Faguttalelser

Oppdatert 06.09.2024

Dyrene som blir til varer i matindustrien blir ofte vurdert annerledes enn dyrene vi har i våre familier. Men griser, kuer og høner har like stor evne til å føle smerte og frykt, eller glede og samhørighet, som dyr vi har et nærmere forhold til. Forskning forteller oss mer om hvem disse dyrene egentlig er, og hvordan de lider i produksjonen.

Kunnskap om dyrenes naturlige behov, og vitenskapelige studier over flere år, viser at dyr i industrialisert dyrehold utsettes for mange typer lidelse – både mentalt og fysisk. Etologiens "far", Charles Darwin pekte selv på vår motvilje mot å de faktiske egenskapene til dyr som utnyttes: "Vi har gjort dyrene til våre slaver – og ønsker ikke å se på dem som våre like."¹ Etologiprofessor Marc Bekoff har skrevet en rekke bøker om dyrs adferd, og uttaler dette om dyrene i kjøttindustrien: "Kuer, griser, kyllinger og andre dyr som blir avlet for mat, er følende skapninger som har evne til rike følesesliv. De kan føle alt fra pur glede til dyp sorg."²

Faguttalelser om griser

"Vi har vist at griser viser samme kognitive kapasitet som f.eks. hunder, sjimpanser, elefanter, delfiner (...) Det er gode vitenskaplige grunner til å helt revurdere vårt forhold til dem."
— Lori Marino, neurologi-forsker, Emory Universititet³

"Slik en gløgg individualist som grisen er, er det ikke til å unngå at dagens industrielle svineproduksjon gjør vold mot det meste av dens personlighet."
— Bergljot Børresen, veterinær og forsker⁴

"For å bruke informasjon fra speil (…) må grisene observere omgivelsenes egenskaper, utlede forholdet mellom egenskaper man observerer og de man husker fra før – og bruke informasjonen til å handle. Dette betyr at griser har bevisst vurderingsevne."
— Donald Broom, professor i dyrevelferd, Cambridge Universitet⁵

"Slik en gløgg individualist som grisen er, er det ikke til å unngå at dagens industrielle svineproduksjon gjør vold mot det meste av dens personlighet."

- Bergljot Børresen, veterinær og forsker

"Griser kan påvirkes av følelsene til andre griser de star sammen med (…) Denne studien viser følelsesmessig smitteeffekt mellom griser, særlig når de er utsatt for negative situasjoner."
— Inonge Reimert m.fl., forskere ved Wageningen Universitet⁶

"Stress, smerte og ubehag under eksponeringsfasen kan oppstå fordi inhalasjonen av CO₂- gass oppleves som ubehagelig."
— Veterinærinstituttet om "bedøvelse" av griser på slakteri⁷

"Det är ett oerhört ångestframkallande sätt för grisen att bedövas på (…) Gasen bränner vid inandning. De försöker få luft genom att klättra uppåt i buren, på varandra."
— Professor Bo Algers, Sveriges Lantbruksuniversitet⁸

"Griser er svært interessante dyr. De er i stand til å løse utfordrende problemer, de elsker å leke, de viser et bredt utvalgt av følelser, og de har unike individuelle personligheter."
— Marc Bekoff, etologiprofessor, Colorado Universitet⁹

"Gassen er slimhinneirriterende, og innånding er antakelig forbundet med ubehag. Det tar noe tid før grisen er bedøvet, og ofte observeres markert uro før grisen legger seg."
— Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd, om "bedøvelse" av griser på slakteri¹⁰

"Halebiting er her i landet først og fremst et problem hos slaktegris (…) Halebiting er et tegn på mangler i miljøet. (…) Kjedsomhet regnes som et velferdsproblem som kan gi opphav til unormal atferd."
— Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd¹¹

"Griser er svært interessante dyr. De er i stand til å løse utfordrende problemer, de elsker å leke, de viser et bredt utvalgt av følelser, og de har unike individuelle personligheter."

- Marc Bekoff, etologiprofessor, Colorado Universitet

"Gjennomsnittlig alder ved utrangering er to år (…) De viktigste utrangeringsårsakene er knyttet til redusert fruktbarhet, deretter beinproblemer og annen sjukdom. (…) Fiksering av purker i perioden omkring fødsel medfører store restriksjoner på normal atferd i en situasjon der purka har særlig sterke atferdsmessige behov. (…) Det er behov for en forbedring av løsdriftsystemene som gir purkene sysselsetting, reduserer aggresjon og gir færre klauvproblemer."
— Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd¹²

"Griseindustrien har hatt mer enn 50 år på seg til å implementere og ta inn over seg vitenskapelig og praktisk kunnskap, men er fortsatt en lang vei unna å tilby grisepopulasjonen et egnet miljø."
— Heleen van de Weerd (2019), etologiforsker og innehaver av Cerebrus Associates, privat agro-forskningsinstitutt (UK)¹³

Faguttalelser om kyr

"Kuer er langt mer sofistikerte og følsomme enn mange tror (…) de kan gjøre sofistikerte kategoriseringer ikke bare av objekter, men av mennesker og andre kuer; viser mange emosjonelle kapasiteter som kognitiv dømmekraft og følelsesmessig smitteeffekt; viser tydelige emosjonelle reaksjoner til læring, noe som reflekterer selvbevissthet; har ulike personligheter; viser ulike dimensjoner av sosial kompleksitet, inkludert sosial læring."
— Kristin Allen, Florida State Universitet og Lori Marino, Emory Universitet¹⁴

"Kyr er høyt utviklede pattedyr (…) Det er ikke flatterende for oss at vi blir så overrasket når vi finner ut at de er smarte. Selvsagt er disse dyrene smarte."
— Daniel Weary, professor i dyrevelferd, British Columbia Universitet¹⁵

"Kuer er svært intelligente. De bekymrer seg over ting de ikke forstår og har vist å oppleve "eureka"-øyeblikk når de løser et problem. De knyttet nære bånd til familiemedlemmer og venner og liker ikke at familien og deres sosiale flokk brytes opp."

- Marc Bekoff, professor i etologi, Colorado Universitet

"Vi kan ikke si at adskillelse fra flokkmedlemmer bare er en hendelse som kan være smertefull i øyeblikket, men som egentlig ikke dyrene noe vondt. Det gjør dem vondt. Det gjør dem vondt i en slik grad at hele deres stemningsleie endres."
— Daniel Weary, professor i dyrevelferd, British Columbia Universitet om kuer som skilles fra hverandre¹⁶

"Vi har kjempeproblemer med kalvehelsa i Norge (…) det gir store velferdsproblemer for dyra (…) Vi ser at kalvesjukdommene øker med økende størrelse på besetningene og økende ytelse."
— Maria Stokstad, førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen¹⁷

"Det er på tide å fokusere på kuers bevissthet og intelligens (…) Ved å innse dyrs følelser, blir vi tvunget til å erkjenne at et nytt forhold til dem er nødvednig."
— Jonathan Balcomb, biology og forfatter¹⁸

"Kuer er svært intelligente. De bekymrer seg over ting de ikke forstår og har vist å oppleve "eureka"-øyeblikk når de løser et problem. De knyttet nære bånd til familiemedlemmer og venner og liker ikke at familien og deres sosiale flokk brytes opp."
— Marc Bekoff, professor i etologi, Colorado Universitet¹⁹

"Elektrisk strøm er ubehagelig eller endog smertefullt for kua. (…) Det er vist at bruk av kutrener også virker inn på annen adferd. Kyr med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie og viser svakere brunst enn kyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke."
— Rådet for dyreetikk²⁰

"I mjølkeproduksjonen fratas fortsatt de fleste dyr muligheten til å utøve sterkt motivert atferd, som diing og morsomsorg. Kalvenes behov er et forsømt kapittel i mange nye fjøs. De utsettes ofte for ugunstig miljø, holdes sosialt isolert fra andre og er det eneste husdyret som fôres restriktivt i speddyrperioden. Sjukdomsforekomst og dødelighet hos kalv er høyere i større besetninger enn i små."
— Mattilsynet²¹

"Vi har kjempeproblemer med kalvehelsa i Norge (…) det gir store velferdsproblemer for dyra (…) Vi ser at kalvesjukdommene øker med økende størrelse på besetningene og økende ytelse."

- Maria Stokstad, førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen

"Dagens vanligste driftsform, båsfjøs, gir dyrene minimal bevegelsesfrihet i inntil 10 måneder hvert år. (…) Oppbinding av ku på bås er en av de situasjoner i vårt dyrehold hvor frihetsberøvelsen for dyrene er aller størst. (…) Kalven har behov for å die moren sin til den er 8-10 måneder. (…) Naturlig atferd for uroksen, som dagens kuer stammer fra, er at hunkalvene ville ha blitt i flokken med moren hele livet."
— Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd²²

Faguttalelser om høner og kyllinger

"Vi har her vurdert hønsefuglers sanseevner, sosiale og seksuelle adferd, personlighet, følelsesmessige tilstander og kognitive evner (…) Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner (…) Erkjennelsen av at hønsefugler er adferdsmessig og kognitivt sofistikerte, bør oppmuntre til større verdsettelse av dem."
— Laura Garnham, biolog, og Hanne Løvlie, biologiprofessor, Lindköping Universitet²³

"(Hønsefugler) har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati."
— Lori Marino, neurologi-forsker, Emory Universitet²⁴

"Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år."

- Christine Nicol, professor i dyrevelferd, Bristol Universitet

"Høner viser følelser lik våre egne (slik som sorg, redsel, glede) (…) På tross av de ulike forholdene som ville og domestiserte hønsefugler lever under, er deres adferd svært lik – når de tillates å utfolde seg."
— Annie Potts, universitetslektor ved New Zealand Centre for Human-Animal Studies, Canterbury University²⁵

"Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."
— Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap, Imperial College London²⁶

"Kyllinger har kapasitet til å mestre ferdigheter og utvikle evner som et menneskebarn tar måneder og år for å oppnå. Det tar en kylling bare få timer for å utvikle evne til å oppfatte symbol- og tallforståelse på linje med det barn har etter måneder og år."
— Christine Nicol, professor i dyrevelferd, Bristol Universitet²⁷

"Høner kan være utspekulerte, de innehar kommunikasjonsevner på høyde med visse primater og bruker sofistikerte signaler for å kommunisere sine intensjoner. Når de tar avgjørelser, tar hønene i beregning sin egen erfaring og kunnskap. De kan løse komplekse problemer og ha empati med individer som er i fare. (…) De viser selvbevissthet."
— Carolynn Smith, forsker ved Department of Brain, Behaviour and Evolution, Macquarie University²⁸

"Nyklekte kyllinger innehar overraskende sofistikerte evner ved fødsel, de har begrep om basale fysiske prinsipper, kan utøve basal artimetikk (med små numre), de har begrep om geometri for å navigere og orientere seg (…) og viser en rekke andre egenskaper."
— Giorgio Vallortigara, etolog, Trento Universitet²⁹

"Vi fant at høner har en essensiell egenskap knyttet til empati – evnen til å bli påvirket av og dele et annet individs følelser (…) Evnen til å bli påvirket av at andre har det vondt er av høy relevans til dyrevelferd hos produksjonsdyr."

- Jo Edgar, forsker ved School of Veterinary Sciences, Bristol University

"Se for deg en liten fugl, den blir født og går rundt og skriker og skriker etter moren sin. Hvis den finner moren roer den seg ned under hennes vinger. Vi kan simulere dette ved å holde de små kyllingene i hånden, de slapper av, føler behag og sovner. Det er fordi vi da aktiverer kjemikalier som motvirker psykologisk smerte. De mest kraftfulle kjemikaliene i dette systemet er hjernens opioider. Det viser seg at kjærlighet og tilknytning er delvis avhengighetsskapende, de kommer fra de interne opioid-systemene og gir oss følelse av trygghet (…) Under huden, er vi er brødre og søstre med alle de andre dyrene, noe som gir oss en særlig ansvar for hvordan vi behandler dem (…)"
— Jaak Panksepp, nevroforsker og professor emeritus i psykologi, Washington State University's College of Veterinary Medicine³⁰

"Vi fant at høner har en essensiell egenskap knyttet til empati – evnen til å bli påvirket av og dele et annet individs følelser (…) Evnen til å bli påvirket av at andre har det vondt er av høy relevans til dyrevelferd hos produksjonsdyr."
— Jo Edgar, forsker ved School of Veterinary Sciences, Bristol University³¹

"Det sier seg selv at så sosiale individer, skapt for et komplisert og skiftende liv i en tropisk jungel, får en fattig tilværelse i de moderne fabrikkenhetene med mange titusen dyr. Enten det er broilere som går såkalt "fritt", tett i tett på gulvet i en enorm hangar, eller verpehøns som bor to til fem i knøttsmå bur (…)"
— Bergljot Børresen, veterinær og forsker³²

"Forholdene som eggleggende høner lever under forblir en vesentlig bekymring med hensyn til velferd. Dette er en av de mest intensive formene for dyreproduksjon, og antall individer som er berørt er veldig stort (…) Støvbading og matsøk er anerkjent som viktige adferdsbehov (…) disse behovene kan ikke utføres (tilstrekkelig) i innredede bur, og dette er en trussel mot fuglevelferden i disse systemene. Fjærhakking er fortsatt et veldig dominerende velferdsproblem for fugler, særlig i løsdriftssystemer, med en forekomst på 40-80 % i kommersielle flokker."
— Ingrid C De Jong og Harry Blokhuis (2014), forskere ved Wageningen Universitet³³

"Ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd."

- Veterinærinstituttet

"Plassen er ikke tilstrekkelig til at hønene kan strekke ut eller flakse med vingene, verken i tradisjonelle eller innredede bur. (…) For å redusere aktivitetsnivået hos hønene, og dermed forebygge skadelig hakking og panikkreaksjoner (i løsdrift), dempes belysningen (…) Høner viser ofte sterk frykt for mennesker."
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd³⁴

"Dyretettheten må være under 25 kg/m² for å unngå de større velferdsproblemene, og (…) dyrevelferden forverres ytterligere ved en tetthetsøkning (…) (man får ikke løst) problemer med temperaturregulering og hudskader forårsaket av at dyrene må gå oppå hverandre for å få tak i mat og vann, uten samtidig å redusere dyretettheten."
— Vitenskapskomiteen om dyretetthet i kyllingoppdrett (som er 36 kg/m² i Norge)³⁵

"Ingen driftssystemer er optimale for verpehøna (…) I bur-systemer vil begrensede aktivitetsmuligheter gi reduksjon i naturlig adferd, mens løsdriftssystemer har utfordringer med skadende adferd."
— Veterinærinstituttet³⁶

"Hovedproblemet i broilerproduksjon, som fører til dårlig fuglevelferd, er en konsekvens av å selektere fugler for et kort, svært hurtigvoksende liv. Mange av fuglene blir for tunge til at beina kan holde dem oppe. (…) dette er det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden."
— Donald Broom,  professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet³⁷

"Fuglenes voldsomme appetitt og raske vekst resulterer for flertallet i fysiske defekter om de ikke slaktes i tide."
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd om kyllingoppdrett³⁸

"Avliving av dyr rett etter fødsel/klekking (…) viser mangel på respekt for liv og derfor er etisk betenkelig. I Lov om dyrevelferd, § 3, står det at "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker"."

- Rådet for dyreetikk, 2015

"Avliving av halvparten av daggamle kyllinger (haner) er et etisk dilemma. (…) Høner i bur forsøker gjerne å trekke seg unna når de skal verpe, og da ses ofte en stereotyp vandring fram og tilbake i buret."
— Rådet for dyreetikk, 1996³⁹

"Det er et etisk dilemma at det er avlet fram dyr med et så stort vekstpotensiale at de må slaktes tidlig eller fôres meget restriktivt for ikke å pådra seg lidelser knyttet til den hurtige veksten. (…) Dagens avlivingsmetode (med strømførende vannbad) har flere svakheter. Fjørfe er det eneste dyreslag som tillates hengt opp levende etter beina. Enkelte individer kan klare å løfte hodet, eller er for små, og unngår dermed vannbadet. Disse får enten kuttet strupen uten forutgående bedøvelse eller går i verste fall levende i skolde-/ribbemaskinen."
— Rådet for dyreetikk, 1996⁴⁰

"Avliving av dyr rett etter fødsel/klekking (…) viser mangel på respekt for liv og derfor er etisk betenkelig. I Lov om dyrevelferd, § 3, står det at "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker"."
— Rådet for dyreetikk, 2015⁴¹

Faguttalelser om kalkuner

"Sterke sosiale bånd mellom kyllingene i kullet er åpenbart rett etter klekking, og de viser også sterk tilknytning til moren."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁴²

"En flokk med kalkunbrødre blir en uatskillelig enhet for livet."
— Allen Stokes, professor i dyreadferd ved Utah Statlige Universitet⁴³

"Kalkuner er svært vokale dyr, som har et vidt spekter av kommunikasjonslyder (…) de er svært sosiale, og blir meget stresset om de blir isolert."

- Joint Working Group on Refinement, UK

"(Hønsefugler) har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati."
— Lori Marino, neurologi-forsker, Emory Universitet⁴⁴

"Kalkuner er svært vokale dyr, som har et vidt spekter av kommunikasjonslyder (…) de er svært sosiale, og blir meget stresset om de blir isolert."
— Joint Working Group on Refinement, UK⁴⁵

"Våre inspektører melder om store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer, til tross for at produsentene i stor grad overholder gjeldende særlige krav for denne arten."
— Mattilsynet (2016)⁴⁶

"Kalkunproduksjon i Norge under dagens regelverk gjør det vanskelig å tilfredsstille alle fysiologiske og adferdsmessige behov hos kalkuner.(…) miljøet fremstår svært fattig ut i fra dyrets perspektiv (…) de har utilstrekkelig plass for å imøtekomme basale behov for bevegelse, hvile og søvn, og for å unngå konflikter (…) fuktig strø utgjør en høy risiko for kalkuners velferd, fordi dette medfører sår og skader på tråputer og på bryst. Slike hudskader er utbredt i norsk kalkunproduksjon."
— Vitenskapskomiteen (2016)⁴⁷

"De foredlete tamkalkunene er meget større enn sitt ville opphav, kan ikke pare seg naturlig (…) (pga tettheten) forhindres dyrenes mulighet for fri bevegelse og normal sosial atferd".

- Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd

"Tamme kalkuner har vanskeligheter med å fly (…) Evnen deres til å gå blir verre desto tyngre de blir (…) og de har problemer med å sitte på vagler (…) vanlige symptomer hos kalkuner (i industrien) er vanskeligheter med å gå, skader fra hakking, tvangsadferd som fjærhakking og unormal aggresjon eller kannibalisme.(…) Dette gjør det vanskelig å holde denne arten i kommersiell produksjon, med mindre det er svært lav lysintensitet, hvilket i seg selv er et problem."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁴⁸

"De foredlete tamkalkunene er meget større enn sitt ville opphav, kan ikke pare seg naturlig (…) (pga tettheten) forhindres dyrenes mulighet for fri bevegelse og normal sosial atferd".
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd⁴⁹

Faguttalelser om sauer

Sauer kan huske og respondere følelsesmessig på individer som ikke er tilstede (…) Sauer har, på samme måte som mennesker, spesialiserte områder i hjernen for aniktsgjenkjenning. Når sauer har slike sofistikerte evner til ansiktsgjennkjenning, må de også ha langt større sosiale behov enn vi har trodd."
— Keith Kendrick, professor og etologiforsker ved Cambridge Universitet⁵⁰

"(Isolerte) sauer som ble vist bilder av geometriske former viste høy aktivitet i hjerneområdene for frykt, uro og stress, men lav aktivitet i områdene som har å gjøre med ansiktsgjenkjenning og emosjonell kontroll. Men de sauene som ble vist bilder av ansikter (til sauer de kjente) hadde høy aktivitet i områder for ansiktsgjenkjenning og emosjonell kontroll og lav aktivitet i områdene for stress, uro og frykt."
— Keith Kendrick, professor og etologiforsker ved Cambridge Universitet⁵¹

"Evne til å lære assosiasjoner mellom ulike stimuli, handlinger og resultater – for så å justere egne pågående handlinger til endringer i miljøet (…) hører til overordnede kognitive evner. (…) Sauer kan utføre overordnende kognitive oppgaver som er viktig del av primaters adferdsrepertoar, men som man tidligere ikke har vist at eksisterer i andre større dyr."

- Jenny Morton, professor i nevrobiologi, Cambridge Universitet

"Vi har identifisert at sauer har (…) en rekke overordnede funksjoner situert i prefrontal-hjernen, på linje med primater; betydelig kapasitet til å skille og identifisere anisikter til andre sauer så vel som mennesker; en rekke basale og komplekse følelser, inkludert kognitiv forventing og emosjonelle smitteeffekt; ulike personligheter; sterke mor-barn bånd og sosiale relasjoner til hverandre"
— Lori Marino, neurologi-forsker, Emory Universitetet⁵²

"Dagens saueavl gir til dels alvorlige helsemessige og velferdsmessige problemer for søyer og lam. (…) Høyt lammetall er en stor påkjenning for søya før og etter fødsel, gir økt risiko for sjukdom hos både mor og avkom, og fører til økt lammetap. (…) Rådet vurderer situasjonen som dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."
— Rådet for dyreetikk⁵³

"Evne til å lære assosiasjoner mellom ulike stimuli, handlinger og resultater – for så å justere egne pågående handlinger til endringer i miljøet (…) hører til overordnede kognitive evner. (…) Sauer kan utføre overordnende kognitive oppgaver som er viktig del av primaters adferdsrepertoar, men som man tidligere ikke har vist at eksisterer i andre større dyr."
— Jenny Morton, professor i nevrobiologi, Cambridge Universitet⁵⁴

"Tapet av dyr på utmarksbeite er fortsatt en av de største dyrevelferdsutfordringene. Rovdyrangrep får størst oppmerksomhet, men det er ulykker, skader og sykdom som er årsak til de fleste tapene."
— Mattilsynet⁵⁵

"Sauen har et kroppsspråk som ikke er videre lett å tolke for mennesker. Den ytrer seg sjelden med lyd ved smerte eller redsel og gir fort opp å gjøre fysisk motstand. Ved stress, for eksempel om en sau tas ut av flokken og klippes, forholder den seg ofte helt passivt. Det kan likevel påvises betydelig økning av hjertefrekvensen i slike situasjoner."
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd⁵⁶

"Tapet av dyr på utmarksbeite er fortsatt en av de største dyrevelferdsutfordringene. Rovdyrangrep får størst oppmerksomhet, men det er ulykker, skader og sykdom som er årsak til de fleste tapene."

- Mattilsynet

"Samholdsfølelsen i flokken er så sterk, at et dyr som er skilt fra flokken sin (blir) panikk-slagen (…) isolasjon fra flokken gir sterkere stress-symptomer enn for eksempel transport."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁵⁷

Faguttalelser om geiter

"Geiter har en utmerket evne til å lære og huske nye oppgaver (…) Geiter innehar en rekke egenskaper som er assosiert med avanserte kognitive evner."
— Elodie Briefer, forsker ved Queen Mary Universitet, London⁵⁸

"Våre studier viser at geiter kan oppfatte varianter av (artsfrenders) rop basert på deres uttrykk for følelser, og at deres adferd og hjerterytme ble påvirket av disse følelsene."
— Luigi Baciadonna, forsker ved Queen Mary Universitet, London⁵⁹

"Vi vet at geiter er like smarte som hunder på flere områder, men det har blitt forsket så mye mer på hunders adferd – når det gjelder geiter har vi så vidt skrapet på overflaten."

- Dr Alan McElligott, forsker ved Queen Mary Universitet, London

"Geiter viser sterk tilknytning til sine flokk-kamerater. Tvungen isolasjon av en geit fra flokken hennes, forårsaker adferdsforstyrrelser og alvorlige, til og med dødelige, konsekvenser slik som at hun slutter å spise."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁶⁰

"Vi vet at geiter er like smarte som hunder på flere områder, men det har blitt forsket så mye mer på hunders adferd – når det gjelder geiter har vi så vidt skrapet på overflaten."
— Dr Alan McElligott, forsker ved Queen Mary Universitet, London⁶¹

"Stor tetthet i bingene kan føre til unormalt høyt aggresjonsnivå, fordi lavt rangerte dyr ikke har plass til å vike unna mer dominante individer. I forbindelse med aggresjon i bingene kan det oppstå skader, bl.a. ribbeinsbrudd."
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd⁶²

"Kommer et dyr i en vanskelig situasjon eller skader seg, flokker de andre seg rundt for å hjelpe. De blir værende hos den uheldige til hun har kommet seg ut av knipa, eller dør (…) I dagens moderne jordbruk passer geita dårlig inn. Den vantrives (…)"

- Bergljot Børresen, veterinær og forsker

"Killingenes adferdsmessige respons (høy aktivitet og hyppige rop) kan vare i dagesvis etter at de er tatt fra moren. Adferdsmessige og fysiske data tyder på at det å skille ungene fra moren er en stressende hendelse for denne arten, som for de fleste pattedyrarter."
— Genaro Miranda-de la Lama, forsker ved Department of Animal Production and Food Science, Zaragoza University⁶³

"Kommer et dyr i en vanskelig situasjon eller skader seg, flokker de andre seg rundt for å hjelpe. De blir værende hos den uheldige til hun har kommet seg ut av knipa, eller dør (…) I dagens moderne jordbruk passer geita dårlig inn. Den vantrives (…)"
— Bergljot Børresen, veterinær og forsker⁶⁴

"Muligheten til å utføre sosial adferd begrenses for geiter i produksjonssystemer, særlig i moderne systemer hvor geiter er utsatt for høy dyretetthet, separering av kjønn, tidlig separering av unger fra mor, hyppig sortering i ulike grupper og håndtering i kritiske faser slik som fødsel og avvenning."
— Genaro Miranda-de la Lama, forsker ved Department of Animal Production and Food Science, Zaragoza University⁶⁵

Faguttalelser om ender og gjess

"(Hvis) en gås blir igjen alene, sørger den lenge (…) Forskere har funnet de samme endringer i hormoner og hjernefunksjon hos sørgende fuger, som hos sørgende mennesker."
— Bergljot Børresen, veterinær og forsker⁶⁶

"Evnen til å identifisere og logisk forstå forholdet mellom ulike stimuli, og bruke informasjonen til å oppnå forståelse om nye stimuli, kalles "relational concept learning" (…) det avslører hjernenes evne til å håndtere abstrakte egenskaper. Nyfødte andunger klarer dette uten trening. (…) i en tilsynelatende fastsatt og veldig rask form for læring, slik som pregning, opererer hjernen med abstrakt konseptuell tenking, en evne som man knytter til høy intelligens."
— Alex Kacelnik, professor i adferdsøkologi og Antone Martinho, adferdsforsker i biologi, Oxford Universitet⁶⁷

"Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."

- Edward Wasserman, eksperimentell psykolog, Iowa Universitetet

"Gjess lærer fort og har god hukommelse (…) gåsunger lærte å åpne bokser fra en menneskelig "lærer" (…) Ved migrasjonene leder de eldre fuglene an og de yngre fuglene lærer migrasjonsrutene av dem."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁶⁸

"Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å "snakke" til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."
— Edward Wasserman, eksperimentell psykolog, Iowa Universitetet⁶⁹

"(Gåse)par forblir hos hverandre selv om de ikke har reproduktiv suksess."
— Katharina Hirschenhauser, adferdsbiolog, Wien Universitetet⁷⁰

"Foredlete raser (tamender) vokser raskt, og tung kroppsvekt medfører at mange raser ikke lenger kan fly. (…) Et oppdrett uten adgang til svømmevann fratar endene deres viktigste naturlige element."

- Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd

"Hold av ender (eller gjess) er ikke regulert i egen forskrift under dyrevernloven. Europarådsanbefalingen for hold av and er ikke implementert i norsk regelverk. (…) Det finnes ingen samlet statistikk over sjukdomsfrekvenser (…)"
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd⁷¹

"Gjess viser individuell gjenkjenning (…) og har lange partnerforhold – dette er et aspekt av adferden som blir brutt opp under farmforholdene."
— Ingvar Ekesbo, professor emeritus ved Sveriges Lantbruksuniversitet, og Stefan Gunnarsson, veterinær og universitetslektor ved European College of Animal Welfare and Behavioural Medicine⁷²

"Foredlete raser (tamender) vokser raskt, og tung kroppsvekt medfører at mange raser ikke lenger kan fly. (…) Et oppdrett uten adgang til svømmevann fratar endene deres viktigste naturlige element."
— Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd⁷³

Kilder

1. "The emotional life of animals". Bekoff. New World Library. 2007
2. "Dead Cow Walking: The Case Against Born-Again Carnivorism". Theatlantic.com. 27.12.11
3. "IQ Tests Suggest Pigs Are Smart as Dogs, Chimps". News.discovery.com. 11.06.15. / "Thinking Pigs: A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus". Marino & Colvin. International Journal of Comparative Psychology. Vol 28. 2015
4. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
5. "Pigs learn what a mirror image represents and use it to obtain information". Broom et al. Animal Behaviour. 2009
6. "Emotions on the loose: emotional contagion and the role of oxytocin in pigs". Reimert et al. Animal Cognition. 2015
7. "Utredning om CO2-bedøving av gris". Veterinærinstituttet. Vetinst.no. 2005
8. "SLU: Stoppa gasningen av grisar inför slakt". Svt.se. 14.12.17. / "Professorns film väckte debatten". Atl.nu. 20.12.17
9. "Pigs Are Intelligent, Emotional, and Cognitively Complex". Pscychologytoday.com. 12.06.15
10. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
11. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
12. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
13. "Providing Effective Environmental Enrichment to Pigs: How Far Have We Come?". Weerd & Ison. Animal. 2019
14. "The Psychology of Cows". Marino & Allen. Animal Behavior and Cognition. 2017 (PDF)
15. "Cows Are Way More Intelligent Than You Probably Thought". Huffpost.com. 28.07.15
16. "Heifer so lonely: How cows have best friends and get stressed when they are separated". Dailymail.co.uk. 05.07.11
17. Norsk Veterinærtidsskrift nr. 6/2015
18. "It’s Time (magazine) to Respect Cows". Psychologytoday.com. 18.08.10
19. "Dead Cow Walking: The Case Against Born-Again Carnivorism". Theatlantic.com. 27.12.11
20. "Uttalelse om kutrener". Rådet for dyreetikk. 1994
21. "Mattilsynets årsrapport 2010". Mattilsynet.no. 2011
22. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
23. "Sophisticated Fowl: The Complex Behaviour and Cognitive Skills of Chickens and Red Jungle Fowl". Garnham & Løvlie. Behavioural Science. 2018 (PDF)
24. "Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken". Marino. Animal Cognition. 2017
25. "Chicken". Potts. Reaktion Books. 2012
26. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. ScienceDaily.com. 17.07.13
27. "Can chickens REALLY be cleverer than a toddler? Studies suggest animals can master numeracy and basic engineering". Dailymail.co.uk. 19.06.13
28. "The Startling Intelligence of the Common Chicken". Smith & Zielinski. Scientificamerican.com. 01.02.14
29. "Cognitive abilities". Ward Henline. Wardhenline.com(nå nedlagt)
30. "The science of emotions: Jaak Panksepp at TEDxRainier". TEDx Talks. Youtube.com. 13.01.14
31. "Chickens are capable of feeling empathy, scientists believe". Telegraph.co.uk. 09.03.11
32. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
33. "The welfare of laying hens". De Jong & Blokhuis. Researchgate.net. 2014
34. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
35. "Risikovurdering av effekten på dyretettleik på dyrevelferda for slaktekylling". Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Vkm.no. 28.08.08
36. Veterinærinstituttet, Veterinærtidsskriftet (2007) referert i "Dyrevelferd for verpehøns". Vetinst.no. 24.01.18
37. "Domestic Animal Behaviour and Welfare. 5th edition". Broom & Fraser. CABI International. 2015
38. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
39. "Hold av verpehøner og slaktekylling". Rådet for dyreetikk. 1996
40. "Hold av verpehøner og slaktekylling". Rådet for dyreetikk. 1996
41. "Bruk og kast i husdyrproduksjon". Rådet for dyreetikk. 2015
42. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
43. "The Social Order of Turkeys". Watts & Stokes. Scientific American. Vol 224. No 6. June 1971
44. "Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken". Marino. Animal Cognition. 2017
45. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
46. "Oppdrag til Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) Risikovurdering av velferd hos kalkun/Risk assessment on welfare in turkeys". Brev fra Mattilsynet. 16.02.16 (PDF)
47. "Vurdering av risiko for dyrevelferden i konvensjonell produksjon av kalkun". Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Vkm.no. 15.02.16
48. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
49. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
50. "Behavioural and neurophysiological evidence for face identity and face emotion processing in animals". Tate et al. Philosophical transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological sciences. 2006
51. "Familiar Pictures Reduce Separation Anxiety in Sheep". Cabidigitallibrary.org. 31.08.04
52. "Intelligence, complexity, and individuality in sheep". Marino & Merskin. Animal Sentience. 2019
53. "Etiske vurderinger av dagens saueavl". Rådet for dyreetikk. 2015
54. "Executive Decision-Making in the Domestic Sheep". Morton & Avanzo. PLOS One. 2011
55. "Mattilsynets årsrapport 2017". Mattilsynet.no. 2018
56. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
57. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
58. "Goats excel at learning and remembering a highly novel cognitive task". Briefer et al. Frontiers in Zoology. 2014
59. "Goats distinguish between positive and negative emotion-linked vocalisations". Baciadonna. Frontiers in Zoology. 2019
60. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
61. "Goats are as loving and clever as dogs, say smitten scientists". Telegraph.co.uk. 06.07.16
62. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
63. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
64. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
65. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
66. "Kunsten å bli tam". Børresen. Gyldendal forlag. 1994
67. "Ducklings imprint on the relational concept of “same or different”". Science. 15.07.16
68. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
69. "Duck, Duck, Goose, Goose. Newborn Ducklings Judge Shapes and Color". Nytimes.com. 14.07.16
70. "Maintenance of the monogamous pair bond". Nedelcu & Hirschenhauser in "The Social Life of Greylag Geese". Scheiber et al. Cambridge University Press. 2013
71. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
72. Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarsson. CABI Publishing. 2018
73. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003