Geit i melk- og kjøttindustri

Oppdatert 05.09.2024

Geiter har kompliserte sosiale behov, som ikke får komme til uttrykk i industrien. Killingene tas fra moren rett etter fødsel – og mange slås i hjel samtidig.

Innhold

Geiter holdes i hovedsak for melkeproduksjon. Til enhver tid holdes 36 000 melkegeiter i Norge1, og det produseres ca. 20 millioner liter geitemelk.2 Dette er like mye som i 2002, da antall geiter var 25 % høyere3 – hvilket betyr at hver geit nå melker mer intensivt. Med bukker og killinger estimeres det at ca. 50 000 geiter lever til enhver tid i Norge.4 Det slaktes årlig ca. 27 000 geiter og killinger.5 Melkegeiter tas livet av når de er ca. 4 år.6 De fleste hannkillingene blir tatt livet av rett etter fødsel, killinger som tas livet av for kjøtt slaktes 2-3 måneder gamle.7 I naturen blir geiter opp til 12 år.8

Killingens liv i industrien

Geitekillinger i industrien fødes i januar (mens de i det fri ville blitt født på våren). Unger som ikke skal brukes videre i melkeproduksjon eller avl – inkludert de fleste hannkillinger – tas livet av rett etter fødselen.9 Dette foregår ved slag mot hodet, "fortrinnsvis med en øksehammer (baksiden av øksehodet)", i følge bransjen selv.10 Organisasjonen for geitebønder omtaler dette slik: "Avlivingen skjer rett etter fødsel. Dette er en utrivelig jobb å utføre og lite ønskelig"11

Ca. 30 000 kje slås i hjel årlig. Men fordi dette gir "dårlig omdømme" har næringen fått statlige tilskudd til å avle opp unger til kjøtt. Derfor slaktes også flere tusen killinger årlig.12 Killingene slaktes når de er bare 2-3 måneder gamle – og bøndene får 300 kroner per killing de slakter for kjøtt.13 Alle killinger – både de som tas livet av med en gang og de som tas livet av etter få måneder – tas fra moren rett etter fødsel. Næringen uttaler: "Den beste måten å sikre råmelktilgangen på er å ta kjeet fra mora like etter fødsel og melke mora."14 Fra dyrenes perspektiv er dette naturligvis ikke den "beste måten".

Unger som ikke skal brukes videre i melkeproduksjon eller avl – inkludert de fleste hannkillinger – tas livet av rett etter fødselen. Dette foregår ved slag mot hodet(...)

Næringen skylder på mulig overføring av smittsomme sykdommer som en grunn for å ta ungen fra moren, men siden geitene også brukes i melkeproduksjon er dette også en grunn for praksisen. Killinger blir transportert til gårder hvor det drives kjøttproduksjon, når de er kun noen dager gamle. De holdes i binger.15 Det er ingen arealkrav for hvor tett de kan stå.16

Killingene blir negativt påvirket av å skilles fra moren. Adskillelse før 7 uker blir sterkt frarådet av forskere, for å unngå uheldig adferdsmessig utvikling. I naturen skjer ikke full avvenning før etter 6 måneder, killingene blir i morens flokk i ett år og hunnkillingens tilknytning til moren varer for livet. Når ungene skilles fra moren rett etter fødselen, reagerer de med adferdsmessig stress – slik som hyppig roping og uro. Denne reaksjonen kan vare i flere dager. Forskning viser at det å bli tatt fra moren er en svært opprivende opplevelse for killingen.17

Geitas liv i industrien

Geiter blir gjort drektige en gang i året, og får en eller to killinger.18 Geitene blir i stor grad kunstig inseminert.19 Ungene blir som nevnt tatt fra moren med en gang. Å bli fratatt ungene påfører geitene en emosjonell belastning. Noen ganger isoleres geiter før fødsel, dette påfører dem stress som også påvirker den ufødte killingen.20 Det er lov til å ha geiter innendørs 8 måneder i året, men de skal ha rett til beite i 16 uker. Melkegeiter holdes i binger med spaltegulv, og melkes med melkeautomat på en rampe hvor de står på rekke og rad. Det er ingen minstekrav til areal per geit i regelverket, og de lever derfor ofte trangt.21 Geitefjøs kan ha så lite areal som 0,5 m2 per dyr.22 Næringen selv anser 0,9-1,5 m2 per geit som "god plass".23 Forskere har vist en vesentlig økning i stressrelatert adferd bare ved å minske arealet per geit fra 2 m2 til 1 m2.24 Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd slo fast at: "Stor tetthet i bingene kan føre til unormalt høyt aggresjonsnivå, fordi lavt rangerte dyr ikke har plass til å vike unna mer dominante individer. I forbindelse med aggresjon i bingene kan det oppstå skader, bl.a. ribbeinsbrudd."25 En undersøkelse fra 2010 viste at de fleste geitefjøs ikke hadde noen utemuligheter for geitene utenom beitesesongen, underlaget geitene levde på i bingene var spaltegulv av metall og det ble ikke brukt strø av noe slag.26

"Stor tetthet i bingene kan føre til unormalt høyt aggresjonsnivå, fordi lavt rangerte dyr ikke har plass til å vike unna mer dominante individer. I forbindelse med aggresjon i bingene kan det oppstå skader, bl.a. ribbeinsbrudd."

- Stortingsmelding nr 12.

Geiter blir stressede når de ikke får utløp for bevegelsesbehov og normal sosial adferd, og trenges sammen på liten plass. De viser sin frustrasjon ved økt aggresjon. I et forsøk i norske geitefjøs ble det prøvd å sette inn skillevegger i bingene, men dette hjalp ikke så lenge plassen fortsatt var trang. I naturen søker geitene i en flokk hyppig nærhet med hverandre, ligger sammen og steller og slikker hverandre. I geitefjøs hvor dyrene trenges sammen på liten plass, viser de mindre av denne type adferd og foretrekker å ligge alene nær en vegg. Dette er eksempel på at normal sosial adferd brytes ned, noe som påvirker geitene negativt og bidrar til at de lider.27

Forskere på dyreadferd slår fast at muligheten til å utføre sosial adferd begrenses for geiter i produksjonssystemer, særlig i moderne systemer hvor de er utsatt for høy dyretetthet, separering av kjønn, tidlig separering av unger fra mor, sortering i ulike grupper og håndtering i kritiske faser slik som fødsel og avvenning. Geitenes tilknytning til hverandre brytes opp når de skilles for slakt, omgruppering og lignende – og dette påfører dyrene betydelig stress og ubehag.28

I naturen søker geitene i en flokk hyppig nærhet med hverandre, ligger sammen og steller og slikker hverandre. I geitefjøs hvor dyrene trenges sammen på liten plass, viser de mindre av denne type adferd og foretrekker å ligge alene(...)

De fleste melkegeitene har anlegg til horn. Det er vanlig å fjerne hornanlegget på killinger – fordi geiter ellers risikerer å skade hverandre når de er frustrerte og tyr til aggressiv adferd på grunn av den trange plassen de lever på store deler av året. På grunn av anatomiske forhold er det imidlertid svært problematisk å bedøve og avhorne killinger, og inngrepet er smertefullt for dyret.29 Avhorningen skjer før killingene er 8 dager gamle, og gjøres vanligvis med brennjern. Killingen blir bedøvet, men det er lett å overdosere og vanskelig å gi riktig bedøvelse og smertestillende – man har heller ikke kunnskap om hva som egentlig er riktig smertestillende medikament til geit. For mye varme eller for dypt sår fra brennjernet kan gi hjernehinnebetennelse og hjerneskade.30

Fysiske lidelser

Stortingsmeldingen for dyrehold og dyrevelferd meldte i 2003: "Hos geit må sjukdomssituasjonen anses som et velferdsmessig problem. Kroniske infeksjonssjukdommer som byllesjuke, CAE (hjerne- og leddbetennelse) og paratuberkulose (tarmsjukdom) har stor utbredelse. (…) Sjukdommer som mastitt og lungebetennelse kan fort få dødelig utgang om behandling ikke iverksettes på et tidlig stadium. Parasittlidelser, som bl.a. lungeorm og lus, er vanlig og går klart ut over dyrenes velferd."31 I 2001 igangsatte næringen prosjektet "Friskere geiter", som fikk over 100 millioner kroner over Jordbruksoppgjøret – og bl.a. inkluderte å hyppig ta livet av geitene og bytte dem ut. Ved start av prosjektet var nærmere 90 % av besetningene smittet av ulike sykdommer. En del av dette prosjektet, var å innføre rutinen om at ungene skulle tas fra mødrene umiddelbart etter fødselen – og plasseres i egen bygning slik at de ikke hadde noe kontakt med de voksne geitene.32 Denne praksisen er en stor belastning for både mor og killinger, og er nå en fast del av geiteholdet i Norge.

Geitene er avlet for å produsere mye melk, og produksjonspresset fører til jurbetennelse – som er svært smertefullt.

Selv om forekomsten av ulike sykdommer har gått ned på grunn av den harde nedslaktings-strategien, forekommer fortsatt flere av de alvorlige sykdommene i Norge.33 Geitene er avlet for å produsere mye melk, og produksjonspresset fører til jurbetennelse – som er svært smertefullt. Forekomst av bakterier som gir jurbetennelse er svært høy blant norske geiter og finnes i alle geitebesetninger. Jurbetennelser kan ende med koldbrann og ødeleggelse av juret.34 En undersøkelse viste at ca. 10 % av geitene hadde synlig klinisk mastitt, men mange bar på bakteriene som gir jurbetennelse.35 Det er ingen offentlig oversikt over hvor mange geiter som årlig lider av ulike grader jurbetennelse.

Avliving

Måten geiter transporteres, bedøves og tas livet av, er de samme som for sauer. Stresspåkjenningene i forbindelse med transport og på- og avlessing til slakteriet er store. Geitene drives på bilen og står veldig tett.36 På grunn av at geiter reagerer med aggresjon når de stues tett sammen, og at de kan ha horn, kan transporten forårsake skader og bli ekstra belastende. Etter å ha blitt drevet på og av transportbilen, og blitt kjørt opptil 8 timer i slaktebil (opptil 11 timer for de nordligste fylkene), ankommer dyrene slakteriet.37

Her ser, lukter og hører de mange fremmede dyr, stress og frykt. Geitene er konstant i panikk over å ikke kunne flykte og bli skilt fra sine flokkmedlemmer. Forskriften sier at dyr som står på slakteriet i mer enn 12 timer skal få litt fôr. Men forskriften gir ingen begrensinger for hvor lenge dyrene kan stå og vente på slakteriet.38 På slakteriet bedøves geit med elektrisk strøm. Dette foregår ved at det plasseres en tang på hver side av dyrets hode som fører strøm til hjernen. Fett og hår som legger seg på elektrodene kan redusere effekten av bedøvingen. Dette kan føre til at dyret er bevisst når halsen skjæres over for avblødning.39

På slakteriet bedøves geit med elektrisk strøm. (…) Fett og hår som legger seg på elektrodene kan redusere effekten av bedøvingen. Dette kan føre til at dyret er bevisst når halsen skjæres over for avblødning.

Da de både drives og står i grupper, kan geiter og killinger være vitne til at andre får strømstøt og faller om. Kjøttbransjens film om sauehold viser en slaktelinje for "småfe"; her drives dyrene opp en metallrampe til samlebåndet hvor de døde dyrene henger opp ned med blodet rennende ut av halsen. På toppen av rampen står et menneske og setter elektroder rundt hodet på det fremste dyret, mens det kan se de døde dyrene som henger foran seg. Dyrene bak i linjen kan også se hvordan en og en dør rett foran dem.40

For dyr med sterke sosiale relasjoner og evne til empati – som geitene er41– er dette en svært lidelsesfull slutt på livet.

  1. "Kjøttets tilstand 2021". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2021 (PDF)
  2. "Årsrapport 2017". Tine.no. 2018 (PDF)
  3. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  4. "Sluttrapport friskere geiter 2001-2015". Helsetjenesten for geit/Tine. 2015
  5. "Kjøttets tilstand 2021". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2021
  6. "Geiteboka". Asheim et al. Fagbokforlaget. 2002
  7. "Killing, velkommen til gards". Bondevennen.no. 27.06.17
  8. "Facts About Goats". Livescience.com. 21.11.15
  9. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  10. "Avliving av sau og geit på gården". Avlivingsbrosjyre fra Animalia. Animalia.no. 2016 (PDF)
  11. "Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet". Norsk sau og geit. Nsg.no. 2001 (PDF)
  12. "Slås i hjel rett etter fødselen". Nrk.no. 25.01.17
  13. "Killing, velkommen til gards". Bondevennen.no. 27.06.17
  14. "Godt kjeoppdrett!". Norsk Sau og geit. Nsg.no. 2011
  15. "Killing, velkommen til gards". Bondevennen.no. 27.06.17
  16. Forskrift om velferd for småfe. FOR-2005-02-18-160
  17. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
  18. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  19. "Sluttrapport friskere geiter 2001-2015". Helsetjenesten for geit/Tine. 2015
  20. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
  21. Forskrift om velferd for småfe. FOR-2005-02-18-160
  22. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  23. "Noras HUS bedre bygninger for geit". Johnsen & Dahle. Landbruk Nord. 2009
  24. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
  25. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  26. "Housing of Norwegian goat herds and associations with milk yield and milk quality". Simensen et al. Acta Agriculturae Scandinavica, Section A — Animal Science. 2010
  27. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
  28. "The importance of social behaviour for goat welfare in livestock farming". Miranda de-la-Lama et al. Small Ruminant Research. Vol 90. Issue 1-3. 2010
  29. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  30. "Dyrevernsmessige konsekvenser ved avhorning og kastrering av kalv og kje". Arnemo et al. Utredning på anmodning fra Vitenskapskomiteen for Mattilsynet. 2007 (PDF)
  31. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  32. "Sluttrapport friskere geiter 2001-2015". Helsetjenesten for geit/Tine. 2015
  33. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  34. "Jurbetennelse smitter fra nesa". Forskning.no. 21.01.13
  35. "Mastitt hos geit. Foreløpige resultater fra en studie i 6 besetninger". Mørk et al. Husdtrforsøksmøtet. Umb.no. 2007 (PDF)
  36. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  37. Forskrift om næringsmessig transport av dyr. FOR-2012-02-08-139
  38. Forskrift om avliving av dyr. FOR-2013-01-13-60
  39. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  40. "Lammeproduksjon i Norge". AnimaliaVideo. Youtube.com. 10.12.14
  41. "Goats distinguish between positive and negative emotion-linked vocalisations". Baciadonna. Frontiers in Zoology. Vol 16. Article no 25. 2019
Hovedfoto: Eirik Anzjøn/ NOAH

Dyr i landbruk

Fakta