And og gås

Oppdatert 18.04.2024

Ender og gjess i det fri er sosiale og trofaste fugler som knytter seg sterkt til sin partner. De trenger sjøer å svømme i, flyr i timesvis på høst- og vårtrekkene, og viser tidlig avanserte kognitive evner.

Mye av andefuglenes naturlige adferd er knyttet til vann. De er også trekkfugler og flyr med en hastighet opp mot 80 km/timer.1 Begge arter danner monogame par, og har en høy levealder – gjess kan bli opptil 100 år.2 De lærer av erfaringer, og eldre fugler lærer de yngre livsnødvendig kunnskap som migrasjonsruter.3 Ender som brukes i kjøttindustri kommer fra stokkanda, og gjessene fra grågåsa.

Andas naturlige liv

Ender er svært fleksible og kan leve i nesten alle typer miljøer – men de er avhengige av å være i nærheten av vann. Svømming er blant endenes medfødte adferd, og de er i stand til å svømme så godt som rett etter klekking.4 Fuglene spiser planter og zooplankton under vann ved å stå på hodet i vannet, men kan også spise gress og dukke i grunt vann etter mat.5 De kan også beite gress og korn på sletter og åkre, eller i parker. Ender kan bli 20 år.6

Endene lever i monogami, og kan sees sovende to og to på hver sin plass langs vannkanten. Det hender man ser par som har funnet et eget sted for seg selv på en liten øy eller ved en dam, men stort sett er endene samlet i flokker som lever sammen.7 Flokkene holder sammen som samfunn, men de ulike parene driver med sitt uavhengig av hva andre gjør. Selv om hvileperioder ofte er synkronisert med hele flokken, vil de ulike parene i en flokk ofte være opptatt av forskjellige ting i løpet av dagen – men de to fuglene i et par gjør gjerne det meste sammen.8 Flokkene av andefamilier flyr fra vann til vann om natten, og holder seg til et «hjemmevann» om dagen.9 Noen er trekkfugler, særlig hvis det blir for kaldt. Men mange blir også igjen og overvintrer i nordlige strøk – særlig hvis de har funnet et område med matkilde også om vinteren.

"Ender føler sorg når de mister venner eller partner. Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel. Ofte nekter den sørgende fuglen å flytte seg uansett betydelig forstyrrelse(...)"

På høsten og vinteren lever endene i større flokker, og innenfor denne vinterflokken dannes det nye parforhold mellom de unge fuglene – og fugler som har mistet eller skilt lag med partneren. De første ukene i et parforhold er fuglene mer «løst» knyttet til hverandre, men når er par først er etablert er de svært opptatt av hverandre, svømmer tett sammen og bruker mye tid på hverandre. Når våren kommer igjen, drar parene for seg selv i selve hekketiden, og styrker båndene seg i mellom med oppvisninger og lyd-kommunikasjon.10 Ender kommuniserer med hverandre med en rekke forskjellige, varierte lyder.11

Ender bygger redene sine i vannkanten, hvor de kan få 6-16 unger. Eggene ruges ut i løpet av ca 3 uker. Allerede noen timer etter at de er klekket er ungene i stand til å både svømme og dykke, og følger moren ut i vannet – det elementet de mestrer best. Det er moren som tar seg av både ruging og barneoppdragelsen, men flere mødre kan også slå seg sammen og ruge gruppevis. Når hunnene er opptatt av ungene sine, slår hannene seg sammen i omstreifende flokker. Der det er tett av ender ser man likevel at hannene kan holde seg i nærheten også når barneoppdragelsen pågår. Utover høsten, når ungene har gått gjennom draktskiftet, slutter hele familien seg til hannen igjen.12 De samme parene finner sammen år etter år i vinterflokkene, men noen bryter også med hverandre og finner nye partnere. Hvis et andepar blir skilt fra hverandre, roper de på hverandre og kjenner igjen stemmene slik at de kan finne sammen igjen.13

Ender føler sorg når de mister venner eller partner.14 Det er ikke uvanlig å se at ender står vakt ved en partner som har dødd, for eksempel ved påkjørsel. Ofte nekter den sørgende fuglen å flytte seg uansett betydelig forstyrrelse fra mennesker.15

Gåsas naturlige liv

Grågås er den ville fuglearten som gjessene i industrien stammer fra, og de er nært beslektet med svaner.16 De har svært høy levealder – det er ikke uvanlig med 20-30 år, og det er eksempler på gjess om er blitt 100 år gamle.17 Gjess trives best ved kyst og vann, men beveger seg også gjerne på land.18 De anses for semi-akvatiske fordi de gjerne spiser på land, men foretrekker å hvile på vann og liker å svømme.19 Utenfor hekketiden opptrer gjess i større flokker.20 Tidlig om morgenen forlater de overnattingsstedet som gjerne er en innsjø eller en langgrunne ved kysten, og flyr til fôringsstedet – et slette eller åker hvor de kan spise gress eller korn. De oppholder seg gjerne her noen timer før de tar seg en flytur til et annet sted, eller hviler seg på en innsjø. Når mørket kommer flyr de av sted for å finne et vann de kan være ved om natten. Her får de være i fred fra rovdyr.

Gjess er svært sosiale, former store flokker med andre gjess og er samtidig særlig knyttet til sin egen make og nær familie. Forskning viser at de også lett skiller mellom ulike mennesker.21 Innenfor den store flokken, er den viktigste sosiale enheten parrelasjonen. Gjess er veldig lojale og beskyttende ovenfor maken sin. De etablerer livslange parforhold som er dokumentert å vare i 20 år, og nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet.22 Gjess som er i et parforhold takler stress bedre, og blir mindre negativt berørt av for eksempel konflikter med andre fugler. Men dersom den ene fuglen i et par går bort, har det stor negativ effekt på den gjenværende fuglen. Når gjess har mistet maken sin viser de fysiologiske tegn på tapet i opp til et år. De viser fysiske og adferdsmessige tegn på depresjon og tristhet lenge, og vil først etter lang tid være i stand til å forme en ny relasjon.23 Gjess risikerer til og med å bli syke hvis de skilles fra partneren sin.24

"Gjess er veldig lojale og beskyttende ovenfor maken sin. De etablerer livslange parforhold som er dokumentert å vare i 20 år, og nekter å forlate maken dersom den er syk eller skadet."

Par holder sammen år etter år også om de ikke får egg og unger.25 Par hos gjess er heller ikke bare heterofile, også to hanner kan forme et livslangt parforhold.26 Det fremstår tydelig at det emosjonelle båndet mellom dem er det mest sentrale for fuglene, og at de holder sammen rett og slett fordi de bryr seg om hverandre. Dersom en gås i vinterflokk blir skutt og faller til bakken, ser man at maken bryter ut av flokken og flyr skrikende etter. Sørgende gjess oppsøker og er mye sammen med foreldre eller søsken – og får emosjonell støtte fra disse.27 At familien – foreldre, søsken og barn – fortsetter å bety mye for gjess, selv om de fokuserer mest på parforholdet, vises også av annen forskning: Gjess som så andre gjess sloss, viste høyere fysiologisk stressrespons når partneren – eller andre familiemedlemmer – var involvert.28

Når et gåsepar dannes, viser den unge hannen seg frem for den hunnfuglen han liker, med diverse gester for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Hunnene går sammen i jenteflokker med unge gjess – og når en hann vil oppvarte en av dem, må han få henne til å ønske å forlate flokken og heller være med ham. Hvis hun slår seg sammen med ham, bruker de mye tid på å svømme sammen – og blir de et fast par, har de en spesiell lyd de roper sammen for å markere at det nå er de to.29

"Et par døgn før klekking er ungene i stand til å pipe i egget – og moren svarer dem med hilselyder. Slik kan ungene  begynne kommunikasjon med moren før de klekkes."

Hannen reserverer revir, og hunnen finner en passende reirplass i dette. Hunnen bygger reiret alene og fôrer det med eget dun, som hun også legger over eggene for å gjemme dem når hun går fra reiret. Det er også hunnen som ruger, mens hannen holder vakt. Hunnen går fra reiret hver dag for å bade, og på den måten får eggene nødvendig fuktighet. Hun snur også alle eggene hver dag. Et par døgn før klekking er ungene i stand til å pipe i egget – og moren svarer dem med hilselyder. Slik kan ungene  begynne kommunikasjon med moren før de klekkes. Moren sier fra til faren når det er tid for klekking slik at han kan være til stede og beskytte ungene. De blir i reiret i ett døgn, og ungene ligger da inne i fjærdrakten til moren – og dette bidrar til at deres dunfjær også vil tåle vann. Når de siste ungene er 12 timer gamle forlater de reiret. Når gåsungene har klekket, deler hannen og hunnen på ansvaret med å passe på dem. En av foreldrene går gjerne foran ungeflokken, og en bak – for å passe på alle. De snakker med hverandre med ulike pipe- og smattelyder.30

På sensommeren myter gjessene og mister fjærene i to uker. Når nye fjær vokser ut er de klare for å migrere fra sommerområdene til vinterhabitater i sør. Gjess er gode flygere, kan komme opp i en hastighet på 60 km/t og holde seg i luften i timevis. Gjessene samler seg i store flokker som migrerer sammen, de eldre dyrene fører an og de yngre lærer migrasjonsrutene fra dem.31

Andefuglenes kognitive evner

 «Etologiens far», Konrad Lorenz, er kjent for sine studier på ande- og gåsunger – hvor han fant at nyklekkede fugleunger knytter seg til og følger den første bevegelige skikkelsen de ser.32 Dette er selvsagt moren for alle fugleunger som fødes i det fri. Men siden det er livsviktig å følge moren, er tendensen til å knytte seg så sterk at fugleungene også knytter seg til mennesker – eller til og med ting som beveger seg – hvis moren tas fra dem og de blir manipulert til å se noe annet bevegelig rett etter klekking. Denne prosessen - pregning - er i årevis brukt som et argument for at fuglene kun handler ut i fra instinkt, og at relasjonen mellom mor og unger ikke handler om tanker og følelser, men kun automatikk. Etterhvert har forskning vist at andefuglene tvert imot har svært sterke – og livsvarige – følelser for hverandre, at de sørger over tap av partner og finner trøst i forholdet til andre familiemedlemmer.33

Nyere forskning viser også at det er feil å tro at pregningen viser mangel på bevisst tenking. Selv om selve pregningen er umiddelbar og medfødt, innebærer denne evnen at de små fugleungene har svært utviklede kognitive evner allerede fra starten. Forskere har vist at ungene forstår abstrakte begreper slik som form og farge, og kan sette sammen informasjon basert på konsepter om ulike begreper. Å forstå kategorisering og begreper er noe som flere dyr lærer – men andefuglene gjør dette svært tidlig: «Evnen til å identifisere og logisk forstå forholdet mellom ulike stimuli, og bruke informasjonen til å oppnå forståelse om nye stimuli, kalles «relational concept learning» (…) det avslører hjernenes evne til å håndtere abstrakte egenskaper. Nyfødte andunger klarer dette uten trening. (…) i en tilsynelatende fastsatt og veldig rask form for læring, slik som pregning, opererer hjernen med abstrakt konseptuell tenking, en evne som man knytter til høy intelligens.»34 Forskerne innrømmer at denne type abstrakt tenking er nødvendig for langt flere dyr enn det man tidligere har trodd.

“Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."
- Murray Shanahan, professor ved Imperial College London

Andre forsøk har vist at gjess lærer fort og har god hukommelse. Gjess lærer også raskt «tekniske» utfordringer fra mennesker, for eksempel hvordan man åpner bokser og lignende.35 De er også dyktige til å løse problemer i det fri – og kan for eksempel lære seg å unngå områder hvor det drives jakt. Dette viser både bruk av erfaring, planlegging og konsekvenstenking.36

De seneste årene har etologisk forskning på fugler vist stadig tydeligere at deres bevissthet, følelser og kognitive evner er like avanserte som for eksempel primaters.37 38  Murray Shanahan, professor i kognitiv vitenskap ved Imperial College London, uttaler: “Fugler har utviklet seg separat fra pattedyr i 300 millioner år, så det er ikke rart at hjernen til en fugl ser annerledes ut under mikroskopet. Likevel har fugler vist seg å være bemerkelsesverdig intelligente på samme vis som mennesker og aper."39 Edward Wasserman, eksperimentell psykolog ved Iowa Universitet uttaler: “Fugler er svært intelligente og vårt problem er stort sett å klare å finne ut av hvordan vi skal få dem til å «snakke» til oss og kunne fortelle oss hvor smarte de egentlig er."40

 

 

  1. https://forskning.no/fugler-biologi/trekkfugler-flyr-fortere-om-varen/395298
  2. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  3. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  4. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  5. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  6. https://www.inquisitr.com/3319207/ducks-are-far-smarter-than-scientists-ever-realized-says-new-study/
  7. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  8. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  9. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  10. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  11. https://www.inquisitr.com/3319207/ducks-are-far-smarter-than-scientists-ever-realized-says-new-study/
  12. Norges Dyr, Cappelen, 1990; Verdens dyreliv, N.W. Damm & Søn 2002
  13. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  14. «How animals grieve», Barbara King, University of Chicago Press, 2013
  15. https://www.gazetteandherald.co.uk/news/7409441.sitting-duck-in-road-vigil/
  16. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag.
  17. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  18. St.meld. nr. 12 (2002-2003) 
  19. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  20. Benny Gensbøl, Gakk-gakk og andre gjess, Grøndahl & søn forlag AS: 1978
  21. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  22. Benny Gensbøl, Gakk-gakk og andre gjess, Grøndahl & søn forlag AS: 1978
  23. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese." By Claudia A. F. Wascher, Brigitte M. Weiß, Walter Arnold and Kurt Kotrschal. Biology Letters, Nov. 16, 2011.
  24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28279779
  25. “Mainteneance of the monogamous pair bond”, Nedelcu IT og Hirschenhauser K, i “The Social Life of Geese”, Scheiber IBR, Weiß BM, Hemetsberger J, Kotrschal K, Cambridge University Press, 2013
  26. "Physiological implications of pair-bond status in greylag geese." By Claudia A. F. Wascher, Brigitte M. Weiß, Walter Arnold and Kurt Kotrschal. Biology Letters, Nov. 16, 2011.
  27. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  28. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2602813/
  29. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  30. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  31. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  32. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  33. Bergljot Børresen (1994). «Kunsten å bli tam», Gyldendal forlag
  34. https://science.sciencemag.org/content/353/6296/286
  35. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  36. https://www.sciencedaily.com/releases/2017/10/171023132009.htm
  37. https://www.scientificamerican.com/article/the-startling-intelligence-of-the-common-chicken/
  38. J. Ackerman, “The genius of birds”, Penguin Books, 2017
  39. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/07/130717095336.htm
  40. https://www.nytimes.com/2016/07/15/science/ducklings-intelligence.html