og 5 % for Ross 308.

Det er ingen overraskelse at ekstremfuglen Ross 308 ligger dårligst an på målinger om naturlig adferd. Men i denne undersøkelsen var Hubbard-varianten nest dårligst – og rasen som brukes av REMA ville vært enda nærmere Ross 308 i målingene. Forskerne konkluderer slik: "Selv om den undersøkte hurtigvoksende varianten (Ross 308) hadde den høyeste slakteytelsen, ser den ikke ut til å være egnet for organisk jordbruk på grunn av de identifiserte problemene med dyrevelferd (dyreadferd, dyrehelse). Den undersøkte Hubbard-rasen (JA 757), som er en av de mest brukte innen økologisk landbruk i Tyskland, fulgte tett bak de rasktvoksende hybridene når det gjaldt slakteprestasjonene, men i mange tilfeller også når det gjaldt dyrevelferdsparametrene som ble undersøkt. Derfor oppstår spørsmålet om disse rasene er et akseptabelt kompromiss eller om vekstintensiteten ikke allerede er for høy også for dem." Forskerne pekte på at sjeldnere raser som ga langt mindre kjøtt også var de som som skåret mer signifikant høyere på dyrevelferdsparametre, men produksjon vil "bare være økonomisk mulig med svært høye tilleggsavgifter".

De fleste kyllingene som brukes til kjøtt lever i 4-6 uker før de slaktes. Da har allerede kroppene blitt så store at flere av fuglene får fysiske problemer.

Å få en fugl med opphav i jungelhøner til å produsere mye kjøtt lønnsomt, betyr kort sagt at kroppen endres på en måte som ikke lar seg kombinere med normal fysiologi og adferd. Fuglene er for tunge for sitt eget beste – fordi det er store dyr med mye kjøtt bransjen vil ha. Foreldredyrene til de rasene som av norske produsenter kalles "saktevoksende", blir på samme vis som andre broilerforeldre, sultet fordi de er for tunge for egne bein, og nektet nok vann fordi de drikker mer pga sultfølelsen.96 Kroppene til disse fuglene er ikke "naturlige" eller "friske". I broileravlen velger produsentene kun mellom ulike "onder" - desto tyngre og raskere, desto verre. Men broilerbransjen produserer ikke "friske" fugler som er rustet for "et godt liv".

Avliving

Før transport til slakteriet blir kyllingene som regel plukket opp etter beina og fraktet til konteinerne de skal fraktes videre i. Forskriften tillater at man bærer flere høner etter beina på en gang, men sier at de ikke skal bæres bare etter ett bein.97 Det er imidlertid ingen mulighet for å kontrollere dette. Håndteringen medfører flaksing og kjemping fra fuglenes side, og kan resultere i strekk- og bruddskader,98 som kan være svært smertefullt.99 Maskinell "plukking" har blitt skrytt opp av næringen, men også dette gir skader på dyrene. Det er ikke belegg for å hevde at maskinell "plukking" er bedre for dyrenes helse.100 Broiler-"plukking", maskinelt såvel som for hånd, er stressende og fryktskapende.101 Et stort norsk forskningsprosjekt, avsluttet i 2017, "avdekket at plukkeprosessen kan være en utfordring for dyrenes velferd", i følge kjøttbransjen.102

Over 90 % av kyllingene "bedøves" med CO2 – ca. 70 % etter at de er tømt ut av kassene, og 20 % mens de sitter tett i tett i transportkassene. (…) Når kyllingene sitter sammenklemt tett i tett i kassene og får følelse av å kveles, dør de i sterk lidelse og panikk.

Selve transporten medfører også stress som følge av blant annet trengsel, overoppheting, nedkjøling og tørste. Kyllingene transporteres i kontainere. Hver kontainer har ca. 12 skuffer som rommer et tyvetalls fugler. Kyllinger kan transporteres i 12 timer uten mat og vann. I den gamle forskriften var dette også maksimumstid for transport.103 Men i den nye forskriften eller EU-forordningen den bygger på, er det ikke nedfelt noen øvre grense for transport for "fjørfe".104 Tid til lasting og lossing er ikke medregnet i transporttiden, hvilket i praksis kan medføre at fuglene er uten vann og mat i 18 timer.105 Ekstreme temperaturer er en viktig årsak til dødelighet, varme om sommeren og kulde om vinteren.106 Årlig dør ca. 50 000 slaktekyllinger under transport og oppstalling på slakteri.107

Over 90 % av kyllingene "bedøves" med CO2 – ca. 70 % etter at de er tømt ut av kassene, og 20 % mens de sitter tett i tett i transportkassene.108 Forskere som har gjort forsøk på CO2-konsentrasjoner fra 30 % og oppover, rapporterte at hønene viste ubehag og pustevansker/panikk (risting på hodet, tunge åndedrag).109 Humane Slaughter Association – en under-organisasjon av forskningsinstituttet Universities Federation for Animal Welfare – beskriver CO2 for fugler som "etsende, gir følelse av å ikke få pust"110, og "anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25 %".111 Guelph Universitet publiserte i 2019 en artikkel som viste at CO2 med konsentrasjoner fra om med 25 % utløste adferd som viser sterkt ubehag – "hoderisting og pusting med åpen munn skjedde ved alle CO2-konsentrasjoner i testen, og lave konsentrasjoner forårsaket unngåelsesadferd hos fugler i adferdstester".112 Den norske kjøttbransjen beskriver at konsentrasjonene er nettopp fra og med 25 % og høyere.113Når kyllingene sitter sammenklemt tett i tett i kassene og får følelse av å kveles, dør de i sterk lidelse og panikk.

Ca. 6 % av kyllingene "bedøves" med elektrisk vannbad.114 Dette innebærer at man henger de levende kyllingene opp etter beina i en bøyle fra et transportbånd i forbindelse med bedøving. Det er påvist at dette innebærer sterke smerter.115 Mange kyllinger har også fra før av smerter i beina som skyldes den unaturlige tunge kroppen deres, noe som gjør at opphengingen er ekstra stressende og smertefull for dyrene. Behandlingen kan føre til at beina rett og slett knekker.116 Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker også at fuglene "har mange smertereseptorer på den skjellkledte delen av beina som settes fast i metallbøylen".117 Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals – før kroppen går inn i ribbemaskinen. Fuglene prøver å komme seg unna, får panikk og er ofte urolige. De prøver å løfte hodet slik at de unngår vannbadet – og de kan også "unngå den roterende kniven og havne levende i ribbemaskinen".118 Men uansett om alt "går etter boka" og de panikkslagne fuglene er for utslitte til å unngå det elektriske vannet, dør de i redsel og smerte.

Signer NOAHs underskriftskampanje mot kverning av levende hannkyllinger her.

Kyllingene transporteres i kontainere. Hver kontainer har ca. 12 skuffer som rommer et tyvetalls fugler. Kyllinger kan transporteres i 12 timer uten mat og vann.(…) Årlig dør ca. 50 000 slaktekyllinger under transport og oppstalling på slakteri.

Kjøttbransjen selv beskriver elektrisk vannbad som "metoden vurderes som problematisk for fuglene", og CO2-gassing som "ikke ideelt".119

Det er også tillatt å bedøve kyllinger med "elektrisk hodepåsett" (elektroder rundt hodet), men det er ikke utbredt.120 Ved avliving av enkeltdyr – enten kyllingene eller voksne foreldredyr - i produksjon, er det tillatt å slå dyret i hodet for "bedøvelse".

For fugler opp til 5 kg skriver bransjeorganisasjonen Animalia121:"du bedøver enten ved å bruke et slagredskap (tang, fiskehammer, e.l.) eller ved å holde rundt dyret i ryggleie for så å slå fuglens bakhode kontant mot en hard kant." For fugler over 5 kg skriver bransjen at det "egentlig" ikke er lov å bedøve med slag, men at man for syke eller skadde dyr likevel kan "velge" å påberope seg nødavliving, og derfor slå. Det stilles ikke noen spesifikke krav til metoder ved nødavliving. Dermed er det i praksis ingen reelle krav til avliving av fugler, siden grunn for avliving av enkeltdyr i produksjon så godt som alltid er at dyrene er syke eller skadde.

For fugler under 5 kg er det også tillatt at selve avlivingen er slag – altså at de bare slås i hjel, men det "anbefales ikke". Ellers er det også lov å ta livet av dyr ved manuell nakkeknekk på fugler opp til 3 kg – man drar av halsen til dyret eller "alternativt kan "Rotasjonsmetoden" brukes, hvor du holder i hodet og svinger fuglen raskt og kontant rundt i en sirkelbevegelse til halsvirvlene nær hodet er skilt". For fugler over 3 kg skal man bruke en maskin eller en tang til å knekke nakken. Det er tillatt å halshugge alle fugler i produksjon – bransjen skriver at "avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere på det". Men det er ingen regler som krever dette.

Fugler som holdes som produksjonsdyr kan med andre ord behandles slik det faller seg praktisk, med lite hensyn til enkeltdyret – både med hensyn til hold, transport og avliving.

  1. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  2. "Kjøttets tilstand 2023". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2023 (PDF)
  3. "Skal se på avlsdyrene i slaktekyllingproduksjonen". Animalia.no. 08.02.21
  4. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994. / "Dyras Adferd". Jensen. Landbruksforlaget. 1993
  5. "Tall og fakta- Norsk fjørfeproduksjon". Animalia.no. 02.07.20
  6. Forskrift om næringsmessig transport av dyr. FOR-2012-02-08-139
  7. "The welfare of chickens kept for meat production." EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  8. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  9. "Risikovurdering av hald av kylling - lysforhold". VKM. 2008
  10. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
  11. "The science of emotions: Jaak Panksepp at TEDxRainier". TedX Talks. Youtube.com. 13.01.14
  12. "The welfare of chickens kept for meat production". EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  13. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  14. Debatt i Stortinget. Linn Hjemdal (KrF). 10.03.16
  15. "Tall og fakta- Norsk fjørfeproduksjon". Animalia.no. 02.07.20
  16. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  17. "The welfare of chickens kept for meat production". EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  18. "Scientific Opinion on the welfare of broilers on farm". EFSA Panel on Animal Health and Animal Welfare. 2023
  19. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI.2015
  20. Forskrift om hold av høns og kalkun. FOR-2017-03-21-362
  21. "Kyllingene skulle få bedre plass - Det stikk motsatte skjedde". Aftenposten.no. 20.03.16
  22. "Kyllingene skulle få bedre plass - Det stikk motsatte skjedde". Aftenposten.no. 20.03.16
  23. "Risikovurdering av effekten på dyretettleik på dyrevelferda for slaktekylling". VKM. 2008
  24. "Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon". Fjellhammer. AgriAnalyse (på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon). 2015
  25. "Dyrevelferd". Norsk-kylling.no, per 2022
  26. "KyllingGården". Meny.no, per 2024
  27. "Kyllinger trives best når de får leke, klatre og bade". Forskning.no. 30.04.18
  28. "All kylling som selges i Coop får egen lekeplass". Kommunikasjon.ntb.no. 26.07.17
  29. "Bedre dyrevelferd for folk flest". Rema.no, per 2024
  30. "MENY-kyllingen får bedre plass". Norgesgruppen.no. 04.01.16
  31. "Menys kyllingbonanza". Dagligvarehandelen.no. 05.04.16
  32. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018(PDF)
  33. "Assessment og hunger in growing broiler breeders in relation to a commercial restricted feeding program". Savory. Animal Welfare. 2: 131-152. 1993
  34. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  35. "The welfare of chickens kept for meat production". EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  36. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  37. "FEED RESTRICTION IN BROILER CHICKENS PRODUCTION". Sahraei. Institute for Animal Husbandry. 2012 (PDF)
  38. "Artificial selection for improved energy efficiency is reaching its limits in broiler chickens". Tallentire et al. Scientific Reports. 2018
  39. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  40. "Hold av verpehøner og slaktekylling". Rådet for dyreetikk. 1996
  41. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97
  42. "Skader og transportdødelighet hos slaktekylling". Kittelsen et al. Husdyrforsøksmøtet. 2013 (PDF)
  43. "A comparison of post-mortem findings in broilers dead-on-farm and broilers dead-on-arrival at the abattoir". Kittelsen et al. Poultry Science. 2015
  44. "Kompendium i fjørfesykdommer". Schaller. NVH. 1996
  45. "The welfare of chickens kept for meat production". EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  46. "Causes of trauma in broilers arriving dead at poultry processing plants". Gregory & Austin. Veterinary Record. 131:501-503. 1992
  47. "Kompendium i fjørfesykdommer". Schaller. NVH. 1996
  48. "Comparison of flock characteristics, journey duration and pathology between flocks with a normal and a high percentage of broilers 'dead-on-arrival' at abattoirs". Kittelsen et al. Animal. 2017
  49. "Kompendium i fjørfesykdommer". Schaller. NVH. 1996
  50. "Kompendium i fjørfesykdommer". Schaller. NVH. 1996
  51. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  52. "Leg weakness in broiler chickens, a review of studies using leg gait scoring". Kestin. Proceedings of the 9. European poultry conference, Glasgow. 203-206. 1992. / "Rapid growth problems: Ascites and sceletal deformities in broilers". Julian. Poultry Science. 77:1773-1780. 1998
  53. "Kartlägging av förekomsten av benfel hos svenska slaktkycklingar – en pilotstudie". Berg & Sanotra. Svensk Veterinärtidning. 53(1). 2001
  54. "Halthet hos slaktekylling". Animalia.no. 09.09.20
  55. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  56. "Kompendium i fjørfesykdommer". Schaller. NVH. 1996
  57. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  58. "Domestic Animal Behaviour and Welfare". Broom & Fraser. CABI. 2015
  59. "Domestic Animal Behaviour and Welfare". Broom & Fraser. CABI. 2015
  60. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  61. "Artificial selection for improved energy efficiency is reaching its limits in broiler chickens". Tallentire et al. Scientific Reports. 2018
  62. "Phenotypic characteristic of junglefowl and chicken". Desta. World’s Poultry Science Journal. 2018
  63. "FEED RESTRICTION IN BROILER CHICKENS PRODUCTION". Sahraei. Institute for Animal Husbandry. 2012
  64. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI. 2015
  65. "Hubbard: Den nye kyllinghybriden". Fiska.no, per 2018
  66. "Slaktekylling – informasjon om hybrider". Animalia.no. 02.11.23
  67. "Artificial selection for improved energy efficiency is reaching its limits in broiler chickens". Tallentire et al. Scientific Reports. 2018
  68. "Stortinget - Møte torsdag den 10. mars 2016 kl. 10". Stortinget. 10.03.16
  69. "Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon". Fjellhammer. AgriAnalyse (på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon). 2015
  70. "Rema 1000 har tapt 18 millioner på kyllingen Hubbard". Dn.no. 08.05.18
  71. Merket "Solvinges" facebookposter 11.02.18, 06.06.18 og 04.08.18
  72. "Si hei til Hubbard!". Rema.no, per 2018. / "Welcome to Hubbard". Hubbard Breeders. Hubbardbreeders.com
  73. "Si hei til Hubbard!". Rema.no, per 2018
  74. Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Produsenten.kjottbransjen.no, per 2018 (nå Kjottbransjen.no)
  75. "Nyhet- Solvinge". Norgesfor.no. 16.09.18
  76. "Vi lanserer Hubbard!". Norsk-kylling.no. 05.02.18
  77. Solvinges Facebookside, post 04.08.18
  78. "Si hei til Hubbard!". Rema.no, per juli 2019
  79. Solvinges Facebookside, post 06.06.18
  80. Solvinges Facebookside, post 27.04.18
  81. "Slaktekylling – informasjon om hybrider". Animalia.no. 02.11.23
  82. "Hubbard: Den nye kyllinghybriden". Fiska.no, per 2018
  83. "Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon". Norsøk Rapport. Vol 4. Nr 3. 2019
  84. "Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon". Fjellhammer. AgriAnalyse (på oppdrag fra Stortingets utredningsseksjon). 2015. / "Ross 308/Ross 308 FF BROILER: Performance Objectives". Aviagen.com. 2019
  85. "Rowan Ranger Broiler: Performance Objectives". Booklet from Aviagen. 2018
  86. "Hubbard: Den nye kyllinghybriden". Fiska.no, per 2018
  87. "Nutrient requirements of egg laying chickens". Poultryhub.org
  88. "Morphological characteristics and growth performance of F1 hybrids of red junglefowl cocks crossed with Fayoumi or H'mong Hens". Hanh et al. Tropical Agricultural Research. 2015
  89. "Red junglefowl gallups gallus".  Hbw.com (nå Birdsofthewild.org)
  90. "The ontogeny of personality traits in the red junglefowl, Gallus gallus". Favati et al. Behavioral Ecology. 2016
  91. "Hubbard: Den nye kyllinghybriden". Fiska.no, per 2018. / Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Produsenten.kjottbransjen.no, per 2018 (nå Kjottbransjen.no)
  92. "Nutrient requirements of egg laying chickens". Poultryhub.org
  93. "Comparison of behaviour and health of two broiler hybrids with different growth rates". Wilhelmsson. Sveriges lantbruksuniversitet. SLU. 2016. / REMAs Hubbard
  94. "Eignung unterschiedlicher Herkünfte für die ökologische Haltung von Masthähnchen". Hörning et al. Fachgebiet Ökologische Tierhaltung. 2010 (PDF)
  95. Axón Comunicación. Axonveterinaria.net, per 2016
  96. "Breeder Management Manual". Hubbard Breeders. Hubbardbreeders.com
  97. Forskrift om hold av høns og kalkun. FOR-2001-12-12-1494
  98. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  99. EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  100. "The welfare of chickens kept for meat production". EU Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. 2000
  101. "Mechanical Harvesting of Broilers". Lacy & Czarick. Poultry Science. 77:1794-1797. 1998
  102. "Plukking av fjørfe". Animalia.no. 03.06.24
  103. Forskrift om transport av levende dyr. FOR-2001-04-02-384
  104. "RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1/2005". EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. 2008 (PDF). / Forskrift om næringsmessig transport av dyr. FOR-2012-02-08-139
  105. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  106. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  107. "Kjøttets tilstand 2017". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2017
  108. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  109. "Reactions of laying hens and broilers to different gases used for stunning poultry". Webster & Fletcher. Poultry Science. 2001
  110. "Gas Killing of Chickens and Turkeys". Humane Slaughter Association. Hsa.org.uk. 2005
  111. "Gas Killing of Chicks in Hatcheries". Humane Slaughter Association. Hsa.org.uk. 2006
  112. "Assessment of Methods for On-Farm Euthanasia of Layer Chickens". Bandara. University of Guelph. 2019
  113. "Avliving av fjørfe". Avlivingsbrosjyre fra Animalia. Animalia.no, per 2014 (PDF)
  114. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  115. "Nociceptors in legs in poultry: implications for potential pain in pre-slaughter shackeling". Gentle & Tilston. Animal Welfare. Vol 9. Page 227-237. 2000
  116. "Domestic Animal Behaviour and Welfare". Broom & Fraser. CABI. 2015. / Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  117. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  118. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  119. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  120. "Kjøttets tilstand 2018". Statusrapport fra Animalia for norsk kjøtt- og eggbransje. Animalia.no. 2018
  121. "Avliving av fjørfe". Avlivingsbrosjyre fra Animalia. Animalia.no, per 2014