Kalkun i kjøttindustri

Kalkuner som brukes i kjøttproduksjon er avlet til å bli så store at de ikke kan utføre grunnleggende naturlig adferd, og utvikler sykdommer og skader. Fugleungene får aldri får oppleve en fuglemors omsorg, puste frisk luft eller sette føttene i gress. 

Årlig slaktes ca. 1,1 millioner kalkuner i Norge.1 I naturen forblir hannkyllingene med moren i et halvt år, mens hunnkyllingene er sammen med henne i opp til et år.2 Kalkuner i det fri kan leve til de er 10 år gamle.3

Kalkunens første dager

Kalkunkyllinger kjøpes inn daggamle fra klekkerier.4 Eggene ruges i rugemaskiner hvor de ligger tett i tett i gitter-kasser av plast i et hyllesystem. Så fort kalkunkyllingene har klekket blir de kjønnssortert – på samme vis som kyllinger i eggindustrien. Kassene med de levende kyllingene transporteres til et samlebånd, kyllingene håndteres som om de var ting, og bein og vinger kan sette seg fast i sprekkene i kassenes gitter. De helles ut på et samlebånd kassevis, og spesialtrente kylling-sorterere håndterer dem svært raskt og kaster hunnkyllinger til ett bånd, og hannkyllinger til et annet.5 6 De pakkes deretter i kasser og sendes til farmene som driver oppdrett av kalkuner til slakt. Det er lov å transportere kyllinger som er under 2 døgn gamle uten mat og vann i 24 timer7

"Kalkunkyllinger i industrien har (...) svake bein og store mager, og det er vanskelig for dem å rette seg opp. De faller på rygg, padler med beina i været og skriker i panikk – og dør om ingen snur på dem."

Kalkunkyllingene er utsatt for en rekke problemer allerede som små. Fra naturens side er de helt avhengige av moren – også for å lære å spise og drikke. Selv om de fleste kyllingene ser på hverandre og lærer seg dette selv fort nok til å overleve, vil noen også risikere å dø fordi de ikke har en mor tilstede som kan oppmuntre dem til å spise.8 Den første tiden må sagflisen på gulvet i kalkunbygningen være «jevnt», for å redusere risikoen for «flipover» - at kyllingene faller på ryggen og dør. Vitenskapskomiteen skriver at «flipover» forårsakes av ujevnt underlag. 9 Men ville kalkunkyllinger passes på av moren i reiret den første dagen, og klarer deretter utmerket å bevege seg på variert skogsunderlag. Kalkunkyllinger i industrien har imidlertid svake bein og store mager, og det er vanskelig for dem å rette seg opp. De faller på rygg, padler med beina i været og skriker i panikk – og dør om ingen snur på dem. Noen kyllinger viser også nevrologiske balanseforstyrrelser og faller gjentatte ganger.10

Kalkunens liv i industrien

Kalkuner lever tusenvis tett i tett i samme låvebygning, uten frisk luft eller naturlig lys, på samme vis som broilerkyllinger. Det er bare sagflis på gulvet – og dette blir raskt blandet med urin, avføring og matrester; og består mot slutten av perioden fremst av fuglenes ekskrementer.11 Hannene og hunnene holdes atskilt med lave bingevegger, men i samme rom. En typisk norsk kalkunfarm har 13 500 fugler i samme rom, og produserer 30 000 dyr i året.12 Men siden konsesjonsgrensen er 60 000 i året, er ingen som hindrer produsenten i å ha 27 000 fugler i samme rom.13 Kalkunene blir enda tyngre og lever lengre med sine unaturlige kropper enn det de fleste broilere gjør. Vitenskapskomiteen uttaler at "kalkunproduksjon i Norge under dagens regelverk gjør det vanskelig å tilfredsstille alle fysiologiske og adferdsmessige behov hos kalkuner."14 Mattilsynet har uttalt: "våre inspektører melder om store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer, til tross for at produsentene i stor grad overholder gjeldende særlige krav for denne arten."15

Kravene for arten er imidlertid meget sparsomme. Eneste kravet er til dyretetthet, «kapasitet for luftskifte» og at produsenter må registrere tråputeskader og ha en «veterinæravtale» (dette utgjør «Dyrevelferdsprogrammet»).16

"Våre inspektører melder om store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer, til tross for at produsentene i stor grad overholder gjeldende særlige krav for denne arten."
- Mattilsynet

Det er lov til å ha 38 kilo kalkuner per kvadratmeter når fuglene er under 7 kg, og 44 kilo per kvadratmeter når de er over 7 kg.17 Dette betyr 5-6 fugler per m2 når fuglene er ca. 7 kg. Hunnene tas livet av når de har en levendevekt på nettopp 7 kilo, mens hannene tas livet av når de er oppe i 16 kilo levendevekt.18 19

På grunn av den abnorme vekten er kalkunene rent fysisk ute av stand til å utføre mye av sin naturlige adferd: Ville kalkuner flyr bra og bruker vingene bl.a. for å komme seg unna farer, men industri-kalkuner klarer ikke å fly. De prøver likevel når de blir redde, og det fører til frustrasjon og panikk når de merker at de ikke kan komme seg unna. De er heller ikke i stand til å pare seg naturlig, og blir derfor inseminert i industrien.20 Det er også flere typer naturlig adferd som kalkunene ikke har mulighet til å utføre på grunn av kombinasjonen av uegnet miljø og uegnet fysiologi, og som man derfor ikke ser hos kalkuner i industri. Kalkuner – som alle hønsefugler – undersøker omgivelsene og leter etter mat på en bestemt måte, hvor graving og skraping i jorda med føttene er viktig. Ville kalkuner kan bruke 50% av dagen på dette. Om man heller korn i strøet, kan man se bruddstykker av adferden hos kalkuner i industrien, men omtrent aldri slik de gjør det i naturen. Men hvis kalkunene får tilgang til natur, kan man likevel se at de utfører sin naturlige adferd.21 Den naturlige adferden blir undertrykt fordi miljøet de lever i er feil – men trolig også pga vekten.

"De foredlete tamkalkunene er meget større enn sitt ville opphav, kan ikke pare seg naturlig (…) (pga tettheten) forhindres dyrenes mulighet for fri bevegelse og normal sosial atferd".
- Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd.

En annen viktig adferd som kalkuner i det fri bedriver hver dag som en viktig sosial aktivitet er sandbading.22 I industrien ser man sjelden at kalkuner strøbader – eller man ser bare avbrutte deler av adferden. Og de brukte heller ikke strøbad i forsøk.23 Men de samme kalkunene viser sterkt ønske om å sandbade så fort miljøet og sosiale forhold legges til rette for det.24 Dette viser at miljøet er så uegnet at det effektivt undertrykker en adferd som er svært viktig for fuglene. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd hevdet at kalkunene har ”mistet” rugelysten.25 Dette er imidlertid feil – til tross for at ingenting i avlskalkunenes miljø ligger til rette for å bygge rede eller ruge på egg, hender det at hunnene prøver å ruge og ”holder på eggene”. Siden eggene skal tas fra mødrene og puttes i inkubatorer, forhindrer man dette ved å sette kalkunene i trange binger uten mulighet til å ligge på rede.26 Videre er det viktig for fuglene å komme seg unna farer om natten, og de vagler seg derfor oppe i store trær. Det tar ikke lang tid før kalkuner i industrien lar være å bruke vaglepinner i forsøk. Det er ikke fordi de ikke lenger føler behov for det, men fordi de er for tunge til å klare det.27 ) I følge næringen selv trenger kalkunene av og til ”hjelp til å reise seg” hvis «de velter» - og dette er på et tidspunkt hvor de fortsatt bare er fugleunger.28

"Kalkuner har et vidt spekter av bevegelsesmønstre som de trenger å utføre – i industrien kan de stort sett bare stå, så vidt gå, og hakke i seg mat"

Man har plassert kalkunene i et miljø som – i følge Vitenskapskomiteen - ”fremstår svært fattig ut i fra dyrets perspektiv”29, kombinert med at man har avlet dem til en størrelse som hindrer dem i adferd som er viktig for dem. Som også Stortingsmedlingen påpeker ”forhindres dyrenes mulighet for fri bevegelse og normal sosial atferd".30

Vitenskapskomiteen har i sin risikovurdering fra 2016, kommet med omfattende kritikk av kalkunoppdrett: Fuglene har ”utilstrekkelig plass for å imøtekomme basale behov for bevegelse, hvile og søvn, og for å unngå konflikter”, ”dyretettheten er uegnet”, de har ”stimulifattig miljø uten noen berikelse”, og det er problemer med «lave temperaturer for unge kalkuner, dårlig kvalitet på fôr eller drikkevann, svikt i tilførselen av drikkevann». Kalkuner har et vidt spekter av bevegelsesmønstre som de trenger å utføre – i industrien kan de stort sett bare stå, så vidt gå, og hakke i seg mat.31 32 På grunn av den tunge vekten har industri-kalkunene en tendens til å ville ligge mye mer enn det som er naturlig – opp til 60% av dagen.33 Imidlertid blir de stadig forstyrret av andre fugler og får ikke hvile slik de har behov for, på grunn av tettheten.34

Det største problemet er i følge Vitenskapskomiteen, underlaget som fuglene lever på – strøet blir etter hvert erstattet av urin og avføring, og dette må fuglene stå og ligger i: «fuktig strø utgjør en høy risiko for kalkuners velferd, fordi dette medfører sår og skader på tråputer og på bryst. Slike hudskader er utbredt i norsk kalkunproduksjon.»35 Det er tillatt å holde kalkuner på spaltegulv av for eksempel metall eller plast – for at avføring skal forsvinne.36 Men dette er også ubehagelig for fuglene å stå på, og er «ikke anbefalt».

Et gulv dekket av avføring leder også til andre problemer. «Høye nivåer av støv, ammoniakk og andre skadelige gasser» er en fare for kalkunene, i følge Vitenskapskomiteen. Luftveissykdommer er hyppige, men før det har gått så langt er det svært ubehagelig for fuglene: Fugler er minst like følsomme for ammoniakk som mennesker, og det irriterer slimhinnene i hals, nese og øyne. Andre skadelige gasser oppstår også fra avføringen. Norske regler har ingen grenseverdier for de ulike skadelige gassene.37

"Det er fullstendig unaturlig for kalkuner å være stuet sammen tusenvis på trang plass. Fuglene har i det fri en komplisert sosial struktur hvor søskenflokker holder sammen for livet og er nært knyttet til hverandre(...)"

Et annet problem for fuglene er lysmanipulasjon – som reflekterer hele den uholdbare situasjonen de befinner seg i. Vitenskapskomiteen skriver at “uegnet belysning (inkludert naturlig lys) resulterer i fjærhakking og kannibalisme. Uegnet lys/mørke-syklus gir problemer med bevegelse.»38 Dette betyr i klartekst følgende: Det er fullstendig unaturlig for kalkuner å være stuet sammen tusenvis på trang plass. Fuglene har i det fri en komplisert sosial struktur hvor søskenflokker holder sammen for livet og er nært knyttet til hverandre, men hvor de også slår seg sammen med andre flokker og holder sammen i større grupper.39 Alle individer kjenner hverandre i disse flokkene. Innenfor familieflokken så vel som mellom familiene har fuglene ved hjelp av ritualiserte styrkemålinger med hverandre skapt et stabilt sosialt system som varer livet ut. Når ungfuglene måler seg mot hverandre påfører de hverandre sjelden skader og de kjemper aldri til døden – kampen avsluttes av at den ene trekker seg unna og vinneren faller til ro.40

Men med omgivelser som er så i strid med fuglenes behov som tilfellet er i industrien, reagerer de med stress, redsel og total kollaps i sosial adferd. De hakker på hverandre stereotypt og kan drepe hverandre med lysstyrker helt ned i 1 lux41– helt motsatt av den disiplinerte og milde oppførselen de har innenfor flokken i det fri. For å unngå stereotyp hakking, holdes fuglene konstant i halvmørke med lysstyrke langt under det kalkunene trenger når de er våkne – fra 1-5 lux.42 43 44 Om natten foretrekker kalkunene – naturlig nok - mørke. Men i kalkunoppdrett kan fuglene reagere med sterk redsel og klumpe seg sammen til mange dør av kvelning, dersom lyses skrus helt av – derfor har noen lys med 1 lux på hele tiden.45 Dyrenes adferd vitner om at de er konstant stresset, redde og forvirrede i det miljøet industrien tilbyr dem. Panikkreaksjoner og skadelig hakking regnes som de viktigste atferdsproblemene.46

Avlskalkunens liv i industrien

Såkalt «foreldredyr», som produserer egg til utruging for de ulike produksjonene, lever i egne anlegg – disse blir importert som daggamle kyllinger. Årlig importeres 30 000 slike kyllinger til eggproduksjon (fra Tyskland, Nederland og Danmark), slaktekyllingproduksjon (Sverige og Frankrike), kalkunproduksjon (UK) og andeproduksjon (UK).47 For de voksne avlskalkunene er arealkravet 4 hunner per m2, og to hanner per m2. Hunnene blir ca. 10 kilo48, og hannene kan bli over 22 kilo i følge bransjen selv.49

Avlskalkunene har de samme problemene som fugleungene som avles til slakt – med de lever lenger i det dårlige miljøet og blir tyngre. I tillegg utsettes de for en annen form for håndtering siden fuglene ikke kan pare seg naturlig på grunn av vekten: Kunstig sædtapping og inseminering.

"Dyrenes adferd vitner om at de er konstant stresset, redde og forvirrede i det miljøet industrien tilbyr dem. Panikkreaksjoner og skadelig hakking regnes som de viktigste atferdsproblemene."

Kunstig inseminering av hunnkalkunene foregår ved at hver hunnfugl først fanges inn -–  noe som skaper stress. Det hender at kalkunen «må dras» bortover gulvet for å transporteres. Ved inseminasjonsstedet holdes fuglen fast – med eller uten en mekanisk «holder» som låser beina hennes. Fuglen kjemper for å komme løs og kan skade seg. Så presses buken hennes slik at kjønnsåpningen blottlegges, og det stikkes et plastrør i den. Dette fører til smerte, ulike grader av skader på slimhinnen og blødninger. Hunnkalkunene utsettes for dette en gang i uken (to ganger i uken i begynnelsen) i hele eggproduksjonsperioden som varer i 24 uker. I naturlig tilstand parer hunnkalkunen seg bare noen få ganger på våren – og gjør det selvsagt etter eget ønske. Den kontinuerlige påtvungne inseminasjonen vil være en stor belastning og direkte vondt for fuglene.50

Hannkalkunene blir også fanget inn ukentlig, eventuelt dratt til ”sædtappings”-plassen, og blir holdt fast med makt – eller ved hjelp av maskin. Sædtapping foregår ved manipulasjon av hannens kjønnsåpning, og skaper friksjon mot slimhinnen slik at også denne prosessen fører til blødninger. Studier viste at slimhinnen ble normal igjen etter 3 dager. Åpenbart er dette også smertefullt for hannfuglen.51 Siden fuglers kjønnsåpning også er utførselssted for både urin og avføring (”kloakken”), fastes fuglene 6 timer før prosedyren både for hunn og hann. Dette påfører fuglene stress, og kan føre til slossing når de får tilgang til mat igjen.52

Fysiske lidelser

Norske kalkuner kjøpes fra Aviagen, det samme firmaet som leverer kalkuner til resten av Europa – og helseproblemene de har er i stor grad felles. I Norge brukes to raser – «BUT10» og «Nicholas 300».53 Voksenvekt på 10 kg for hunner og 20 kilo for hanner er dobbelt så tungt som det voksne ville kalkuner er.54 Kalkuner har lignende helseproblemer som slaktekyllinger – ulike lidelser som skyldes den hurtige veksten: Hjerte- og karsystemet, skjelettet og senene utvikles ikke i samsvar med kroppsstørrelsen.55 Dette fører til smerter i beina, halthet og sirkulasjonsforstyrrelser. 

Årlig dør ca. 5-6% av kalkunene – ca. 60 000 individer - mens de er i produksjon. I tillegg kasseres 3% på slakteriet pga sykdom og skade.56 I følge Mattilsynet er det særlig utbredt i kalkunindustrien med «sviskader på tråputer, fremtunge dyr med skader på brystet, samt problemer med luftkvalitet, strøkvalitet og manglende rutiner for å ivareta syke og skadde dyr». Mattilsynet mener «sviskader hos kalkun er et omfattende problem». Vitenskapskomiteen rapporterer at nesten 40 prosent av kalkuner hadde alvorlige skader på tråputer.57 Vitenskapskomiteen konkluderer i sin risikovurdering at «fuktig strø utgjør en høy risiko for kalkuners velferd, fordi dette medfører sår og skader på tråputer og på bryst. Slike hudskader er utbredt i norsk kalkunproduksjon».58

"Konsekvensene av adferdsproblemer som stereotyp fjærhakking og panikkreaksjoner, gir (...) fysiske lidelser. Fuglene får skader, og kan dø av å hakkes i hjel. De kan også bli klemt i hjel eller få store skader ved å bli tråkket ned av andre fugler ved panikkutbrudd."

Mattilsynet opplyser videre at næringen selv mener «de mest utbredte helseproblemene hos kalkun luftsekkproblemer (ulike stadier av betennelsestilstand i luftsekkene) og brystblemmer». Videre melder Mattilsynet at det er vanlig å se «halthet som følge av leddproblemer/skjevstillinger og tarmsykdommen nekrotiserende enteritt. Anslagsvis 1/5 av kalkunflokkene behandles med antibiotika mot denne sykdommen.» Konsekvensene av adferdsproblemer som stereotyp fjærhakking og panikkreaksjoner, gir nødvendigvis også fysiske lidelser. Fuglene får skader, og kan dø av å hakkes i hjel. De kan også bli klemt i hjel eller få store skader ved å bli tråkket ned av andre fugler ved panikkutbrudd.59

Kalkuner kan utvikle øyelidelser på grunn av den konstante svake belysningen de utsettes for.60 Retina-hinnen på øynene kan løsne, eller øyeeplet kan svulme opp – noe som fører til blindhet.61

Når dyr er syke skal de egentlig settes i egen binge for å kunne få ekstra tilsyn, men Vitenskapskomiteen mener at det å sette syke dyr i egen binge bidrar til mer lidelse fordi det trengs mer oppmerksomhet og oppfølging av de syke dyrene – noe som Vitenskapskomiteen tydeligvis ikke forventer at produsentene vil gjøre. Dessuten reagerer kalkuner svært dårlig på å bli isolert.62 Kalkuner blir ikke behandlet individuelt for sykdom – som branjsen selv uttrykker det: «Hos fjørfe er det lite grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser på levende dyr.»63 De dør i produksjon eller man oppdager sykdom ved slakting. I systemer hvor tusenvis av dyr holdes sammen i et rom, er det dessuten vanskelig å oppdage et sykt dyr i mengden av fugler.64

Avliving

På samme vis som for hønsefugler, er det vanlig at kalkuner bæres etter beina. Men forskriften krever at man i tillegg til å bære etter beina, skal gi «støtte under kroppen», og bære en kalkun av gangen.65 Levendevekt for kalkunene når de «plukkes», er 7- 20 kg. Kalkunene har ofte alvorlige beinlidelser66, så håndteringen kan være smertefull. Også kalkuner kan transporteres i 12 timer uten mat og vann. I den gamle forskriften var dette også maksimumstid for transport.67 Men i den nye forskriften eller EU-forordningen den bygger på, er det ikke nedfelt noen øvre grense for transport for «fjørfe».68 69 Tid til lasting og lossing er ikke medregnet i transporttiden, hvilket i praksis kan medføre at fuglene er uten vann og mat i 18 timer.70

"Ved elektrisk «bedøvning» i vannbad, henges fuglene levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals(..)"

Ca. 70 % av kalkunene tas livet av med CO2 i transportkontainerne på slakteriet, mens 30% utsettes for opphenging etter beina og elektrisk bedøving i vannbad.71 Forskere som har gjort forsøk på CO2-konsentrasjoner fra 30 % og oppover, rapporterte at fugler viste ubehag og pustevansker/panikk (risting på hodet, tunge åndedrag).72 Humane Slaughter Association – en under-organisasjon av forskningsinstituttet Universities Federation for Animal Welfare – beskriver CO2 for fugler som “etsende, gir følelse av å ikke få pust»73, og «anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25%».74 Guelph Universitet publiserte i 2019 en artikkel som viste at CO2 med konsentrasjoner fra om med 25% utløste adferd som viser sterkt ubehag – «hoderisting og pusting med åpen munn skjedde ved alle CO2-konsentrasjoner i testen, og lave konsentrasjoner forårsaket unngåelsesadferd hos fugler i adferdstester».75 Forskriften tillater at kalkuner avlives med «ren CO2», hvor man fyller en kontainer med kalkuner for så å gasse dem.76

Ved elektrisk «bedøvning» i vannbad, henges fuglene levende opp etter beina, i en bøyle fra et transportbånd. Båndet fører fuglene til et strømførende vannbad, slik at hodet kommer oppi vannbadet. Deretter går båndet forbi en roterende kniv som kutter fuglenes hals – før kroppen går inn i ribbemaskinen. Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd påpeker at opphenging av fugler etter beina gir dyrene smerte fordi de «har mange smertereseptorer på den skjellkledte delen av beina som settes fast i metallbøylen».77 Det er svært belastende for kalkuner å bli hengt opp – de er store fugler, og svært svake i beina. Fuglene kan prøve å komme seg unna, få panikk og bli urolige. Hvis de prøver å løfte hodet, unngår de vannbadet – og kan også «unngå den roterende kniven og havne levende i ribbemaskinen».78  Men uansett om alt «går etter boka» og de panikkslagne fuglene er for utslitte til å unngå det elektriske vannet, dør de i redsel og smerte.

"Forskriften tillater at kalkuner avlives med «ren CO2», hvor man fyller en kontainer med kalkuner for så å gasse dem. (...) (Forskere) beskriver CO2 for fugler som etsende, gir følelse av å ikke få pust, og anses å være svært ubehagelig for fugler i konsentrasjoner over 25%"

Kjøttbransjen selv beskriver elektrisk vannbad som «metoden vurderes som problematisk for fuglene», og CO2-gassing som «ikke ideelt».79 Det er også tillatt å bedøve kalkuner med «elektrisk hodepåsett» (elektroder rundt hodet), og det skjer med ca. 1%.80 Ved avliving av enkeltdyr i produksjon, er det tillatt å slå dyret i hodet for «bedøvelse». For fugler opp til 5 kg skriver bransjeorganisasjonen Animalia81: «du bedøver enten ved å bruke et slagredskap (tang, fiskehammer, e.l.) eller ved å holde rundt dyret i ryggleie for så å slå fuglens bakhode kontant mot en hard kant.» For fugler over 5 kg skriver bransjen at det «egentlig» ikke er lov å bedøve med slag, men at man for syke eller skadde dyr likevel kan «velge» å påberope seg nødavliving, og derfor slå.  Det stilles ikke noen spesifikke krav til metoder ved nødavliving. Dermed er det i praksis ingen reelle krav til avliving av fugler siden grunn for avliving av enkeltdyr i produksjon så godt som alltid er at dyrene er syke eller skadde. For fugler under 5 kg er det også tillatt at selve avlivingen er slag – altså at de bare slås i hjel, men det «anbefales ikke». Ellers er det også lov å ta livet av dyr ved manuell nakkeknekk på fugler opp til 3 kg – man drar av halsen til dyret eller «alternativt kan “Rotasjonsmetoden” brukes, hvor du holder i hodet og svinger fuglen raskt og kontant rundt i en sirkelbevegelse til halsvirvlene nær hodet er skilt». For fugler over 3 kg skal man bruke en maskin eller en tang til å knekke nakken.

Det er tillatt å halshugge alle fugler i produksjon, og det er det som benyttes mest for enkelt-fugler over 5 kg – bransjen skriver at «avliving ved halshugging bør utføres utenfor husdyrrommet siden andre dyr kan reagere på det». Men det er ingen regler som krever dette. Kalkuner blir også bedøvet med boltpistol, og siden de voksne fuglene er store og sterke, plasseres de ofte opp ned i en metall-trakt («slakte-trakt») for at de ikke skal kunne bevege seg, før de tas livet av.

Fugler som holdes som produksjonsdyr kan med andre ord behandles slik det faller seg praktisk, med lite hensyn til enkeltdyret – både med hensyn til hold, transport og avliving.

 

Kilder

  1. Animalia (2021), Kjøttets tilstand 2021, https://www.animalia.no/globalassets/kjottets-tilstand/kt21-web-endelig.pdf 
  2. https://animaldiversity.org/accounts/Meleagris_gallopavo/
  3. http://www.poultryhub.org/species/commercial-poultry/turkey/
  4. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 91
  5. https://www.tv2.no/a/8144425
  6. https://www.ostlendingen.no/solor/nyheter/nyheter/jobben-ingen-nordmenn-far-til/s/2-2.2757-1.7444019
  7. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-08-139
  8. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  9. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  10. https://foresthillfarmiowa.com/prevent-early-poult-flip-overs-epf-in-turkey-poults/; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10051028
  11. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  12. http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/kyllinghold/
  13. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/utvikling/husdyrkonsesjon; Email fra Mattilsynet til NOAH 05.08.2019
  14. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html
  15. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1d6/1498210595836/2ac5fda9ff.pdf
  16. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494
  17. Forskrift om hold av høns og kalkun § 36
  18. http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/kyllinghold/
  19. https://thepoultrysite.com/articles/calculating-carcass-yield-of-turkeys
  20. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  21. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  22. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  23. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  24. P. Hawkins et al, Joint Working Group on Refinement, “Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures”, in Laboratory Animals (2001) 35 (Suppl. 1)
  25. https://www.regjeringen.no/contentassets/c98830ebd968483082a2d042b9eb2a65/no/pdfs/stm200220030012000dddpdfs.pdf
  26. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  27. P. Hawkins et al, Joint Working Group on Refinement, “Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures”, in Laboratory Animals (2001) 35 (Suppl. 1)
  28. https://www.fiska.no/kunnskap/2019/februar/kalkuner-er-veldig-sosiale-dyr/
  29. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  30.   https://www.regjeringen.no/contentassets/c98830ebd968483082a2d042b9eb2a65/no/pdfs/stm200220030012000dddpdfs.pdf
  31.   https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  32. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html
  33. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  34. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  35. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html
  36. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  37. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  38. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  39. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  40. Ingvar Ekesbo og Stefan Gunnarson, “Farm Animal Behaviour, 2nd Edition”, 2018, CABI Publishing
  41. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  42. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  43. http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/kyllinghold/
  44. https://www.regjeringen.no/contentassets/c98830ebd968483082a2d042b9eb2a65/no/pdfs/stm200220030012000dddpdfs.pdf
  45. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  46. https://www.regjeringen.no/contentassets/c98830ebd968483082a2d042b9eb2a65/no/pdfs/stm200220030012000dddpdfs.pdf
  47. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  48. http://www.aviagenturkeys.com/uploads/2015/12/07/POBRB10_V3_BUT%2010_BreederGoals_UK.pdf
  49. http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/kyllinghold/
  50. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  51. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  52. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  53. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  54. http://www.poultryhub.org/species/commercial-poultry/turkey/
  55. St.meld. nr. 12 (2002-2003) s. 91
  56. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  57. https://vkm.no/vkm/omvkm/blogg/bloggen/bloggarkiv/harkalkunendetbra.5.603b4b3f15e844e40f642519.html
  58. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html
  59. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1d6/1498210595836/2ac5fda9ff.pdf
  60. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  61. P. Hawkins et al, Joint Working Group on Refinement, “Laboratory birds: Refinements in husbandry and procedures”, in Laboratory Animals (2001) 35 (Suppl. 1)
  62. https://vkm.no/download/18.2994e95b15cc54507161d1f6/1498210611586/Risk%20assessment%20on%20welfare%20in%20turkeys.pdf
  63. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  64. Donald Broom og Andrew Fraser (2015), «Domestic Animal Behaviour and Welfare», CABI Publishing
  65. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494
  66. https://vkm.no/vkm/omvkm/blogg/bloggen/bloggarkiv/harkalkunendetbra.5.603b4b3f15e844e40f642519.html
  67. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2001-04-02-384
  68. https://lovdata.no/static/NLX3/32005r0001.pdf, kap 5, p 2.1 a)
  69. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-02-08-139
  70. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  71. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  72. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11558925
  73. https://www.hsa.org.uk/downloads/technical-notes/TN12-gas-killing-of-chickens-and-turkeys.pdf
  74. https://www.hsa.org.uk/downloads/technical-notes/TN14-gas-killing-of-chicks-in-hatcheries.pdf
  75. https://atrium.lib.uoguelph.ca/xmlui/handle/10214/16244
  76. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60
  77. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  78. St.meld. nr. 12 (2002-2003)
  79. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  80. https://www.animalia.no/contentassets/ea773e1d55294823802670cac747a264/kjottets-tilstand-2018.pdf
  81. https://www.animalia.no/globalassets/fjorfe-og-egg-dokumenter/avlivingsbrosjyre.pdf
Hovedfoto: NOAH

Kalkuner

Dyr i landbruk

Fakta

FAKTA

  • Årlig slaktes ca. 1 millioner kalkuner i Norge.
  • Egg klekkes på klekkerier, og ungene pakkes i kasser for å transporteres til kalkunfarmer.
  • Kalkuner lever i tusentall, tett i tett i store låvebygninger, uten tilgang til naturlig lys eller frisk luft.
  • En typisk norsk kalkunfarm har 13 500 fugler i samme rom. Reglene åpner for å ha opp til 27 000 dyr.
  • Både den intensive avlen, og det uegnede miljøet gjør at kalkuner har liten mulighet til å utføre normal adferd, eller få oppfylt behov.