Kalkun

Oppdatert 04.09.2024

Kalkuner lever i vill tilstand i Amerikas eik- og furuskoger. De har en svært variert adferd, inkludert forseggjorte sosiale systemer. I motsetning til industri-kalkuner som ikke klarer å fly pga vekten, både løper, flyr og svømmer villkalkunene.

De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters.¹ Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: "Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."² Kalkuner stammer fra villkalkunen i Nord-Amerika.³ I det fri er de fascinerende fugler, med en rekke evner og spesielle adferdstrekk.

Kalkunens naturlige liv

Kalkuner lever i og har behov for tett skog. Ulike kalkunarter kan foretrekke ulike typer trær og busker, men det er aller viktigst for kalkunene at det er stor variasjon innenfor leveområdet deres. Alle kalkuner må ha tett buskvegetasjon på ca. en halvmeters høyde i området sitt, og store sove-trær – hvor grenene må være rette og sterke, minst 0,3 m i diameter og en halvmeters avstand fra hverandre. ⁴ Store, gamle furutrær og eiketrær er perfekte for dette formålet. Kalkunene liker også at det er elver eller innsjøer, fjellandskap og åpne enger i habitatet deres.⁵ Et passende kjernehabitat for en flokk er typisk 0,8 - 4 kvadratkilometer i størrelse. Fuglene skifter område med årstidene, og kan bevege seg 80 kilometer fra sommer til vinterområde.⁶ Men samleflokkene beveger seg over habitater som er opptil 240 kvadratlkilomerer.

Fuglene lever i flokker, og er svært sosiale. De gjør alle aktiviteter sammen, og holder hele tiden kontakten med flokkmedlemmer ved hjelp av ulike rop når de har spredd seg ut over et større område på for eksempel matsøk. De starter dagen ved daggry, og leter etter mat.⁷ Fuglene spiser mange ulike planter, frø, frukt, røtter, nøtter og ulike insekter⁸ – og skraper i jorda med føttene etter bestemte mønster, slik som andre hønsefugler, for å undersøke og saumfare et område. På vinteren kan de skrape igjennom 15 cm snø for å finne mat i jorda.⁹ Opptil 50 % av deres våkne tid beveger de seg rundt, undersøker og spiser. Nebbet har mange nervetråder, og de bruker det derfor vel så mye til å undersøke omgivelsene, som å spise og hakke.¹⁰ Unge kalkunkyllinger er veldig nysgjerrige, og hakker på stort sett alt mulig for å undersøke og bli kjent med omgivelsene.¹¹ Midt på dagen hviler de seg, renser fjærene sine og sandbader – dette er også en viktig sosial aktivitet.¹²

Kalkunsamfunnet har en helt spesiell sosial organisering. Voksne hanner er organisert i brødreflokker som holder sammen hele livet, og er ekstremt lojale mot hverandre.

Unge kalkuner leker også – man kan se at de bryter ut i spontan, ivrig løping og hopping. Kalkuner bruker miljøet sitt fullt ut – de vader i innsjøer, svømmer, går med en hastighet på 5 km/time, løper med en hurtighet på 30 km/time¹³, og flyr med en hurtighet på 80 km/time. De har god hørsel og utmerket syn – og er raske til å oppdage og unngå farer.¹⁴ Mot grålysningen er de igjen aktive med å samle mat og bevege seg rundt i området sitt. Det hender også at kalkuner jakter – for eksempel på krypdyr.¹⁵ De er mest aktive med matsøker et par timer morgen og kveld, mens resten av tiden er generell utforsking.¹⁶ På natten er det essensielt for dem å kunne sitte på kraftige grener (vagle seg) i store trær egnet for soving. Fuglene føler seg da trygge for predatorer, og sover sammen oppe i trærne.¹⁷ Om vinteren kan de tilbringe mye mer tid oppe i trærne og sove seg gjennom snøstormer.¹⁸

Kalkunsamfunnet har en helt spesiell sosial organisering. Voksne hanner er organisert i brødreflokker som holder sammen hele livet, og er ekstremt lojale mot hverandre. De er opp til 20 individer en slik søskenflokk – for de kan utgjøre unger fra ulike biologiske søskenflokker som har slått seg sammen i løpet av de første ukene etter klekking.¹⁹ De ulike mindre brødreflokkene slår seg sammen til større ansamlinger av hann-flokker. Kalkunene har en klar sosial orden seg i mellom i brødreflokkene som de kommer frem til ved "kamper" hvor de viser seg frem etter spesifikke ritualer, men som sjelden fører til skader. Kampen ender rett og slett med at den som gir seg springer litt unna. Innenfor brødreflokken er det bare helt i begynnelsen som de unge sloss – samholdet er deretter sterkt resten av livet.²⁰ Men når de samler seg til større flokker om høsten har de også ritualiserte kamper familiene imellom, og når alle har målt seg mot hverandre er flokken en stabil samling av fugler hvor alle kjenner hverandre og vet hvilken familie de ulike kommer fra.²¹ Unge brødreflokker vil gjerne slå seg sammen med flokker hvor det er eldre fugler, men blir ofte værende i grupper med mange unge fugler – siden de eldre hannene heller velger å slå seg sammen med andre erfarne hannfugler.²²

Kyllingene er helt avhengig av moren for å lære å spise og drikke (...) I fangenskap hender det at kyllinger dør fordi de ikke har en mor som oppmuntrer dem til å spise.

Hunnkalkuner er i små flokker med sine egne kyllinger fra og med klekking og utover høsten, men helst slår to eller flere mødre seg sammen og får et felles ungekull. Når hannkyllingene har formet en egen søskenflokk på høsten, blir flokken med hunnkalkuner bestående av noen mødre og deres døtre frem til neste vår. Hunnkalkuner som ikke får unger slår seg sammen i egne flokker fra vår til vår. Om høsten slår også flere hunn-flokker seg sammen til store ansamlinger av unge og voksne hunnkalkuner.²³ I motsetning til hannflokkene kjemper ikke familieflokkene mot hverandre om status, men de ulike individuelle hunnkalkunene har et individuelt avklart forhold til andre individer både i kjerne-flokken og stor-flokken. Disse status-strukturene er livslange, og gjør flokken stabil.²⁴ Det gjør også medlemmene av en flokk tett knyttet sammen, siden alle kjenner hverandre individuelt.²⁵ Slike stor-flokker kan være på flere hundre individer.²⁶ Både hann- og hunnflokker kan være fiendtlig innstilt til fremmede kalkuner.

Tidlig på våren, februar-mars, begynner paringssesongen. For kalkuner er dette en forseggjort affære som ligner mye på "orrfuglspill".²⁷ Hannkalkunene som holder sammen i store flokker om vinteren begynner nå å vise seg frem for hverandre i "spill" - forseggjorte danser med utspiling av fjær, spesifike trinn og bevegelser, vibrering med fjærende, endring av farge i huden og spesielle lyder.²⁸ De har ulike fremvisningsområder. Hit kommer hunnene. Hunner som ikke er interessert i paring, unngår rett og slett å oppsøke hannene. Hunner som er interessert, går rundt på spill-plassen og observerer. Hvis en hann ønsker å oppvarte en bestemt hunnfugl legger han forsiktig vingen over ryggen hennes. Hvis hun da viser interesse, begynner de sammen en dans som også er forseggjort og etter bestemte mønstre. En hann kan pare seg med flere hunner, og også ha kontroll over flere spill-plasser.²⁹ Mange av hannkalkunene driver derfor bare med fremvisning overfor hverandre, uten å pare seg.³⁰

Ungene i et kull blir svært knyttet til hverandre og knyttet til moren. Mor og unger kommuniserer allerede i egget, slik som hos høner.

Når hunnkalkunene skal legge egg går de for seg selv og finner et egnet sted. Det er svært viktig hvordan landskapet ser ut der hun skal bygge reir – og ulike under-arter har ulike preferanser for tre- og busksorter. Reiret er en grop som graves på bakken. Ved kantene av gropen må det være vegetasjon med insekter slik at ungene kan begynne å plukke insekter rett etter at de er klekket. Reiret bygges ved stammen til et stort tre, og det må være tett buskvegetasjon rett under treet, som skjuler reiret.³¹ Hunnen legger ca. 10 egg i en periode på to uker, og ruger dem i 28 dager. Ungene klekkes i mai-juni.³² Hvis hunnen går fra reiret dekker hun eggene med blader for å gjemme dem.³³ Moren leder ungeflokken inn i tett gressland og buskvegetasjon slik at de kan spise insekter. De første 3 ukene etter fødselen sover moren og kyllingene sammen på bakken. Da er de vært følsomme for rovdyr, og de sover inntil store trær med tette busker under. Fra de er 3 uker er fugleungene blitt flinke til å fly, og sover sammen med moren oppe i trærne.³⁴

Kyllingene er helt avhengig av moren for å lære å spise og drikke – og når først noen i kullet er i gang, lærer de også av hverandre. I fangenskap hender det at kyllinger dør fordi de ikke har en mor som oppmuntrer dem til å spise. Moren lærer ungene forskjell på ulik type mat og andre viktige ting ved miljøet, ved hjelp av ulike lyder.³⁵ Ungene i et kull blir svært knyttet til hverandre og knyttet til moren. Mor og unger kommuniserer allerede i egget, slik som hos høner. Moren bruker stemmen hele tiden, til å holde flokken samlet, fortelle om egnet mat – og ikke minst varsle om farer. Kalkunmorens lyder for fare skiller mellom predatorer på bakken og rovfugler og forteller om retning og distanse på faren. Kyllingene reagerer ulikt på de ulike betegnelsene – og fryser, gjemmer seg, løper eler flyr alt ettersom hva som er riktig. Den første tiden er ikke kyllingene kjent med eller redd for ulike rovdyr selv – de må læres av morens lyder hva som er farlig og ikke. Moren forsvarer ungene tappert – hun hveser, hopper mot inntrengere og utviser annen aggressiv adferd. Hvis det ikke hjelper, setter hun seg helt stille med vingene over kyllingene og gjemmer dem, mens hun forsvarer dem. Hun kan også – slik noen arter av småfugler – late som hun har skadet en vinge eller bein, og avlede rovdyrs oppmerksomhet fra ungene.³⁶

Kalkuner lever i og foretrekker svært varierte miljøer med mange typer landskaper, og har helt spesifikke preferanser mellom tresorter, planter og miljø for sine ulike gjøremål gjennom året. De er ekstraordinært vokale dyr, og bruker og forstår fra tidlig alder en mengde lydsignaler og kombinasjon av disse.

Det hender at to eller flere hunner velger å legge egg i samme reir, og samarbeide om ungeoppdragelsen.³⁷ To eller flere mødre med ungeflokker kan også slå seg sammen utover sommeren, og opptre som en fast familieflokk.³⁸ I løpet av de første 6 ukene kan også unger på eget initiativ oppsøke og slutte seg til en annen flokk unger. Dette skjer særlig hvis det bare er en unge igjen i en flokk på grunn av rovdyrangrep. I disse situasjonene følger gjerne ungenes egen mor inn i den nye flokken og hjelper til å ta vare på hele kullet. Men det hender også at mødrene ikke går sammen, og at den ene ungen rett og slett adopteres av den nye moren, og den biologiske moren blir uten kyllinger og heller slutter seg til en flokk med hunnfugler uten unger. Når kyllingene blir ca. 3 måneder begynner begge kjønn å måle krefter med hverandre, seg imellom. Hannkyllingene gjør dette mest mellom 3-5 måneder, og så er de ferdig gjort opp – for livet. Kyllingene blir i søskenflokken til de er et halvt år – da former brødrene sin egen flokk.³⁹ Hunnkyllingene blir med mødrene/moren sin gjennom vinteren, og til paringslekene begynner igjen tidlig neste vår.⁴⁰ Kalkuner i det fri kan leve til de er 10 år gamle.⁴¹

Kalkunens kognitive evner

Kalkuner kommuniserer med hverandre med en rekke ulike lyder. De er blant de mest "pratsomme" fuglene, og bruker stemmen til å uttrykke mange ulike intensjoner.⁴² De kommuniserer med kompliserte lydsammensetninger, berøring og ikke minst visuelle signaler – som kan bli veldig innfløkte oppvisninger.⁴³ Vokabularet deres er stort, og man har hittil identifisert 28 ulike rop og lyder som er hørbare for mennesker, der hver lyd har forskjellige meninger som kan brukes i ulike situasjoner.⁴⁴

Kalkuner er hønsefugler og innehar hele reportaret av typisk adferd og evner som hønsefugler har.⁴⁵ Men kalkuner har i mindre grad enn høner vært gjenstand for spesifikke studier på kognitive evner. En grunn til det, kan være at de er vanskeligere å holde i fangenskap (og mye av den etologiske forskningen på husdyr dessverre foregår i fangenskap). Mange forsøk på dyrs og fuglers evner foregår ved menneskeskapte tester, hvor dyrene først må trenes til å forstå hva mennesker vil, for at de så skal kunne vise forskerne hva de forstår. Kalkuner er imidlertid vanskeligere å trene – hvis de er alene. Et svært viktig moment for kalkuner er å lære av moren og søsknene, de må derfor trenes sammen med andre kalkuner og må synes at treningen er meningsfylt.⁴⁶

Kalkuner kommuniserer med hverandre med en rekke ulike lyder. De er blant de mest "pratsomme" fuglene, og bruker stemmen til å uttrykke mange ulike intensjoner.

Imidlertid gjelder mye de samme betraktningene for alle hønsefugler når det gjelder kognitiv etologi. I 2017 publiserte magasinet "Animal Cognition" en samleartikkel som konkluderer med at hønsefugler "har evne til tallforståelse; viser selvkontroll og selvvurdering, noe som er grunnlag for selvbevissthet; kommuniserer på komplekse måter som indikerer at de er i stand til å ta andres perspektiv; har kapasitet til å resonnere og dra logiske slutninger på nivå med 7-år gamle barn; har begrep om tidsintervaller og forventning om fremtidige hendelser; har sofistikert sosial adferd; viser evne til sosial manipulasjon og kompleks sosial læring på lignende måter som mennesker; har komplekse negative og positive følelser og viser evne til empati."⁴⁷

I 2018 kom en annen oppsummerende artikkel om hønsefuglers adferd og evner, publisert i magasinet "Behavioural Science": "Vi har her vurdert hønsefuglers sanseevner, sosiale og seksuelle adferd, personlighet, følelsesmessige tilstander og kognitive evner (…) Noen av disse evnene overgår de som mennesker har (…) hønsefugler viser et bredt spekter av imponerende kognitive evner."⁴⁸ Kalkuner lever i og foretrekker svært varierte miljøer med mange typer landskaper, og har helt spesifikke preferanser mellom tresorter, planter og miljø for sine ulike gjøremål gjennom året. De er ekstraordinært vokale dyr, og bruker og forstår fra tidlig alder en mengde lydsignaler og kombinasjon av disse.⁴⁹ I tillegg har de en uvanlig kompleks sosial struktur – med tette forhold til ulike individer som varer livet ut, og evne til å gjenkjenne og kategorisere individer i store flokk-samfunn, bestående av ulike familier. De er også fleksible og kan velge flere ulike sosiale sammensetninger for å oppdra ungene sine. Alt dette krever både et bredt spekter av følelser, god hukommelse, evne til problemløsning og andre former for intelligens.

Les om kalkunen i kjøttindustrien her.

1. "The Startling Intelligence of the Common Chicken". Scientificamerican.com. 01.02.14. / "The genius of birds". Ackerman. Penguin Books. 2017
2. "Bird brain? Birds and humans have similar brain wiring". Imperial College London. ScienceDaily.com. 17.07.13
3. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
4. "Wild Turkey (Meleagris gallopavo)". Fish and Wildlife Habitat Management Leaflet. Nrcs.usda.gov. 1999
5. "Wild Turkey (Meleagris gallopavo)". Fish and Wildlife Habitat Management Leaflet. Nrcs.usda.gov. 1999
6. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
7. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
8. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
9. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
10. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
11. "The Encyclopedia of Applied Animal Behaviour and Welfare". Mills et al. CABI. 2010
12. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
13. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
14. "Watchable Wildlife: Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2021
15. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
16. "Wild Turkey (Meleagris gallopavo)". Fish and Wildlife Habitat Management Leaflet. Nrcs.usda.gov. 1999
17. "Risk assessment on welfare in turkeys". Opinion of the Panel of Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2016 (PDF)
18. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
19. "Nothing To Gobble At: Social Cognition in Turkeys". Scientificamerican.com. 27.11.13
20. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
21. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
22. "The Social Order of Turkeys". Watts & Stokes. Scientific American. Vol. 224. No 6. June 1971
23. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
24. "Wild Turkey - Life History". Allaboutbirds.org, per 2024
25. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
26. "Risk assessment on welfare in turkeys". Opinion of the Panel of Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2016
27. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
28. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
29. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
30. "The Social Order of Turkeys". Watts & Stokes. Scientific American. Vol 224. No 6. June 1971
31. "Wild Turkey (Meleagris gallopavo)". Fish and Wildlife Habitat Management Leaflet. Nrcs.usda.gov. 1999
32. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
33. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
34. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
35. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
36. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
37. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
38. "Wild Turkey". NYS Department of Environmental Conservation. Dec.ny.gov, per 2024
39. "The Social Order of Turkeys". Watts & Stokes. Scientific American. Vol 224. No 6. June 1971
40. "Meleagris gallopavo wild turkey". Animal Diversity Web. animaldiversity.org, per 2024
41. "Turkey". Poultry Hub. Poultryhub.org, per 2012
42. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
43. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
44. "Wild Turkey Behavior". National Wild Turkey Federation. Nwtf.org, per 2022
45. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
46. "Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures. Fifth report of BVAAWF/FRAME/RSPCA/UFAW Joint Working Group on Refinement". Hawkins et al. Laboratory Animals. Vol 35. 2001
47. "Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken". Marino. Animal Cognition. 2017
48. "Sophisticated Fowl: The Complex Behaviour and Cognitive Skills of Chickens and Red Junglefowl". Garnham & Løvlie. Behavioral Sciences. 2018
49. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018