Gris i kjøttindustri

Oppdatert 22.11.2024

De aller fleste grisene i Norge har ikke mulighet til å grave i jorda, trå på gress eller utøve annen naturlig adferd. De lever innestengt hele livet, og fratas det meste som er av verdi for dem.

I kjøttindustrien lever grisene i binger hvor gulvet er delvis betong og delvis spalter av metall, betong eller plast. I bingene er det ofte trangt om plassen, eksempelvis har en gris på over 110 kg kun krav på 1 kvadratmeter hver seg.1 Når temperaturen i fjøset stiger, får de fleste griser et behov for å kjøle seg ned ved å rulle i søle eller jord, men i bingene har de sjelden mulighet til å rulle seg i noe annet enn avføring og urin. Det er kun ved økologisk drift at det er krav om utearealer. I 2023 hadde Debio godkjent besetninger med totalt 2580 griser som økologiske. Det utgjør ca. 0,6% av alle norske griser. Hvert år slaktes over 1,5 millioner griser i Norge2 og fleste slaktes når de er 5 til 6 måneder gamle,3 mens i naturlig tilstand kan griser bli opp til 10 år.4

 

Grisemorens liv i industrien

I tiden mellom fødslene holdes grisemødrene flere sammen i såkalt løsdrift. Hvis det er over 40 dyr i flokken, har purkene kun krav på 1,5 kvadratmeter hver seg.5 Med én gang ungene fra forrige kull er tatt fra dem, flyttes de sammen i slike binger for å raskt komme i ny brunst. De blir ofte stresset av å bli plassert sammen på lite areal, og kan begynne å slåss og påføre hverandre vonde sår. Næringen skriver: "Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager."6 I frihet vil griser som ønsker å unngå konflikt trekke seg unna. Men i industrien anses det akseptabelt at de trenges sammen på små arealer og overlates til å slåss i et par dager, med den lidelse dette medfører.

Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som "urolig". Da risikerer hun å bli satt fast i bingen på en slik måte at hun verken kan kan snu seg eller gå rundt.7

I den trange fødebingen lever moren som ofte veier over 200 kilo sammen med rundt 14 grisunger. Det skal være strø i bingen, men ofte er dette kun et tynt lag som knapt suger opp urin og avføring. Når moren skal føde har hun et sterkt behov for å bygge reir, noe som kan føre til at hun blir stemplet som "urolig". Da risikerer hun å bli satt fast i bingen på en slik måte at hun verken kan kan snu seg eller gå rundt.8 Dette kalles fiksering. Grisungene blir tatt fra moren bare fire uker gamle, selv om de egentlig skulle ha diet moren frem til de er 3-4 måneder. Bransjen selv innrømmer at "smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning".9 Men det viktigste hensynet i kjøttindustrien er at purkene kan gjøres drektige igjen så fort som mulig for å produsere flest mulig griser i året.

Mange grisemødre får beinproblemer mens de er unge, og slaktes når de er bare to år.(…) De siste årene har også bransjen begynt med "engangspurker" som slaktes etter at de har født ett kull og er 10 måneder gamle – fordi det gir mer lønnsom produksjon.

I noen systemer flyttes de høydrektige grisene til fødebingene bare få dager før forventet fødsel – mange er så store og tunge at dette er svært ubehagelig for dem. Purkene får også mange fysiske problemer på grunn av den store og tunge kroppen, hardt gulv, trang plass og stresset ved intensiv produksjon. Mange av purkene får beinproblemer mens de er unge, og slaktes når de er bare to år. I stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2002 står det: "Gjennomsnittlig alder ved utrangering er to år (…) De viktigste utrangeringsårsakene er knyttet til redusert fruktbarhet, deretter beinproblemer og annen sjukdom." De siste årene har også bransjen begynt med det de kaller "engangspurker" som slaktes etter at de har født ett kull og er 10 måneder gamle – fordi det gir mer lønnsom produksjon.10

Grisungens liv i industrien

Bransjen vil produsere flest mulige grisunger per purke. Grisungene vokser opp i betongbinger, med en mor som har alt for lite bevegelsesfrihet til å kunne ta vare på dem. En viss prosent "svinn" i form av svake, syke og skadde grisunger regner man med. "Svinnet" har bestått i 12-15 % av smågrisene over de siste årene.11 Grisungene i industrien må ha kunstig tilført jerntilskudd for å ikke utvikle anemi – denne mangeltilstanden er de altså genetisk disponert for (noe griser i naturen selvsagt ikke er). Jern gis ofte med sprøyte, noe som er vondt og forårsaker stress – i tillegg til å gjøre grisene mer utsatt for infeksjoner og diaré.12

Intensiv avl har ført til unaturlig store grisekull – og mange unger dør av sult. Det naturlige gjennomsnittet for villsvin er 4 til 6 unger per kull.13 Men gjennomsnittet for en industrigris er 14 unger – og antallet i et kull kan komme opp i over 20.14 Grisenæringen ønsker store kull, fordi man da tjener mer. Flere grisunger risikerer å sulte i hjel fordi moren ikke har nok melk. Bransjen selv uttaler: "Årsaker til spedgristap (er) kulde og sult! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge, får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka."15

Intensiv avl har ført til unaturlig store grisekull – og mange unger dør av sult. Det naturlige gjennomsnittet for villsvin er 3-8 unger per kull. Mens gjennomsnittet for en industrigris er 14 unger, og antallet i et kull kan komme opp i over 20.

Grunnet de store grisekullene blir det kamp om spenene til mor, noe som kan føre til at grisungene skader hverandre og moren under kampen. Det er derfor vanlig praksis å slipe ned tennene til grisunger.16 Rådet for dyreetikk har uttalt om de unaturlig store kullene: "Rådet er bekymret over at kunstig oppfôring av spedgriser synes nødvendig i økende grad. Ved kunstig melkefôring tas spedgrisen vanligvis vekk fra mordyret, og spedgrisens sugebehov og behov for omsorg blir da ikke dekket."17

Spedgrisene får ofte fysiske problemer i tidlig alder – slik som leddbetennelse (se under). I Norge er det også tradisjon å kastrere alle hanngriser ved ca. en ukes alder.18 Dette er for å unngå lukt og smak av kjønnshormoner i kjøttet. Selv om kastrering uten bedøvelse ble forbudt etter revidering av dyrevernloven, og trådte i kraft i 2002 (et av flere innspill fra NOAH), er kastrering fortsatt smertefullt for grisene. Det skal brukes lokalbedøvelse og smertelindring, men det kan gå betennelse i operasjonssåret på grunn av det uhygieniske miljøet i bingen, og det kan utvikle seg brokk.

Så skilles de fra moren etter knappe fire uker. Forskere har vist at det å skilles fra moren så tidlig oppleves traumatisk for grisungene. De viste både de tegn på kronisk stress (for eksempel inaktivitet) og akutt stress (for eksempel hyling).19

På grunn av intensiv avl vokser grisungene svært fort – opp til en kilo om dagen. Samtidig tilbringer de livet på hard betong og trang plass hvor de ikke kan røre seg naturlig. Det bidrar til at de får beinlidelser og andre fysiske problemer(…)

Etter at grisungene er tatt fra moren bor de ti stykker i betongbinger på ca. ti kvadratmeter. "Slaktegriser", som de nå kalles, har kun krav på 0,8 kvadratmeter hver når de er ca. 80-100 kg.20 Grisunger har like stort behov for å løpe, leke og bevege seg som hundevalper på samme alder. Men det er lov å nekte dem dette.

På grunn av intensiv avl vokser grisungene svært fort – opp til en kilo om dagen.21 Samtidig tilbringer de livet på hard betong og trang plass hvor de ikke kan røre seg naturlig. Det bidrar til at de får beinlidelser og andre fysiske problemer (se under). Det er ulovlig å ikke behandle eller avlive griser som er tydelig halte, men det er fullt lovlig å holde dem i et miljø og drive en avl som man vet forårsaker betydelig grad av beinlidelser.

Når temperaturen i grisefjøset kommer opp i 25 grader får de fleste griser et behov for å kjøle seg ned ved å rulle i søle eller jord.22 Inne i grisehuset har de sjeldent mulighet til å rulle seg i noe annet enn avføring og urin.

Fra mai 2017 til mai 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt ved besetninger med slaktegriser i Rogaland. I følge sluttrapporten ble det gjennomført 228 uvarslede tilsyn, der det ble funnet avvik i 166 av besetningene. Dette tilsvarer en prosentandel på 73 %. Det ble til sammen gitt 96 hastevedtak for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Mattilsynet uttalte etter kampanjen: "Hovedkonklusjonen er at slaktegrisen i Rogaland ikke har god nok dyrevelferd."23

Fysiske lidelser

Grisemødrene utsettes for alvorlig stress i den intensive produksjonen. Dette har ført til at mange griser får magesår. Bare 9% av purker har normal mageslimhinne, mens en fjerdedel har alvorlige magesår. 24 Også grisunger kan få magesår. Det er kan bli veldig ubehagelig og smertefullt for grisene. Noen ganger dør de "plutselig" av blødning fra magesekken – med de lidelser det innebærer å gå med slike indre skader i forkant. NMBU-forskere uttaler: "Utviklinga av magesår er tett knytta til intensiv svineproduksjon."25 Selv om man vet at det fører til alvorlig sykdom hos mange griser, er den intensive produksjonen lovlig. I følge Veterinærinstituttet er det heller "ingen spesifikk behandling" for magesår.26 Dyrene kan derfor i realiteten gå syke og lide uten behandling.

Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til at de ofte begynner å bite i halene til hverandre. Hele 9 % av grisungene har avbitte haler.

Grisemødrene er store og tunge, og de norske purkene er ekstra store i internasjonal sammenheng, i følge bransjen.27 Samtidig lever de hele sitt liv på hard betong og spaltegulv, kun med litt strø for å trekke opp urin. De drives også hardt og ammer store kull, og ligger derfor mye av tiden. Dette fører blant annet til smertefulle skuldersår – noen ganger går sårene helt ned til knoklene.28 20-30 % av grisene har slike sår. 29

Som nevnt går kombinasjonen av fysiologi og miljø også sterkt utover beina deres – i en slik grad at de sjelden blir over 2 år.30 Purkene får lidelser i leddene, men også i klauvene. I en norsk studie fant man at hele 96 % av purker på spaltegulv fikk klauvlidelser – altså sår, sprekker og vondt i føttene.31 Med de tunge kroppene kan det bli svært smertefullt.

Grisungene – "slaktegrisene" - utsettes for flere lidelser:32 Et av de største problemene for grisene er beina deres. Grisene er avlet for å ha unormalt lang rygg (mer "verdifullt" kjøtt),33 samtidig som beina blir svake av å bare stå på betong og bære vekten av en rasktvoksende kropp. Grisungene får dermed ofte ulik grad av leddlidelser – noen får det allerede de første ukene. 10 % av alle smågriser har beinproblemer som de medisineres for.34 En norsk studie har vist at opptil 85 % av grisungene hadde unormale ledd, når man undersøkte leddene på et tilfeldig utvalg av grisunger etter slakt.35Leddinfeksjoner er vanlig. Leddinfeksjon kan skyldes spredning av bakterier gjennom navlen i forbindelse med fødsel, eller ulike sår.

"Halebiting er en av de største utfordringene i slaktegrisproduksjonen. Det er et tydelig tegn på at grisen ikke trives og en viktig indikator for dyrevelferden i en besetning. […] Forskning viser at grisen kan ha smerter i minst fire måneder etter at såret har grodd. Smertene er større jo lenger inn på halen grisen er blitt bitt."

- Mattilsynet

Ca. 15 % av rapporterte behandlinger av gris gjelder diaré. Videre har det blitt sett en økende forekomst av brokk hos slaktegris. Luftveisinfeksjoner er også utbredt, og det registreres 5-20 % griser med moderat lungebetennelse, og 5-10 % med kronisk brysthinnebetennelse. Lidelsene kan blant annet skyldes dårlig luftkvalitet i grisehuset.36

Grisungene lever livet i trange betongbinger, hvor de ikke får utløp for lek, nysgjerrighet og naturlige behov. Frustrasjon, kjedsomhet og stress fører til at de ofte begynner å bite i halene til hverandre. Hele 9 % av grisungene har avbitte haler.37 De kan også bite på gitteret i bingen. Av og til legges det inn "miljøberikelse" i form av bildekk, kjetting eller aviser til grisene for at de skal bite på noe annet. Men slik "berikelse" kan ikke reelt tilfredsstille grisenes naturlige behov for utforsking.

Halebiting fører lett til infeksjoner som kan spre seg til andre deler av kroppen, og er svært smertefullt for grisen. Mattilsynet uttaler dette om halebiting: "Halebiting er en av de største utfordringene i slaktegrisproduksjonen. Det er et tydelig tegn på at grisen ikke trives og en viktig indikator for dyrevelferden i en besetning. […] Forskning viser at grisen kan ha smerter i minst fire måneder etter at såret har grodd. Smertene er større jo lenger inn på halen grisen er blitt bitt."38

Avliving

Det er lovlig å slå i hjel svake grisunger. Det betegnes som "bedøvelse" å slå dem med harde gjenstander, eller holde dem etter bakbeina og slå dem i gulv eller vegg. Bransjen selv skriver: "Bruk en jernstang, et treskaft eller en liten øksehammer (…) Alternativt kan man holde spedgris i bakbeina og slå bakhodet hardt mot en stein eller mur." Dette skjer på farmen – og 12-15 % av grisungene dør av "seg selv" av sykdom/skade – eller avlives på denne måten.39

Skriv under for obligatorisk kameraovervåking i slakterier og slaktbiler her.

Det hender også at store purker avlives på gården – hvis de for eksempel er for halte til å transporteres. Når man skal holde fast en gris som ikke vil bli holdt fast, brukes et tau/wire som strammes rundt trynet til grisen – såkalt trynetau. Dette er smertefullt. Dette brukes gjerne hvis man skal ta livet av en gris utenfor slakteri, eller skal håndtere dem av andre grunner.40

Det er lovlig å slå i hjel svake grisunger. Det betegnes som "bedøvelse" å slå dem med harde gjenstander, eller holde dem etter bakbeina og slå dem i gulv eller vegg.

Griser utsettes for mye stress i forbindelse med transport til slakteriet. De blir stresset i forbindelse med driving, og protesterer høylytt om de blir holdt fast.41 Det er tillatt å bruke elektrisk drivstav, såkalt "grisejager", som gir grisene elektrisk støt slik at de går fremover.42 Griser kan også bli bilsyke og kaste opp under transport. Derfor fastes grisene før transport, for å begrense faren for oppkast – men om de er sultne kan de også begynne å sloss.43

Etter å ha blitt drevet på og av transportbilen, og blitt kjørt opptil 8 timer i slaktebil, ankommer dyrene slakteriet. Her lukter de mange fremmede dyr, stress og frykt. Det er tillatt å drive griser ved å gi dem smertefulle strømstøt. I forskrift om avliving står det at dyr – herunder griser – kan få støt hvis nødvendig. Det "skal ikke gis mer enn et par korte elektriske støt rett etter hverandre av gangen". Men det er vondt nok for griser som fra før av er livredde og stressede på vei til døden.44 De drives også ved slag/dask av spesialagede plast-spader, og skyves fremover av mekaniske vegger på slakteriet.

Grisene risikerer å stå i timesvis og vente på slakteriet mens de er redde og urolige for hva som skal skje med dem. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet.45

Selve slaktingen foregår ved at grisene "bedøves". Etter bedøving blir blodkaret i halsen skåret over, og grisene henges opp slik at den tømmes for blod. Ved elektrisk bedøving blir det plassert en elektrode på hver side av hodet til grisen som fører strøm gjennom hjernen. Denne metoden gir kraftige kramper, og kan resultere i blødninger og bruddskader.46

Grisene risikerer å stå i timesvis og vente på slakteriet mens de er redde og urolige for hva som skal skje med dem. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet.

I Norge bedøves nå imidlertid 92% av grisene med CO2-gass i en konsentrasjon på rundt 90%.47 De senkes da gruppevis ned i et CO2- kammer.48 CO2 fører til panikkreaksjon og kvelning.49 Gassen er irriterende for slimhinnene, og innånding er svært ubehagelig for grisen. Det kan ta over et minutt før grisene blir bedøvet. Under denne prosessen er grisene svært urolige, og det observeres ofte at grisene skriker og har kraftige kramper. Veterinærinstituttet uttaler: "Stress, smerte og ubehag under eksponeringsfasen kan oppstå fordi inhalasjonen av CO2- gass oppleves som ubehagelig. Det er også diskutert om grisen opplever smerte i forbindelse med de muskelkrampene som opptreder under CO2-eksponeringen."50

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet har undersøkt hvordan grisene oppfører seg mens de gasses – og forsøkene viser griser som kjemper for livet i full panikk. Professor Bo Algers som var ansvarlig for studien uttalte: "Det är ett oerhört ångestframkallande sätt för grisen att bedövas på (…) Gasen bränner vid inandning. De försöker få luft genom att klättra uppåt i buren, på varandra."51 SLU mener CO2-avliving av gris må forbys.

Skriv under NOAHs krav for grisene i kjøttindustrien her.

  1. Forskrift om hold av svin (2003). FOR-2003-02-18-175. Lovdata.
  2. "Kjøttets tilstand 2024". Animalia. 2024
  3. "Hvordan lever grisen". Matprat.no. 13.04.23
  4. "Pigs, Hogs & Boars: Facts About Swine". Livescience.com. 05.11.18
  5. Forskrift om hold av svin (2003). FOR-2003-02-18-175. Lovdata.
  6. "Grunnlag for god fruktbarhet og store kull". Bondevennen.no. 08.01.16
  7. Forskrift om hold av svin (2003). FOR-2003-02-18-175. Lovdata.
  8. Forskrift om hold av svin (2003). FOR-2003-02-18-175. Lovdata.
  9. "Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse". Presentasjon fra Norsvin. 06.02.15
  10. "Flere velger engangspurker". Bondebladet.no. 22.02.17
  11. "Ny fødebinge skal redusere smågrisdødeligheten". Gardsdrift.no. 21.03.11. / "Økt overlevelse og effektivitet i svineproduksjonen". Medlem.nortura.no. 14.05.18
  12. "Jerninjeksjon - uetisk og unødvendig?". Edvardsen (Normin AS). Vilomix.no, per 2019
  13. "Social behaviour in farm animals". Keeling & Gonyou. CABI Publishing. 2001
  14. "Rekordmange avvente grisunger". Norsklandbruk.no. 08.05.18. / "Fyttigrisen for en fødsel". Nrk.no. 09.05.19
  15. "Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse". Presentasjon fra Norsvin. 06.02.15
  16. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  17. "Dagens husdyravl i et etisk perspektiv". Rådet for dyreetikk. 2009
  18. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  19. "Consequences of weaning piglets at 21 and 28 days on growth, behaviour and hormonal responses". Colson et al. Applied Animal Behaviour Science. 2006
  20. Forskrift om hold av svin. FOR-2003-02-18-175. § 26
  21. "Hva er riktig slaktevekt?". Svineportalen.no, per 30.05.18
  22. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  23. "Er velferden for slaktegrisen god nok?". Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Mai 2017-April 2018 Sluttrapport. Mattilsynet.no, per 2018
  24. "Forekomst av magesår hjå purker".  Skadsem et al. Umb.no. 2011 (PDF)
  25. "Forekomst av magesår hjå purker". Skadsem et al. Umb.no. 2011
  26. "Magesår". Veterinærinstituttet, per 2014
  27. "Hvordan lykkes i svineproduksjonen?". Lund & Onshus. FKA. Felleskjøpet
  28. "Bogsår hos purker i Norge 2008, er målet nådd?". Jørgensen et al. Helsetjenesten for svin, Animalia. Umb.no. 2009
  29. "Bogsår - hva vet vi om dagens situasjon?". Svineportalen.no, per 30.05.18
  30. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  31. "Klauvlidelser". Gjein. Praksisnytt. 5(1). 2000
  32. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  33. "Eksteriørdømming av gris". Norsk Svineavlslag og Norges Bygdeungdomslag, per juni 2010
  34. "Leddbetennelse (halthet) Sjekkliste". Medlem.nortura.no. 10.05.21
  35. "Forskning på beinlidelser hos gris – et spennende satsingsområde". Lium. Praksisnytt. 5(1). 2000
  36. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  37. "Registrerer langt meir halebiting på griser". Nationen.no. 19.12.17
  38. "Er velferden for slaktegrisen god nok?". Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. Mai 2017-April 2018 Sluttrapport. Mattilsynet.no, per 2018
  39. "Avliving av gris på gården". Animalia.no. 09.11.19
  40. "Avliving av gris på gården". Animalia.no. 09.11.19
  41. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  42. Forskrift om avliving av dyr. FOR-2013-01-13-60. § 6
  43. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  44. Forskrift om avliving av dyr. FOR-2013-01-13-60
  45. Forskrift om avliving av dyr. FOR-2013-01-13-60
  46. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  47. "Gassbedøving av gris". Animalia.no. 08.07.22
  48. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  49. "Welfare implications of the gas stunning of pigs 1. Determination of aversion to the initial inhalation of carbon dioxide or argon". Raj & Gregory. Animal Welfare. Vol. 4:273-280. 1995
  50. "Utredning om CO2-bedøving av gris". Veterinærinstituttet. 2005
  51. "SLU: Stoppa gasningen av grisar inför slakt". Svt.se. 14.12.17. / "Professorns film väckte debatten". Atl.nu. 21.12.17