And og gås i kjøttindustri

Oppdatert 05.09.2024

Det er ingen regler for hold av ender og gjess i kjøttproduksjon i Norge. Disse sosiale svømme- og trekkfuglene frarøves bevegelsesfrihet, mulighet til å fly, svømme og knytte normale sosiale bånd til andre fugler.

Innhold

120-200 000 ender tas livet av årlig for kjøttproduksjon.1 Et mindre antall gjess oppdrettes også og slaktes for kjøtt – ca. 1500-2000 i året.2 Ender slaktes når de er bare 7 uker gamle3, mens gjess slaktes ved 15-16 uker.4 I naturen vil ungene av andefugler være sammen med foreldrene til de slutter seg til vinterflokkene ut på høsten, og vil i mange tilfeller fortsette å ha en livslang relasjon til foreldrene. Både ender og gjess kan bli over 20 år – noen gjess blir hele 100 år.5

Enders og gjess liv i industrien

Det er ingen regler for hvordan ender eller gjess skal holdes – kun generelle regler fra dyrevelferdsloven og produksjonsdyrforskriften. Dermed er det ingen krav til maksimal tetthet, eller krav til artsspesifikke behov som for eksempel vann å svømme i. Det er heller ingen konsesjonsgrense.6 Begge artene er sosiale dyr som former livslange par – og hvor nettopp parforholdet og sosial tilknytning til familie er emosjonelt viktig for fuglene. I kommersiell produksjon får ikke fuglene anledning til å knytte slike bånd, eller beholde en make – deres sosiale struktur er brutt ned.7 De holdes hunner og hanner tett i tett for mest mulig paring (for avlsdyrene), og normale sosiale bånd får ikke mulighet til å formes.8

Ungenes tilknytning til foreldrene (begge hos gås, og moren hos ender) blir også neglisjert – eggene ruges ut i maskiner, og ungene piper kontinuerlig på en mor som ikke finnes. Andunge klekkes i plastkasser i rugeskap hvor ungene står tett i tett. De behandles røft og unger som er svake eller skadde gasses i hjel med CO2. Rett etter at ungene er klekket kjøres de ut til oppdretts-farmene - 80 fugleunger i hver plastkasse.9

Det er ingen regler for hvordan ender eller gjess skal holdes – kun generelle regler fra dyrevelferdsloven og produksjonsdyrforskriften. Dermed er det ingen krav til maksimal tetthet, eller krav til artsspesifikke behov som for eksempel vann å svømme i.

Gåsungene klekkes også på klekkeri eller hos produsenten på gården. De første leveukene holdes gåsungene innendørs da de er svært sårbare, og vokser opp uten moren som de naturlig er svært knyttet til i det fri.10 I Norge produserer det få gjess (opp til 2000 i året). Det er lite informasjon om hvordan gjess holdes, men i følge Stortingsmeldingen for dyrehold og dyrevelferd er det vanlig at de holdes i innhegninger utendørs, men uten tilgang til vann å svømme i. Det er ingen regler for hvor stor dyretetthet det kan være i innhegningene.11 Ungene tas livet av når de er ca. 15-16 uker gamle, og veier ca. 4 kg.12 En vill gås veier 3,5 kg som voksen, men gjess i industrien blir tyngre.13 Gjess som også holdes for eggproduksjon og avl holdes gjerne i 3-7 år før de slaktes.

Det produseres og slaktes langt flere ender årlig – oppmot 200 000 visse år. Ender holdes innendørs, får ikke mulighet til å være ute og heller ikke mulighet til å svømme i vann.14 Stortingsmeldingen påpeker at: "Det er vanskelig å sikre den hygieniske kvaliteten og å unngå vannsøl som resulterer i et fuktig strø (hvis fuglene får tilgang til svømmevann). Et oppdrett uten adgang til svømmevann fratar endene deres viktigste naturlige element." Andenæringen internasjonalt er imot regler for svømmevann, da de "ser det som unødig og upraktisk og enhver lovgivning som vil kreve dette vil bety betydelige merkostnader for industrien".15 Dyreholdet ligner broileroppdrett, men istedenfor sagflis på gulvet, brukes halm.16

Det kan være tusenvis av ender i samme produksjonshall – og det er ingen regler for hvor mange. Noen leverer over 40 000 ender til slakt i året.17 Det er ingen krav i Norge om naturlig lys – og mens noen produsenter har tilgang til naturlig lys18, har andre ikke naturlig lys.19 Fuglene som oppdrettes for slakt kan stå veldig tett og det er ikke noen krav til maksimal tetthet. Anbefalt dyretetthet fra bransjen selv er 4-5 ender per kvadratmeter.20 Endene slaktes når de er ca. 6-7 uker gamle, og veier 2,4 kg.21

Andenæringen internasjonalt er imot regler for svømmevann, da de "ser det som unødig og upraktisk og enhver lovgivning som vil kreve dette vil bety betydelige merkostnader for industrien".

Såkalt "foreldredyr", som produserer egg til utruging for de ulike produksjonene, lever i egne anlegg – disse blir importert som daggamle kyllinger. Årlig importeres 30 000 slike kyllinger til eggproduksjon (fra Tyskland, Nederland og Danmark), slaktekyllingproduksjon (Sverige og Frankrike), kalkunproduksjon (UK) og andeproduksjon (UK).22

Dyretetthet for anleggende hvor foreldredyr holdes er i følge næringen selv 2 dyr per m2.23 Med lysmanipulering og avl har man fått endene til å legge flere egg enn det som er naturlig, men produksjonen faller raskt på grunn av endenes "nervøse tendenser".24 Totalt legger hunnendene som er foreldredyr, ca 296 egg fra 25. til 76. uke.25

Fysiske lidelser

Det finnes ingen oversikt eller statistikk over sykdommer eller produksjonslidelser verken for ender eller gjess i Norge. Det finnes heller ikke noen undersøkelser på adferdsproblemer.26 I Storbritannia – hvor norske oppdrettere kjøper foreldredyr, og hvor produksjonsforholdene er like som i Norge – har man registrert en dødelighet på 5 % hos andunger som fôres opp kommersielt til slakt.27 En norsk andeoppdretter uttalte til media at: "i dyreverden er det ikke lurt å være syk, da blir man hakket i hjel."28 Siden ender i det fri normalt ikke hakker hverandre i hjel, men tvert imot passer på partneren hvis hun/han er syk, skadd eller til og med død29, kan uttalelsen tyde på at det kan forekomme adferdsfortyrrelser blant fugleungene. Men det er ingen undersøkelser på dette. Andeoppdrettere i Norge uttaler også at siden "paringsaktiviteten er høy, kan noen ender få problemer med beinhelsa".30 Å trenge mange kjønnsmodne hanner og hunner sammen under unaturlige forhold bryter opp den normale sosiale strukturen, og fører tydeligvis til adferd som kan være skadende. I hvor stor grad endene brekker bein, får leddproblemer el.l. føres det ingen oversikt over. Men Stortingsmeldingen om dyrevelferd og dyrehold slår fast at noen raser av ender er så tunge at de ikke lenger er i stand til å fly.31

Fugler blir generelt ikke behandlet individuelt for sykdom – som bransjen selv uttrykker det: "Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr."32 Mens avlsdyrene trolig ofte avlives ved skade, er situasjonen for slaktefuglene trolig som for broilerkyllinger: De dør i produksjon. I systemer hvor tusenvis av dyr holdes sammen i et rom – slik som de vanligste systemene i Norge - er det vanskelig å oppdage et sykt dyr i mengden av fugler.33

Avliving

Det er ingen informasjon om eller regler for hvordan ender og gjess skal fanges inn og "plukkes" til slakt. Mens det for hønsefugler er vanlig å fange fuglene i beina, er det for andefugler vanlig å fange dem etter halsen.34 Det anbefales ikke at man bærer dem bare etter halsen, men hvordan bæringen foregår i praksis er det ingen oversikt over. Ender og gjess puttes i kasser for å transporteres til slakteriet.35 Fugler generelt kan transporteres i 12 timer uten mat og vann. I den gamle forskriften var dette også maksimumstid for transport.36 Men i den nye forskriften eller EU-forordningen den bygger på, er det ikke nedfelt noen øvre grense for transport for "fjørfe".37 Tid til lasting og lossing er ikke medregnet i transporttiden, hvilket i praksis betyr at det er tillatt å la fugler være uten vann og mat i 18 timer.38

Det er ingen informasjon om eller regler for hvordan ender og gjess skal fanges inn og "plukkes" til slakt. Mens det for hønsefugler er vanlig å fange fuglene i beina, er det for andefugler vanlig å fange dem etter halsen.

59 % av endene slaktes etter "bedøving" med elektrisk strøm i vannbad, 36 % etter "bedøving" med manuelt påsett av elektroder på hodet. De resterende 5 % ble "bedøvet" med CO2-gass i transportcontainerne – dette brukes også for nyklekte andunger som ikke anses friske nok til oppdrett. Det ene slakteriet som slakter gjess i Norge, bruker påsett av strøm-elektroder på hodet.39 Forskere som har gjort forsøk på CO2-konsentrasjoner fra 30 % og oppover, rapporterte at fuglene viste ubehag og pustevansker/panikk (risting på hodet, tunge åndedrag).40 Humane Slaughter Association – en under-organisasjon av forskningsinstituttet Universities Federation for Animal Welfare – beskriver CO2 for fugler som "etsende, gir følelse av å ikke få pust"41, og "anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25 %".42 Guelph Universitet publiserte i 2019 en artikkel som viste at CO2 med konsentrasjoner fra om med 25 % utløste adferd som viser sterkt ubehag – "hoderisting og pusting med åpen munn skjedde ved alle CO2-konsentrasjoner i testen, og lave konsentrasjoner forårsaket unngåelsesadferd hos fugler i adferdstester."43 I Norge er konsentrasjonene ved CO2-avliving av fugler først over 25 %, deretter over 40 %.44

Ved elektrisk bedøvning i vannbad, henges fuglene levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals – før kroppen går inn i ribbemaskinen. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker at opphenging av fuglene etter beina kan gi dyrene smerte. Fuglene prøver å komme seg unna, får panikk og kan prøve å løfte hodet slik at de unngår vannbadet – og de kan også "unngå den roterende kniven og havne levende i ribbemaskinen".45 Men uansett om alt "går etter boka" og de panikkslagne fuglene er for utslitte til å unngå det elektriske vannet, dør de i redsel og smerte. Kjøttbransjen selv beskriver elektrisk vannbad som "metoden vurderes som problematisk for fuglene", og CO2-gassing som "ikke ideelt".46

Det er lite informasjon fra bransjen eller myndigheter om hvordan "elektrisk hodepåsett" (elektroder rundt hodet) fungerer. FNs Food an Agricultural Organisation opplyser imidlertid at manuelt påsatte elektroder settes over gåsas øyne, og at man for å holde fuglen fast, gjerne plasserer den opp ned i en "slaktetrakt" hvor den ikke kan røre vingene og hodet stikker ut i enden.47

59 % av endene slaktes etter "bedøving" med elektrisk strøm i vannbad, 36 % etter "bedøving" med (...)elektroder på hodet. De resterende 5 % ble "bedøvet" med CO2-gass i transportcontainerne – dette brukes også for nyklekte andunger som ikke anses friske nok til oppdrett.

Ved avliving av enkeltdyr i produksjon, er det tillatt å slå dyret i hodet for "bedøvelse". For fugler opp til 5 kg skriver bransjeorganisasjonen Animalia48: "du bedøver enten ved å bruke et slagredskap (tang, fiskehammer, e.l.) eller ved å holde rundt dyret i ryggleie for så å slå fuglens bakhode kontant mot en hard kant." For fugler over 5 kg skriver bransjen at det "egentlig" ikke er lov å bedøve med slag, men at man for syke eller skadde dyr likevel kan "velge" å påberope seg nødavliving, og derfor slå. Det stilles ikke noen spesifikke krav til metoder ved nødavliving – og dermed er det i praksis ingen reelle krav til avliving av fugler siden grunn for avliving av enkeltdyr i produksjon så godt som alltid er at dyrene er syke eller skadde. For fugler under 5 kg er det også tillatt at selve avlivingen er slag – altså at de bare slås i hjel, men det "anbefales ikke". Ellers er det også lov å ta livet av dyr ved manuell nakkeknekk på fugler opp til 3 kg – man drar av halsen til dyret eller "alternativt kan "Rotasjonsmetoden" brukes, hvor du holder i hodet og svinger fuglen raskt og kontant rundt i en sirkelbevegelse til halsvirvlene nær hodet er skilt". For fugler over 3 kg skal man bruke en maskin eller en tang til å knekke nakken. Det er tillatt å halshugge alle fugler i produksjon, og det er det som benyttes mest for enkelt-fugler over 5 kg – bransjen skriver at "avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere på det". Men det er ingen regler som krever dette.

Ande- og gåselever-produksjon

"Foie gras" er fransk og betyr "fettlever". På norsk omtaler vi gjerne produktet som gåselever. Navnet kommer av at det tradisjonelt ble brukt gjess i produksjonen, mens det i dag har blitt mer vanlig å bruke ender. De aller fleste fuglene som brukes til slik produksjon oppdrettes i Frankrike.49 I foie gras-produksjonen blir ender og gjess tvangsfôret. Dette påfører dyrene store lidelser, og metoden er forbudt etter dyrevelferdsloven. Det er imidlertid fortsatt lov til å drive import og salg av foie gras i Norge.

Signer NOAHs underskriftskampanje mot import av foie gras her.

Ender og gjess blir klekket i klekkerier. Når det gjelder ender, er det bare hannene som blir brukt til produksjon av foie gras. Hunnene brukes ikke da leveren deres er for full av blodårer, og de blir isteden kvernet levende rett etter klekking. Dyrene som brukes i foie gras-produksjon lever vanligvis i tolv uker. I ukene før tvangsfôringen går fuglene normalt innendørs i haller.50 Under selve tvangsfôringen er det vanligste er at endene holdes i trange bur. Frankrike har fått dispensasjon fra EU til å drive slik produksjon.51

I foie gras-produksjonen blir ender og gjess tvangsfôret. Dette påfører dyrene store lidelser, og metoden er forbudt etter dyrevelferdsloven. Det er imidlertid fortsatt lov til å drive import og salg av foie gras i Norge.

De første leveukene blir dyrene gitt unormalt store mengder med fôr slik at spiserøret skal utvide seg og være forberedt til den påfølgende tvangsfôringen.52 De resterende 17-30 dagene av deres liv blir de tvangsfôret for at leveren skal kunne vokse seg ti ganger så stor som er naturlig for dem. Selve tvangsfôringen foregår ved at rundt 450 gram fôr presses ned i dyrenes spiserør to til tre ganger daglig.53 Dette blir gjort med en 30 cm lang slange som blir skjøvet ned i dyrets hals. Ved hjelp av en maskinell skrue eller motorisert lufttrykkspumpe blir spiserøret presset så fullt som mulig med en fettrik maisgrøt.54 Noen steder foregår fôringen i mørket for at dyrene skal bevege seg minst mulig.55 Veterinærmedisinske funn viser at leveren til tvangsfôrede ender har en høy grad av fettansamling rundt blodårene, og store sprekkdannelser i det porøse levervevet.56

Levercellene mangler også vanlige fettlegemer (vakuoler). På denne måten oppnås det et fettinnhold i leveren på opp til 56 %, mot det normale som ville vært 7 %. Tvangsfôringen fører gjerne til at dyrene får nedsatt leverfunksjon, diaré, vanskeligheter med å regulere kroppstemperaturen, tap av matlyst, sløvhet, oppblåst mage, pustevansker osv. Sterkt redusert leverfunksjon kan påvirke sentralnervesystemet, noe som kan føre til anfall, tap av balanse og muskelskjelvinger.57 Noen dyr dør av aspirasjonslungebetennelse som følge av at fôr kommer inn i lungene til dyret eller at de kveles av sitt eget spy. Det følger av en rapport fra "Eus Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare" at fugler som er tvangsfôret for foie gras har en dødlighetsrate på opp mot 10-20 ganger så høy som fugler som ikke blir tvangsfôret.58 En artikkel fra 2013 fra The Canadian Veterinary Journal, som er en samlestudie av ulike undersøkelser på foie gras produksjon, konkluderer slik: "The practice of force-feeding, the resultant adverse effects on liver function and bird health along with restrictive housing are unacceptable to the veterinary profession."59

  1. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018 (PDF)
  2. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003. / "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  3. "And tilbake på norsk middagsbord". Journalen.oslomet.no. 23.01.18
  4. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  5. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  6. "Fra hesteoppdrett til andeproduksjon i Vestfold". Nationen.no. 29.04.16
  7. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  8. "Gårdsand Rugeeggproduksjon på Kirkevold gård". Fagbladet Fjørfe. Nr 8/2018. Nfl.no, per 2018
  9. "And tilbake på norsk middagsbord". Journalen.oslomet.no. 23.01.18
  10. Smaalensgås fra Østfold sin nettside. Smaalensgas.no, per 2024
  11. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  12. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  13. "Farm Animal Behaviour, 2nd Edition". Ekesbo & Gunnarson. CABI Publishing. 2018
  14. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  15. "An Overview of the UK Duck Industry AHVLA 110 AHW R9". Newton. ADAS. November 2012
  16. "An Overview of the UK Duck Industry AHVLA 110 AHW R9". Newton. ADAS. November 2012
  17. "Fra hesteoppdrett til andeproduksjon i Vestfold". Nationen.no. 29.04.16
  18. "Fra hesteoppdrett til andeproduksjon i Vestfold". Nationen.no. 29.04.16
  19. "Andeopprett i Andebu". Bilder av oymano. Flickr.com. 02.08.06. / "And tilbake på norsk middagsbord". Journalen.oslomet.no. 23.01.18
  20. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  21. "Gårdsand Rugeeggproduksjon på Kirkevold gård". Fagbladet Fjørfe. Nr 8/2018. Nfl.no, per 2018. / "And tilbake på norsk middagsbord". Journalen.oslomet.no. 23.01.18 
  22. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  23. "Gårdsand Rugeeggproduksjon på Kirkevold gård". Fagbladet Fjørfe. Nr 8/2018. Nfl.no, per 2018
  24. "Duck egg production, lighting and incubation". NSW Government. Dpi.nsw.gov.au, per 2024
  25. "Gårdsand Rugeeggproduksjon på Kirkevold gård". Fagbladet Fjørfe. Nr 8/2018. Nfl.no, per 2018
  26. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  27. "An Overview of the UK Duck Industry AHVLA 110 AHW R9". Newton. ADAS. November 2012
  28. "And tilbake på norsk middagsbord". Journalen.oslomet.no. 23.01.18
  29. "How animals grieve". King. University of Chicago Press. 2013
  30. "Gårdsand Rugeeggproduksjon på Kirkevold gård". Fagbladet Fjørfe. Nr 8/2018. Nfl.no, per 2018
  31. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  32. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  33. "Domestic Animal Behaviour and Welfare". Broom & Fraser. CABI Publishing. 2015
  34. "An Overview of the UK Duck Industry AHVLA 110 AHW R9". Newton. ADAS. November 2012
  35. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  36. Forskrift om transport av levende dyr. FOR-2001-04-02-384
  37. "RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1/2005". EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. 2008 (PDF). / Forskrift om næringsmessig transport av dyr. FOR-2012-02-08-139
  38. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  39. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  40. "Reactions of laying hens and broilers to different gases used for stunning poultry". Webster & Fletcher. Poultry Science. 2001
  41. "Gas Killing of Chickens and Turkeys". Humane Slaughter Association. Hsa.org.uk. 2005 (PDF)
  42. "Gas Killing of Chicks in Hatcheries". Humane Slaughter Association. Hsa.org.uk. 2006
  43. "Assessment of Methods for On-Farm Euthanasia of Layer Chickens". Bandara. University of Guelph. 2019
  44. "Avliving av fjørfe". Avlivingsbrosjyre fra Animalia. Animalia.no, per 2014
  45. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruksdepartementet. 2003
  46. "Kjøttets tilstand 2018". Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Animalia.no. 2018
  47. "Chapter 13. Killing and processing" in "Goose production". FAO animal production and health paper. Buckland et al. 2002
  48. "Avliving av fjørfe". Avlivingsbrosjyre fra Animalia. Animalia.no, per 2014
  49. "Welfare Implications of Foie Gras Production". Literature review. American Veterinary Medical Association. Avma.org. 07.05.14
  50. "Cage Free Duck Foie Gras - Why Cage Free". Hudson Valley Foie Gras. Hudsonvalleyfoiegras.com, per 2024
  51. "Humane cages for foie gras ducks". Connexionfrance.com. 17.02.17. / Letter from European Commission Directorate-general for health and consumers SANCO/G to the French authorities (Compliance with community law in relation to the housing of ducks reared for foie gras). 2011.
  52. "Welfare Aspects of the Production of Foie Gras in Ducks and Geese". Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare (SCAHAW). Adopted 16 December 1998 (PDF)
  53. "Welfare Implications of Foie Gras Production". Literature review. American Veterinary Medical Association. Avma.org. 07.05.14
  54. "Welfare Aspects of the Production of Foie Gras in Ducks and Geese". Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare (SCAHAW). Adopted 16 December 1998
  55. "Foie gras". Compassion in World Farming Factsheet. Ciwf.org.uk. 2008
  56. "Welfare Aspects of the Production of Foie Gras in Ducks and Geese". Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare (SCAHAW). Adopted 16 December 1998
  57. "Fatty Liver (Hepatic Lipidosis) in Birds". PetCoach. petcoach.co, per 2024
  58. "Welfare Aspects of the Production of Foie Gras in Ducks and Geese". Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare (SCAHAW). Adopted 16 December 1998
  59. "The animal health and welfare consequences of foie gras production". Skippon. The Canadian Veterinary Journal. 2013
Hovedfoto: iStock

Dyr i landbruk

Fakta